Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Faktaark

Fakta om metadon

Publisert Oppdatert


Metadon ligner morfin og har i cirka 40 år vært benyttet i rehabiliteringen av heroinmisbrukere. Metadonbehandling er en del av LAR – legemiddelassistert rehabilitering – og er i mange tilfeller livslang behandling.


Har du funnet en feil?

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er metadaton?

Metadon er et syntetisk stoff som ble produsert første gang i Tyskland under 2. verdenskrig, til behandling av sterke smerter. Metadon har liknende effekter som morfin, og brukes fortsatt enkelte steder til behandling av f. eks. kreftsmerter.

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

Metadon tas vanligvis gjennom munnen som tablett eller i væskeform. Ved legemiddelassistert rehabilitering – LAR - benytter man i Norge metadon utblandet i saft som drikkes fra små flasker, ofte under påsyn.

Virkninger på kroppen

Metadon tilhører gruppen opioider, og har lignende virkninger som morfin.

  • Metadon har en smertestillende og hostedempende effekt og kan føre til trøtthet. Etter inntak blir pupillene små, med treg eller ingen lysreaksjon.
  • Kvalme og oppkast, samt kløe i ansikt og hals kan forekomme, på samme måte som økt svettetendens. Forstoppelse er vanlig.
  • Inntak av en stor dose metadon kan medføre rus i form av  en følelse av velvære og døsighet. Når heroinmisbrukere bruker metadon, kan suget etter heroin avta
  • Metadon kan svekke pustesenteret i hjernen og medføre dødsfall, på samme måte som andre opioider. Risiko for død øker ved samtidig inntak av andre sentralt dempende stoffer som alkohol, sovemidler, beroligende midler og andre opioider

Utbredelse

Metadon påvises jevnlig ved overdosedødsfall, og i 2011 ble metadon regnet som det viktigste stoffet i nærmere 20 % av overdosedødsfallene i Norge (SIRUS). Ofte er metadon inntatt i kombinasjon med andre stoffer. Tidligere forskning har vist at kun en mindre andel av overdosedødsfallene som skyldes metadon gjelder personer som har et tilbud i de forskjellige LAR-tiltakene. Bakgrunnen kan være at metadon også misbrukes som rusmiddel og finnes på det illegale markedet, hovedsakelig grunnet videresalg av forskrevet metadon.

Risiko ved bruk under graviditet

Det er ikke vist at metadonbruk i svangerskapet har påført barnet misdannelser eller organskader, men forsøk på mennesker er naturlig nok svært vanskelige å gjennomføre i tilstrekkelig grad. Barn som er født av mødre som har brukt metadon over lang tid, vil få abstinenssymptomer etter fødsel, og barna trenger gjerne medikamentell behandling. Som alternativ til ukontrollert rusmisbruk hos moren eller tvungen avrusing, er imidlertid metadonbehandling svært aktuelt. I Norge pågår det en diskusjon om hva som er mest skadelig for fosteret - kontrollert metadonbruk hos mor eller forsøk på total avholdenhet.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye metadon du kan ha i blodet når du kjører bil. Hvor lenge metadon kan påvises i blodet vil variere fra person til person, og avhenger av dosen. Metadonkonsentrasjonen i blodet kan være over den faste grensen (straffbarhetsgrensen) i opptil flere dager etter inntak av en enkelt rusdose. Hvis politiet mistenker påvirket kjøring etter at du har tatt metadon som du har fått på resept, vil sakkyndige gjøre en individuell vurdering, slik praksis også var før 1. februar 2012.

Metadon vil hos de aller fleste redusere den årvåkenheten og reaksjonsevnen som er påkrevd for å kjøre bil eller betjene farlige redskaper og maskiner. Tilvenning vil ofte bidra til å redusere denne påvirkningen. Hvorvidt en tilvent metadonbruker er skikket til å kjøre eller ikke, skal avgjøres i samråd med lege. Den 1. oktober 2016 kom det nye helsekrav til førerkort der også LAR-behandling er regulert. 

  • Helsekrav til førerkort; avsnitt om legemidler - Helsedirektoratet  

Bilkjøring må ikke skje i tilfeller hvor det samtidig foreligger bruk eller misbruk av andre stoffer som kan gi rus.   

