Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Faktaark

Fakta om khat

Publisert Oppdatert


Khatbladene inneholder amfetaminliknende stoffer. De er klassifisert som et forbudt narkotisk stoff i Norge.


Har du funnet en feil?

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er khat?

Khat er blader fra khat-treet (Catha edulis forssk), som har sitt opphav i Etiopia. Treet har også vært dyrket i Jemen, kanskje helt siden det 13. århundre.

Det er bladene som inneholder de rusgivende stoffene (foto).

Bruksmåter - hvordan inntas stoffet?

Khat-bladene tygges oftest over tre-fire timer. Virkestoffene tas opp i blodet gjennom munnslimhinnen, i tillegg tas noe opp fra tarmen.

Khat inneholder de amfetaminliknende stoffene katinon, katin og norefedrin. Konsentrasjonen av katinon i blodet er høyest to timer etter at en har begynt å tygge. 

Virkninger på kroppen

Khat kan ha noen av de samme virkningene som amfetamin. Noen av de kjente virkningene er:

1. Psykiske virkninger

  • På samme måte som amfetamin, øker khat frisettingen av signalstoffer i hjernen. Det gir en følelse av velvære, mild oppstemthet, økt våkenhet, og at man føler seg mer energisk.
  • Khatbrukere blir pratsomme, men kan også få vrangforestillinger i form av stormannsgalskap med urealistiske tanker og visjoner om egne evner.
    Tygging av khat gir gjerne en følelse av opphøydhet, og man blir mindre bevisst tid og sted. Khattyggere kan lett provoseres til sinne eller latterutbrudd.
  • I noen tilfeller kan khat utløse akutte psykoser, mani, hyperaktivitet, paranoide tanker og aggressivitet (Se også tabellen hvor virkningen av khat er beskrevet hos en gruppe menn i Jemen).

2. Fysiske virkninger

  • I tillegg til virkningen på hjernen påvirker khat også kroppen for øvrig, og gir blodsprengte øyne, hjertebank, økt blodtrykk, store pupiller og stirrende blikk - avhengig av hvor mye khat man har tygd.
    Det er også rapportert økt risiko for hjerteinfarkt hos khatbrukere.
  • Virkestoffet katin gir dårlig matlyst. 
  • Khatbladene inneholder også tannin som kan skade tannemaljen og irritere slimhinnene. Betennelsesreaksjoner i munnslimhinnen, spiserørs- og tannkjøttbetennelse er vanlig. Brunlig misfarging av tennene er et tegn på kronisk khatbruk. 
  • Tannin (plantesyre) fører også til forstoppelse, og mange khatbrukere plages av hemoroider (åreknuter i endetarmen).

Tabellen nedenfor viser fasene i khatrus og sinnstilstanden hos khattyggere slik den er beskrevet for grupper av menn i Jemen. Khattyggingen begynner gjerne etter lunsj, kl 1200 - 1400, og varer i mange timer. Gjengitt med tillatelse av Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Faser i khatrus og sinnstilstand

Fase

Beskrivelse av sinnstilstand hos khattyggere i Jemen

Eufori

Eufori, opphisselse, som varer i 1 - 2 timer. Særlig uttalt hos unge brukere

Samtale og diskusjon

Gruppen diskuterer seriøst og med stor innlevelse et tema

Sulaimaniatid

Ved solnedgangstid. Brukeren vil ikke slå på lyset og ønsker bare å sitte rolig uten å bli forstyrret. Fantaserer ofte. På grunn av fantasiene har fasen fått navn etter kongen og profeten Sulaiman.

Depresjon

På slutten av khattyggingen, rett før utspytting. Denne fasen varer i 1 - 2 timer.

Irritabilitet, nedsatt matlyst, søvnløshet

Økte fantasier og nedsatt konsentrasjonsevne.

Neste morgen

Søvnig. Husker dårlig det som ble diskutert dagen før.

Utbredelse

I Jemen spiller khat fortsatt en meget viktig rolle i folks liv, det er vanlig at menn sitter i grupper og tygger på bladene utover ettermiddagen. Også i Somalia og i andre østafrikanske land benyttes khat. Her har khattygging blitt stadig vanligere også blant ungdom og kvinner. Rusmiddelet har de siste årene blitt kjent i Norge gjennom innvandrere, særlig fra Somalia.

Både i Norge og i østafrikanske land innebærer khatbruken til dels store psykososiale og økonomiske omkostninger for den enkelte familie.

Risiko ved bruk under graviditet

I en studie ble det vist at barn født av kvinner som brukte khat under svangerskapet, hadde signifikant lavere fødselsvekt enn barn født av kvinner som ikke bruker khat. Dyrestudier har vist at blodstrømmen til morkaken blir redusert ved khatbruk, noe som kan påvirke barnets vekst. Gravide som bruker khat, har i følge studier økt sykelighet.

Studier tyder dessuten på at virkestoffet i khat går over i morsmelk, og omdannelsesprodukter av khat kan påvises i urin hos barn som ammes.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Det er ikke kjent hvilken virkning khat-tygging har på kjøreevnen og risiko for trafikkulykke. Mye tyder på at khat har liknende virkninger som amfetamin når det gjelder evnen til å kjøre bil. Amfetamin svekker ferdigheter som har betydning for bilkjøring.

Behandling og avvenning

Khat kan føre til avhengighet. Abstinenssymptomene etter langvarig bruk av khat er vanligvis milde. Det kan være slapphet, skjelving, tiltaksløshet og depresjon. Mareritt med paranoide hendelser er rapportert. Det er ikke kjent i detalj om man kan utvikle toleranse, noe som innebærer at dosen må økes for å få samme rusvirkning som før. Det er hevdet at khat-brukere etter hvert blir mindre plaget av søvnløshet, noe som kan tyde på en viss toleranseutvikling. Videre er det påvist at virkninger som hjertebank og økt blodtrykk er mer uttalt hos førstegangsbrukere enn hos kroniske brukere.

Psykose som er utløst av khatbruk, behandles med antipsykotiske legemidler.

Historisk bruk

Khat-treet ble først beskrevet som Catha edulis av den svenske botanikeren Peter Forsskål (1736 - 63), som reiste med sin venn geografen Karsten Niebuhr (1736-1815) til Egypt og Jemen på en ekspedisjon organisert av kong Frederik V av Danmark.

I Øst-Afrika og Jemen har særlig menn i flere hundre år benyttet khat rituelt og i sosiale sammenhenger.

Analyser

Virkestoffet katinon kan påvises i blod inntil 12 timer etter inntak, og i urin i inntil 30 timer. Divisjon for rettsmedisinske fag ved Nasjonalt folkehelseinstitutt analyserer for katinon i blod og urin for å påvise bruk av khat.

Lenker

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt:

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske