Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Faktaark om kikhoste

Publisert Oppdatert


Kikhoste er den hyppigste av de meldingspliktige smittsomme sykdommene i Norge. Sykdommen økte betydelig etter 1997. I 2005 ble det innført revaksinasjon i 2. klasse og i 2013 revaksinasjon i 10. klasse.


Faktaarket er arkivert. Du finner mer informasjon her:

Kikhoste i Norge

I 2014 ble det meldt om vel 3000 tilfeller av kikhoste i Norge (kilde: MSIS).

 

Figur 1. Antall tilfeller av kikhoste per 100 000 i Norge i perioden 1900-2014.

Forekomst

Kikhoste forekommer i alle aldersgrupper, men er hyppigst i aldersgruppene over 10 år, viser Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS-statistikk).

Da kikhostevaksinen ble innført i 1952, sank antallet tilfeller i Norge. Fra 1960-årene til 1997 var det ingen større utbrudd. Men fra 1997 har tallet holdt seg høyt, se figur 1.

I årene 2007-2014 mottok Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet meldinger om 2600-5500 kikhostetilfeller per år. Til sammenlikning ble det i perioden 1998-2003 meldt om 1250-3200 tilfeller årlig.

Økningen har skjedd i alle aldersgrupper, men særlig hos barn og unge i alderen 5-19 år.

Fylkesfordeling

I noen fylker svinger antall syke mye fra år til år, i andre fylker er tallene mer stabile. I MSIS-statistikk kan du finne tall for de enkelte fylkene. Statistikken oppdateres kontinuerlig. 

Årsaker til økningen

Trolig skjedde fra 1997 fordi større barn, ungdom og voksne ikke lenger hadde nok antistoffer mot kikhostebakterien i kroppen. Jo flere syke det er i samfunnet, jo større er smittepresset og jo flere spedbarn blir syke.

Bedre laboratoriediagnostikk og økt oppmerksomhet om infeksjonen kan også ha bidratt til at flere tilfeller oppdages og meldes.

Se også: Kikhoste (pertussis) - veileder for helsepersonell - Smittevernboka for helsepersonell

 

Hvordan kikhoste smitter

Kikhoste skyldes at kikhostebakterien Bordetella pertussis infiserer luftveiene. Sykdommen er svært smittsom og smitter ved såkalt nærdråpesmitte i forbindelse med hosteanfallene. Bare syke kan smitte andre. Smitterisikoen er størst den første uken. Syke er smitteførende i cirka tre uker. Dersom en får behandling med antibiotika, blir en smittefri etter fem dagers behandling.

Syke som har vært vaksinert, men som likevel får lette symptomer, kan også være smitteførende.

Immuniteten avtar etter noen år

De som har hatt kikhoste, vil være immune mot sykdommen i noen år. Motstandskraften (immuniteten) avtar med årene. Det gjelder også etter vaksinasjon. Før vaksine ble innført, trodde man at immuniteten etter gjennomgått sykdom varte nesten hele livet. Den gang var kikhoste en utbredt sykdom, og store barn og voksne fikk gjenoppfrisket immuniteten med jevne mellomrom når de ble utsatt for smitte i nærmiljøet, mens de fortsatt hadde så mye restimmunitet at de ikke ble syke.    

Inkubasjonstid og symptomer

Det tar sju – ti dager fra smitte til de første symptomene viser seg (inkubasjonstiden). Først får en feber, hoste og rennende nese en ukes tid. Deretter kommer en flere uker lang sykdomsperiode der en har kraftige hosterier med kiking (forsterket innpust) og eventuelt brekninger. Spedbarn er mest utsatt for komplikasjoner og kan i sjeldne tilfeller dø hvis de slutter å puste under hosteanfallene.

I sjeldne tilfeller kan også hjerneskade oppstå på grunn av oksygenmangel eller giftvirkninger fra bakterien. Om lag tre av fire barn som får kikhoste før seks måneders alder, blir så syke at de må legges inn på sykehus. Større barn og voksne får som regel mildere symptomer.

Uvaksinerte barn under to år er mest sårbare for å bli alvorlig syke av kikhoste. Uansett alder er også personer med alvorlig astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar ekstra utsatte for komplikasjoner ved kikhoste.

Diagnose

Siden tidlig behandling er viktig både for den syke og for å hindre smittespredning, er det viktig at legen tenker på kikhoste hos pasienter med hoste, særlig ved langvarig hoste. Symptomene er ikke alltid typiske.

For å sikre diagnosen bør det tas prøver for laboratorieundersøkelse. Tidlig i sykdomsforløpet undersøker man gjerne luftveissekret for å påvise kikhostebakterien, senere i sykdomsforløpet undersøkes blodprøve for antistoffer. 

Behandling

Kikhoste behandles vanligvis med antibiotikumet erytromycin. Behandlingen bør gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Etter tre ukers sykdomsforløp har medikamentet liten virkning. Siden kikhoste i lovverket defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom, er behandling og undersøkelser gratis; pasientene betaler ingen egenandel.

Forebygging: Vaksine og antibiotika

Alle norske barn får tilbud om kikhostevaksine, som gis i tre doser ved 3, 5 og 12 måneders alder. Kikhostevaksinen er i dag en del av kombinasjonsvaksinen mot flere infeksjonssykdommer. I situasjoner med økt smitterisiko kan kikhostevaksine tilbys fra seks ukers alder. Målet med vaksinasjon er ikke å utrydde kikhoste, men at særlig barn under to år blir beskyttet. 

Vaksinen gir over 85 prosent beskyttelse. De som blir syke selv om de har fått vaksine tildigere, vil som regel få sykdommen i mild form. De siste årene viser statistikken at over 90 prosent av toåringene har fått alle tre dosene med kikhostevaksine.

Figur 2 nedenfor viser vaksinasjonsdekning for 2-åringer i hele landet og de enkelte fylkene. Kilde: SYVAK (statistikk) og Norgeshelsa statistikkbank (diagram).

Gå til koblet material

  • Statistikk for kommuner: Vaksinasjonsdeknings, 5-års glidende gjennomsnitt - Kommunehelsa statistikkbank. Velg "Helse og sykdom" i venstre meny

Etter småbarnsalderen vil immuniteten eller motstandskraften som vaksinen gir, avta. Mange land har derfor innført en ekstra vaksinedose; en såkalt boosterdose. Fra 2005/2006 fikk norske sjuåringer tilbud om en kombinasjonsvaksine som inkluderer oppfriskningsvaksine mot kikhooste i andre klasse i grunnskolen. Fra 2013/2014 gis det tilbud om en liknende kombinajsonsvaksine i 10. klasse. Slike oppfriskningsdoser kan gi beskyttelse i nærmere ti år og vil gi færre kikhostetilfeller blant større barn og ungdom. Dette vil redusere smittepresset på uvaksinerte spedbarn.

Se også: Innføring av kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio til elever i 10. klasse 

Personer som har nær kontakt med syke, kan unngå sykdommen eller få mildere symptomer hvis de får forebyggende behandling med antibiotikumet erytromycin.

For noen kan det også være aktuelt med en ny vaksinedose. Folkehelseinstituttet har utarbeidet retningslinjer for forebyggende behandling og andre tiltak ved utbrudd. I dag anbefales det at voksne frisker opp immuniteten gjennom revaksinering hvert tiende år. Dette gir beskyttelse mot sykdommen og vil i tillegg redusere smittepresset i befolkningen. Særlig nyttig vil det være at foreldre og søsken til nyfødte er beskyttet gjennom vaksinasjon. Det samme gjelder personer som har mye kontakt med spedbarn, og for husstander der det er personer som er ekstra sårbare pga alvorlig astma, hjertesykdom eller nedsatt immunforsvar.

Se også: Kikhostevaksinasjon (Pertussis) - veileder for helsepersonell -Vaksinasjonsboka for helsepersonell 

Meldingsplikt

Kikhoste er en meldingspliktig sykdom, noe som innebærer at leger og medisinske laboratorier plikter å sende melding om sykdomstilfeller til MSIS statistikk (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

Historie

Kikhoste ble første gang beskrevet i 1540 og det første utbruddet i 1578. I 1906 ble bakterien identifisert. På hele 1900-tallet var det i Norge kikhosteepidemier med fire-fem års mellomrom. Det største utbruddet er registrert i 1949 med nesten 50 000 tilfeller og 80 dødsfall hos små barn. Vaksine ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1952.

Internasjonalt

Siden 1960-tallet er antall kikhostetilfeller betydelig redusert internasjonalt, men på samme måte som Norge har flere andre land med høy vaksinasjonsdekning opplevd en økning fra 1997, blant annet gjelder dette Danmark og Nederland.

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med 40 millioner kikhostetilfeller og cirka 300 000 dødsfall hvert år.

Tiltak og overvåking ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har ansvaret for å overvåke smittsomme sykdommer i Norge, blant annet kikhoste. Antall meldte tilfeller føres inn i statistikken til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Alle barn og unge som vaksineres før de fyller 18 år, registreres i SYSVAK; det nasjonale vaksinasjonsregisteret.