Risiko for avhengighet og skader ved langvarig bruk

Ved gjentatte inntak av samme dose kan det utvikles betydelig toleranse (tilvenning) for en rekke av metadonets effekter. Hvor raskt en utvikler toleranse er individuelt, men er også avhengig av dosestørrelsen. Dersom inntaket av metadon reduseres eller stoppes, vil toleranseeffekten raskt avta. Metadondoser som benyttes daglig av personer under LAR kan være dødelige for brukere som ikke er tilvente.

En av årsakene til at metadon er et egnet medikament i forbindelse med LAR, er den lange virketiden. Ved bruk av metadon blir medikamentkonsentrasjonen i blodet mer jevn enn ved bruk av heroin og morfin, noe som medfører en dempet ruseffekt. Dessuten kan abstinenssymptomene reduseres over et lenger tidsrom.

Behandling  og avvenning

For personer som har inntatt overdose av metadon, er akuttbehandlingen den samme som for overdoser av andre opioider bortsett fra at pasientene må overvåkes i lengre tid enn tilfellet er for heroinoverdoser. Motgiften naloxon (Narcanti®) kan benyttes. Den har betydelig kortere virketid enn metadon og kan  derfor være behov for nye doser, eller kan eventuelt suppleres med en langtidsvirkende motgift som naltrexon (Revia®).

Abstinenssymptomene som kommer når man slutter med metadon, vil ligne de man får av de andre opioidene, men kan ofte være noe mildere og vare lenger.

For mange tidligere misbrukere som har erstattet heroin med metadon, kan det å slutte med metadon være vanskelig. Man kan få abstinenssymptomer når metadondosen reduseres brått, og på grunn av den lange virketiden til metadon, vil abstinensen vare lenger enn etter bruk av for eksempel morfin og heroin. Vanlige abstinensreaksjoner er feber, svette, skjelvinger, kvalme, muskelsmerter, frysninger, diaré, uro og søvnproblemer. Dette kan minne om en influensalignende sykdom. Suget etter opioider vil kunne komme raskt tilbake og være sterkt. Metadonbehandling i regi av LAR har av disse grunnene oftest hatt preg av svært langvarig behandling, for mange livslang.

Historisk bruk

I USA ble det omkring 1965 gjort forsøk med metadon i behandling av opiatmisbruk. Resultatene med metadon var oppløftende, og i dag brukes metadon over store deler av verden. Fordelen med metadon er lang virketid, og at det kan inntas gjennom munnen en gang daglig. I Norge er metadonbehandling i dag en del av LAR som tilbys personer som er avhengige av heroin og andre opioider. Også psykologiske og sosiale tiltak inngår i LAR. Metadon har blitt brukt siden LAR ble introdusert i Norge i 1998, men også buprenorfin har blitt tatt i bruk de siste årene. I Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet, utgitt av Helsedirektoratet i 2010, anbefales buprenorfin som førstevalg fremfor metadon. I 2012 ble 44 % av personene i LAR behandlet med metadon og 56 % med et buprenorfinpreparat (Statusrapport 2012, SERAF).

Forskning ved Folkehelseinstituttet

En doktorgradsstudie ved Folkehelseinstituttet ser på effekter av metadon og buprenorfin av betydning for kjøreferdigheter hos ikke-tilvente og tilvente personer.

Det gjøres også studier i forsøksdyr (rotter) for å undersøke hvordan langvarig metadonbehandling påvirker kognitive funksjoner som læring og hukommelse.

Rutineanalyser ved Folkehelseinstituttet

Metadon skilles langsomt ut av kroppen og kan vanligvis påvises i en urinprøve cirka en uke etter avsluttet inntak. I blod er vanlig påvisningstid én til tre dager.

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet utfører rutinemessig analyser av metadon og et nedbrytningsprodukt i urin, og har analysemetode for påvisning av metadon i blod, spytt og hår.

Lenker

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Akan kompetansesenter - for forebygging og håndtering av rus og avhengighet.
  • Anonyme narkomane
  • LMS - Landsforbundet mot stoffmisbruk
  • Forbundet Mot Rusgift (FMR)
  • Mental Helse Norge
  • Motorførernes avholdsforbund
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen i Helsedirektoratet, temasider
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger