Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Fakta om ecstasy

Ecstasy (MDMA) er både stimulerende og hallusinogent. Rusen kan gi en følelse av lykke, men også medføre svekket dømmekraft, konsentrasjonsvansker og gi hallusinasjoner. Stoffet kan også gi overoppheting med heteslag.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er ecstasy?

Ecstasy er betegnelsen på stoffet MDMA (metylen-dioksi-metamfetamin), men brukes også om andre beslektede stoffer som for eksempel MDA (metylen-dioksi-amfetamin), MDEA (metylen-dioksi-etylamfetamin) og mCPP (1,3-klorfenylpiperazin). De er alle ”designer-drugs” og fremstilles illegalt i laboratorier.

Den kjemiske strukturen til MDMA ligner både på det sentralstimulerende stoffet metamfetamin og hallusinogene stoffer som meskalin (virkestoff i blant annet peyotekaktus).

Det ferdige stoffet er vanligvis et hvitt pulver. Dette selges enten som pulver, eller som tabletter eller kapsler med logo, oftest tilsatt sterke farger og påført karakteristisk logo.

En vanlig rusdose MDMA er cirka 50-150 mg, men mengden og typen virkestoff, i en tablett kan variere betydelig. MDMA nedbrytes i kroppen til omdanningsstoffer med lignende virkning som MDMA.

Bruksmåter - hvordan inntas stoffet?

Tabletter eller pulver som svelges er den vanligste bruksmåten for ecstasy.

Stoffene kan også røykes, sniffes eller injiseres intravenøst (med sprøyte), da de er vannløselige.

Virkninger på kroppen

Virkningene av MDMA kan anses som typiske for alle stoffene i ecstasy-gruppen.

MDMA virker ved å øke nivået av visse signalstoffer i og utenfor sentralnervesystemet, slik som serotonin, noradrenalin og i mindre grad dopamin. Når mengden signalstoff øker, påvirker dette hjernen og kroppen forøvrig.

Giftigheten og risikoen ved bruk av MDMA øker hvis stoffet kombineres med andre rusmidler og hvis dosen er høy.

  • Sentralstimulerende virkninger: En vanlig brukerdose MDMA fører til at man føler ser mer våken, får økt energi og utholdenhet, og redusert tidsfølelse. Appetitt og trøtthet reduseres. Sansene skjerpes, og sanseinntrykk oppleves ofte som positive.
  • Rusfølelse: Etter inntak gjennom munnen kommer rusvirkningen etter cirka 30 minutter og varer i 4-8 timer.
    Man får en følelse av lykke og velvære. Ofte får man et bedre selvbilde, og med økt åpenhet og nærhet til andre (empatogen effekt).
    Samtidig blir man mer kritikkløs, får svekket dømmekraft, konsentrasjonsevne og feilkontroll.
    Ved gjentatt og langvarig bruk kan man utvikle en viss grad av toleranse for selve rusfølelsen. Dette betyr at brukeren må øke rusdosen for å oppnå samme ruseffekt, særlig ved gjentatt bruk over kort tid. Høyere dose medfører at mange av de andre og uønskede stoffvirkningene forsterkes.
  • Virker på hjertet og blodårene: Man får raskere puls, høyere blodtrykk, økt kroppstemperatur og muskelspenninger med økt muskelaktivitet. Dette kan resultere i hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt, hjerneblødning, alvorlig oppheting (se nedenfor), kramper og i verste fall akutt svikt i indre organer.
  • Økt kroppstemperatur og heteslag: Ecstasy påvirker temperaturreguleringen i hjernen slik at kroppstemperaturen øker. Økt fysisk aktivitet bidrar også til økt kroppstemperatur. Økt fysisk aktivitet og økt kroppstemperatur medfører væsketap og kan føre til dehydrering (væskemangel), noe som ytterligere øker risikoen for farlige virkninger.
    Det har forekommet mange MDMA-relaterte dødsfall på grunn av heteslag med feber opptil 43 grader Celsius, selv etter inntak av vanlige rusdoser. Hvis brukeren drikker vann, kan det begrense uttørkingen og opphetingen noe. På den annen side kan for mye væske resultere i vannforgiftning. Det betyr at blodet blir fortynnet og  saltkonsentrasjonen blir for lav, noe som kan gi bevisstløshet, koma, kramper og livstruende hjerterytmeforstyrrelser. 
  • Hallusinasjoner: Hallusinasjoner (sansebedrag) og illusjoner oppstår sjelden ved lave doser MDMA. Ved økende eller hyppig gjentatte doser øker risikoen for forvirringstilstander og psykotiske reaksjoner (vanligvis forbigående). Brukeren kan få syns- og hørselshallusinasjoner og forfølgelsestanker. En ubehagelig følelse av panikk og angst kan også forekomme. Dette kan resultere i ukontrollerte handlinger, og påfølgende alvorlige skader og dødsfall. 
  • Andre psykiske virkninger: Etter MDMA-rus, særlig hvis den er langvarig, vil det vanligvis komme en periode med trøtthet og nedstemthet, der rusen uteblir. Man blir utmattet og sløv, slik som man ser etter gjentatt amfetaminbruk eller etter bruk av sløvende stoffer. Se også nedenfor under risiko ved langvarig bruk.

Utbredelse

Siden 2007 har antall beslag i Norge av ecstasy med MDMA som virkestoff vært synkende, og antall beslaglagte tabletter med MDMA utgjør nå en brøkdel av hva det gjorde tidlig på 2000-tallet.

Fra 2008 til 2010 ble MDMA i såkalt ecstasy i stor grad erstattet av andre stoffer. I Norge skjedde dette først og fremst med mCPP (1,3-klorfenylpiperazin), et stoff som ble inntatt på narkotikalisten i 2010. Siden 2011 har forekomsten av MDMA igjen begynt å øke noe i Norge, og da gjerne tabletter med høy styrkegrad.

Rusmiddelanalyser av kloakkvann fra store byer i Norge tyder også på at forbruket av MDMA for tiden er mindre hyppig enn andre designerstoffer og rusmidler. Det er tidligere anslått at om lag 1 – 3 prosent av norsk ungdom mellom 15 og 20 år har prøvd ecstasy.

Risiko ved bruk under graviditet

Bruk av rusmidler i svangerskapet kan føre til fysiske og psykiske skader hos barnet. Noen studier har vist at bruk av ecstasy i svangerskapet gir økt risiko for redusert fostervekst. Det er imidlertid ofte vanskelig å kartlegge slike skadevirkninger blant annet på grunn av samtidig bruk av flere rusmidler/legemidler eller andre underliggende risikofaktorer.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Fra 1. februar 2012 er det i vegtrafikklovens Forskrift om faste grenser fastsatt straffbarhetsgrenser for hvor mye MDMA man kan ha i blodet når man kjører bil eller andre motorkjøretøyer. Hvor lenge stoffet kan påvises i blod vil variere fra person til person og avhenger av dosen. Blodets konsentrasjonen av MDMA kan være over straffbarhetsgrensen i ett døgn eller mer etter inntak av en typisk rusdose.

Risiko for avhengighet og skader ved langvarig bruk

Selv om det er rapportert dødsfall etter enkeltinntak, ser det ut til at noen få gangers bruk av ecstasy vanligvis ikke fører til langvarige målbare helseeffekter, bortsett fra de som skyldes ulykker og skader under rus.

  • Gjentatt eller langvarig bruk kan føre tilavhengighet, men avhengigheten er mindre uttalt enn for mange andre rusmidler.
  • I tillegg kan gjentatt bruk av MDMA etteralt å dømme gi relativt langvarige skader i sentralnervesystemet. Dette er vist både hos dyr og mennesker. Skadene kan vare lenge etter at bruken har stoppet (måneder til år), men mekanismene rundt dette er ikke fullstendig klarlagt. Det er heller ikke kjent hvor mye MDMA som skal til for å gi slike skader.
  • Ved bruk av ecstasy over tid kan det oppstå psykiske symptomer i form av nedsatt hukommelse, svekkede kognitive funksjoner (evne til konsentrasjon, læring og oppgaveløsning), økt impulsivitet, angst, depresjon, søvn- og spiseforstyrrelser.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen spesifikke medikamenter mot ecstasyavhengighet. Forgiftninger med alvorlige og potensielt livstruende symptomer som heteslag, bevissthetsforstyrrelser, hjerterytmeforstyrrelse, hjerteinfarkt eller hjerneblødning må behandles i sykehus.

Historisk bruk

Historien vil ha det til at MDMA ble fremstilt som middel for vektreduksjon, men dette stemmer ikke. MDMA ble oppdaget i 1912 av den tyske kjemikeren Anton Köllisch. Hans arbeidsgiver, legemiddelfirmaet Merck, tok patent på stoffet og kalte det metylsafrylamin. Planen var å bruke det som råstoff for fremstilling av et medikament for å stoppe kirurgiske blødninger, som alternativ til legemidlet hydrastinin fra det konkurrerende legemiddelfirmaet Bayer.

På 1950-tallet begynte man med studier av stoffets virkninger og giftighet, og i den forbindelse døde en av forsøkspersonene i den amerikanske hæren av en overdose. En tidligere ansatt kjemiker i firmaet Dow Chemical, Alexander Shulgin, syntetiserte MDMA i 1965. I flere vitenskapelige publikasjoner ble det hevdet at MDMA hadde terapeutiske egenskaper. Bruk av små doser MDMA skulle angivelig fremme kommunikasjon og øke evnen til empati. Dette ga opphav til navnet på undergruppen «empatogen» (også kjent som «entaktogen»).

På 1970-tallet ble MDMA anbefalt overfor psykologer som en nyttig tilleggsbehandling til psykoterapi for de fleste psykiske plager, men stoffet ble aldri offisielt godkjent som legemiddel. Samtidig ble ecstasy populært som rusmiddel og misbruket økte. I 1985 ble ecstacy klassifisert som illegalt i USA og i 1986 i Norge.

Fra 1990-tallet ble bruk av ecstasy populært i forbindelse med såkalte «house/rave parties». Bruken økte frem mot år 2000, før den stabiliserte seg.

De senere år er det igjen foretatt enkelte studier vedrørende terapeutisk bruk, hvorav noen indikerer at kortvarig bruk av MDMA kan gi symptomlindring ved tilstander som kronisk posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Internasjonal sammenlikning

Andelen av norsk ungdom som bruker ecstasy synes å være lavere enn andelen i de fleste andre europeiske land.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet utfører analyser av MDMA og beslektede stoffer samt PMMA, PMA, mCPP, 2C-B og MDPV i blod-, urin-, spytt- og evt hårprøver.

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer

Referanseliste

  • KRIPOS: Narkotika og dopingstatistikk 2010 (pdf)
  • Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). The Drug Situation in Norway 2009, Annual report to the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Artikkel om EMCDDA på SIRUS' hjemmesider med lenker til siste publikasjoner.
  • The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD). The 2011 EPSAD Report.
  • Karch, Steven. Drug Abuse Handbook, 2. utg. (2007)
  • Levine, Barry. Principles of Forensic Toxicology
  • Baselt, Randall. Disposition of Toxic Drugs and Chemicals in Man, 8. utg. (2008)
  • European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Risk Assessments 5 – Report on the risk assessment of PMMA in the framework of the joint action on new synthetic drugs (2003)