Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Fakta om nikotin

Nikotin er sterkt vanedannende og har i tillegg uønskede helseeffekter på hjerte- og karsystemet. Under graviditet kan nikotin påvirke fosterets utvikling. Nikotin fra sigarettrøyking har gått ned i befolkningen, men nikotininntaket har totalt sett ikke gått like mye ned fordi bruken av snus og e-sigaretter har økt.

røyk.jpg
Faktaarket er foreløpig arkivert i påvente av oppdatering.
 
Sammendrag
  • Nikotin fins i tobakksprodukter som sigaretter og snus og i e-sigaretter. Nikotin tilsettes også i legemidler som brukes ved røykeavvenning.
  • Nikotin er sterkt vanedannende.
  • Nikotin påvirker hjerte- og karsystemet ved å gi sammentrekning av små blodårer, øke hjertefrekvensen og blodtrykket.
  • Hos dyr kan nikotinpåvirkning i fosterlivet hemme lungeutviklingen og påvirke lungefunksjonen hos avkommet. Hos mennesker er det samme sett etter røyking.
  • Nye studier tyder på at dersom bestemor røyker under graviditeten, øker risikoen for astma hos barnebarna, selv om barn og barnebarn ikke røyker (bestemoreffekten).
  • Hos dyr et det vist at nikotinpåvirkning i fosterlivet og i ung alder kan påvirke hjernecellene og gi atferdsforstyrrelser hos det oppvoksende avkommet.  

Hva er nikotin?

Nikotin er et naturlig forekommende alkaloid (et nitrogenholdig organisk molekyl) som finnes i plantefamilien søtvier. Det finnes i størst mengde i tobakksplanten der den dannes i røttene og konsentreres i tobakksbladene, men kan også finnes i små mengder i matplanter fra denne familien.

Nikotin fins i tobakksprodukter og i tillegg markedsføres nikotin i renfremstilt form i e-sigaretter.

Også nikotinplaster og –tyggegummi og andre legemidler for bruk under røykeavvenning inneholder renframstilt nikotin.

Nikotinopptak i kroppen

Nikotin tas lettest opp i blodet via lunger og munnslimhinne.

  • Røyking: Nikotin fra tobakksrøyk som inhaleres tas opp til blodbanen i løpet av 10-20 sekunder.
  • Snus: Nikotin fra snus tas opp noe langsommere enn ved røyking, men blodkonsentrasjonen ser ut til å holde seg på et høyere nivå over lengre tid. Det fører til at den absorberte nikotindosen kan bli større fra snus enn fra sigaretter.
  • E-sigaretter: Nikotin fra e-sigaretter tas opp langsommere enn ved røyking, men nikotinnivået i blodet  ser ut til å holde seg lengre på et høyere nivå. Den absorberte dosen av nikotin er sannsynligvis i samme størrelsesorden som den man oppnår ved sigarettrøyking og snusbruk.

Nedbrytning av nikotin i kroppen

Nikotin omdannes/nedbrytes hovedsakelig i leveren. Et hovednedbrytningsprodukt er kotinin som skilles langsomt ut av kroppen. Kotinin og andre  nedbrytningsprodukter skilles hovedsakelig ut gjennom urin. Produktene skilles også ut på andre måter, blant annet via morsmelk.

Hvor mye nikotin kan vi få i oss?

Sigarettrøyking

Røyking.jpg

Nikotininntaket fra én sigarett er anslått til cirka 1 mg. Dersom man røyker 10 sigaretter per dag, vil nikotininntaket ligge på rundt 10 mg per dag. Imidlertid viste en studie fra 1984 at inntaket kan være høyere. I en gruppe der alle røykte 10 sigaretter om dagen, lå det gjennomsnittlige nikotininntaket per dag på 37,6 mg, men inntaket varierte betydelig mellom forsøkspersonene (fra 10,5 til 78,6 mg). Variasjonen kan skyldes individuelle forskjeller i måten sigaretter røykes på.

Personer som puster inn røykfylt inneluft, får også i seg nikotin gjennom såkalt passiv røyking. Et nivå på 0,2 mg per dag er tidligere anslått som gjennomsnittsverdi for individer som bor i byer (Jarvis, 1987; Iwase, 1991). Mengden er nok lavere i dag, da de fleste er utsatt for mindre passiv røyking enn tidligere. 

Snus

snus
Colourbox.com

En porsjon snus veier oftest rundt 1 gram. Den vanligste nikotinmengden i snus er rundt 7–8 mg per gram snus, det vil si 7-8 mg per porsjon.

Nikotininnholdet varierer fra noen få milligram til over 20 mg nikotin per gram snus. Dersom man bruker 10 porsjoner snus om dagen, vil man få i seg mellom 70 og 200 mg nikotin per dag. 

E-sigaretter

Den mengden nikotin som man får i seg fra en e-sigarett, avhenger av mengden nikotin i ampullevæsken og brukerens røykemønster og -teknikk.

e-sigarett.jpg

Det ser ut til at brukere av e-sigaretter får i seg nikotin i samme størrelsesorden som en som røyker vanlige sigaretter. I tillegg er det vist at e-sigaretter fører til at personer i nærheten blir eksponert for nikotin i samme størrelsesorden som ved passiv røyking av vanlige sigaretter. Slike nivåer kan være tilstrekkelige til at nikotinavhengighet opprettholdes. 

Se også artikkel E-sigaretter, innholdsstoffer og helserisiko

Legemidler

Nikotintyggegummi og –sugetabletter inneholder 1 - 4 mg nikotin per tablett/porsjon.

Tabell 1. Nikotininntak ved bruk av forskjellige nikotinholdige produkter.
OBS Tabellen er under oppdatering.

Nikotinprodukt

Daglig mengde nikotin*

5 snus daglig à 8 eller 20 mg nikotin (høy konsentrasjon)

40-100 mg

10 snus daglig à 8 eller 20 mg nikotin (høy konsentrasjon)

80-200 mg

20 snus daglig à 8 eller 20 mg nikotin (høy konsentrasjon)

160-400 mg

5 sigaretter daglig

5 mg

10 sigaretter daglig

10 mg

E-sigaretter

Som sigaretter

Passiv røyking. Avhenger av hvor mye det røykes i omgivelsene.

0,2 mg per dag er anslått (1987, 1991)**

Nikotinplaster for røykeavvenning

Avhengig av nikotininnhold i plasteret vil Nicorette Depotplaster gi 10, 15 eller 25 mg nikotin /16 timer, For Nicotinelle 7, 14 og 21 mg/24 timer

Nikotintyggegummi/andre produkter

Nicorette Tyggegummi 2 og 4 mg pr tablett. Nicotinell samme styrke. Nicotinell: sugetabl 1 og 2 mg pr tablett

 *Basert på snus med vanlig (8 mg) og høy (20 mg) nikotinkonsentrasjon og at 1 sigarett gir et nikotininntak på 1 mg. Av tabellen fremgår det at snusere kan få i seg 50-100 prosent mer nikotin enn røykere. **IARC Sci Publ. 1987;(81):43-58. Jarvis MJ. Uptake of environmental tobacco smoke. Inntaket er trolig lavere i dag.

Andelen i befolkningen som bruker tobakk og e-sigaretter

Andelen tobakksbrukere har falt de senere årene:

Røyking: I 2013 hadde andelen menn og kvinner som røyker daglig, sunket til henholdsvis 15 og 14 prosent. Samtidig hadde daglig snusbruk økt betydelig.  

Snusbruk: Tall fra 2013 viser at 9 prosent av den voksne befolkningen brukte snus daglig, mens 4 prosent brukte snus av og til. Dette betyr at 350 000 personer bruker snus daglig, mens rundt 175 000 personer bruker snus av og til. Se utviklingen i bruk av sigaretter og snus i Røyk og snus - faktaark med statistikk.

Daglig bruk av snus i befolkningen varierer mye med kjønn og alder. Flest menn snuser. Blant de yngste mennene (16–24 år) brukte rundt en fjerdedel snus daglig. For menn i denne aldersgruppen har bruken av snus økt mer enn 5 ganger i løpet av de siste 10-14 årene.  

Færre kvinner enn menn bruker snus, kvinner som snuser tilhører hovedsakelig aldersgruppene under 45 år.  

E-sigaretter: Når det gjelder bruk av e-sigaretter, ser det ikke ut til å være noen tydelige kjønns- eller utdanningsforskjeller. Uavhengig av alder ser det ut til at e-sigaretter i hovedsak brukes av grupper som tidligere har røykt eller brukt snus. De data som foreligger tyder på at det er cirka 50 000 personer som bruker e-sigaretter ukentlig eller oftere. I tillegg er det cirka 100 000 som bruker e-sigaretter sjeldnere enn ukentlig (SIRUS, 2015).

Helserisiko ved nikotin

Mekanismer

Nikotin binder seg til bestemte mottakere eller reseptorer (nikotin-kolinerg type) på celleoverflaten. Normalt påvirkes disse reseptorene av signalstoffet acetylkolin som regulerer en rekke fysiologiske funksjoner i cellene.  

Reseptorene finnes både i nervesystemet, der de formidler signaler mellom nerver, og i en rekke andre organer og vev som muskler, lunge, endotel (slimhinneoverflater), hjerne, nyrer og hud. Mange av nikotinets uønskede, helseskadelige effekter, inkludert de sterkt vanedannende egenskapene, formidles trolig ved at nikotin påvirker disse reseptorene.  

Fruktbarhet og svangerskap

Røyking før og under svangerskapet er en hovedårsak til redusert fruktbarhet, i tillegg til økt sykelighet og dødelighet hos mor, foster og spedbarn.

Dyreforsøk viser at nikotin i høye doser reduserer blodstrømmen i livmor og morkake, noe som kan føre til oksygenmangel hos fosteret (SCENIHR, 2008). Den amerikanske helsedirektøren konkluderte i 2014 (US Surgeon General, 2014) med at  nikotin spiller en nøkkelrolle for den økte risikoen for tidlig fødsel og dødfødsel som er observert både hos røykere og hos kvinner som bruker snus.   

Lungeutvikling

Lungenes utvikling er nøye regulert, og miljøfaktorer både i fosterlivet og etter fødselen kan samvirke med utviklingsprosessene.

Utviklingen av lungeblærene (alveolene), der oksygen overføres til blodet og karbondioksid (CO2) går motsatt vei, er særlig utsatt for påvirkninger sent i svangerskapet og nyfødtperioden. I flere av dyreforsøkene som viser at nikotin påvirker lungeutviklingen, ble dyrene utsatt for nikotindoser som tilsvarte 10 snusdoser per dag. Dette tyder på at nikotin også kan ha betydning for den reduserte lungeutviklingen og lungefunksjonen som er observert hos spedbarn og barn som ble utsatt for tobakksrøyk i fosterlivet.  

Multigenerasjonseffekter – «bestemoreffekten»

Nyere forskning har vist at ikke bare mors røyking, men også bestemors røyking er forbundet med økt risiko for astma i barnealderen. Denne effekten kan ha sammenheng med nikotin. Dette støttes av studier på rotter som tyder på at nikotin endrer genreguleringen (avskrivning av gener), og at disse forandringene overføres til nye generasjoner. Når miljøfaktorer endrer genreguleringen, kalles det epigenetiske forandringer.  

Hjerte- og karsystemet

Det er godt dokumentert at nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet. Effektene er økt hjertefrekvens, økt blodtrykk og sammentrekning av små perifere blodårer.

Nikotin fører til nedsatt blodgjennomstrømming i hender og føtter, nedsetter varmestrømmen og fører til at en lettere fryser. Forsvaret har interessert seg for om nikotin og snus kan øke risikoen for forfrysninger.

Både røyking og snusbruk øker risikoen for død etter gjennomgått hjerteinfarkt. Det er god grunn til å tro at dette skyldes nikotinets virkning på hjerte- og karsystemet.  

Nikotinets betydning for langsiktige effekter på hjerte- og karsystemet (åreforkalkning og hjerteinfarkt) er foreløpig uavklart (U.S. Department of Health and Human Services, 2014).

Effekter på immunforsvaret

Nikotin ser ut til å både stimulere og dempe immunsystemet. De nikotin-kolinerge reseptorene som overfører mange av nikotinets effekter (se ovenfor), finnes også på immunceller. Det betyr at nikotin kan ha direkte effekter på immuncellene.   

I nikotinbehandlede dyr er det observert svekket forsvar mot bakterier og virus (nedsatt infeksjonsmotstand), og denne svekkelsen er knyttet til nikotinets effekter på B- og T-celler. B-celler er hvite blodlegemer som produserer antistoffer, og T-celler er en annen type hvite blodlegemer som er viktige for immunforsvaret. 

Kreft

En rekke studier i cellekulturer har vist at nikotin aktiverer signalveier i cellene som blant annet er knyttet til kreftutvikling. Eksempelvis er nikotin vist å stimulere frisettingen av vekstfaktor som kan føre til cellevekst. Videre kan nikotin hemme styrt enkeltcelledød (apoptose). Dette er en naturlig prosess som bidrar til at skadete celler fjernes når disse har fått en skade i arvematerialet (DNA). Hemmes denne mekanismen kan forstadier til kreftceller unnslippe de kontrollmekanismer som normalt sørger for at skadde celler fjernes. Det er også holdepunkter for at nikotin kan fremme kreftcellers evne til å spre seg (U.S. Department of Health and Human Services, 2014). 

Studier på dyr tyder ikke på at nikotin er kreftfremkallende. Noen studier har imidlertid vist at nikotin kan virke som en tumorpromotor, dvs. fremme dannelse av kreftsvulster som er forårsaket av andre kreftfremkallende stoffer, men dataene her er ikke entydige (U.S. Department of Health and Human Services, 2014).  

Det finnes svært lite data om kreftrisiko hos mennesker som er eksponert for andre nikotinprodukter enn tobakk. Derfor er det vanskelig å avklare hvilken betydning nikotin kan ha for kreftutvikling ved hjelp av befolkningsstudier. Risikoen for kreft i munnhule, spiserør og bukspyttkjertel er imidlertid lavere hos dem som bruker røykfri tobakk (snus) sammenlignet med dem som røyker. Dette underbygger at det er andre stoffer enn nikotin alene som bidrar til kreftutviklingen ved tobakksbruk.  

Noen nyere studier tyder imidlertid på at bruk av snus kan forverre utsiktene ved kreftsykdom og øke dødeligheten (Nordvall, 2013; Wilson, 2014). Denne effekten kan skyldes nikotin og kan være forenlig med at nikotin kan fremme kreftutvikling i dyreforsøk.  

Effekter på hjernen: kognitive funksjoner

Med kognitive funksjoner menes evnen til erkjennelse, tenking og læring. Flere studier både i forsøksdyr og mennesker har sett på sammenhenger mellom nikotineksponering og kognitive funksjoner. I disse studiene er det observert både positive og negative effekter (U.S. Department of Health and Human Services, 2014). 

Gjennom fosterlivet og senere er det flere kritiske perioder der kjemikalier, inkludert nikotin, kan påvirke kognitive funksjoner og ha skadelige virkninger.

Dyrestudier har vist at nikotineksponering under svangerskapet kan påvirke utviklingen av avkommets nervesystem. I tillegg har dyreforsøk vist en sammenheng mellom nikotineksponering i fosterlivet og endret adferd og hyperaktivitet, kognitive forstyrrelser og engstelse. Nikotineksponering påvirker også atferden til unge rotter. Effektene synes å være forskjellige fra dem man ser hos eldre dyr (U.S. Department of Health and Human Services, 2014).

Betydning for bruk av rusmidler: «gateway-hypotesen»

Gateway-hypotesen innebærer at enkelte stoffer og rusmidler åpner for bruk av og tilvenning til andre rusmidler. Unge begynner med rusmidler i bestemte rekkefølger. Tidlig bruk av nikotin er involvert (Kandel & Kandel, 2014). I befolkningsstudier er det observert at bruk av sigaretter og alkohol er forbundet med en økt risiko for senere bruk av narkotiske stoffer. Hypotesen er senere blitt utprøvd i dyreforsøk der man så at dersom mus ble «forbehandlet» med nikotin, økte dyrenes respons på kokain, målt ved avhengighetsrelatert adferd og aktivitet i områder av hjernen som er knyttet til avhengighet og belønning (Levine, 2011).

Nikotininntak i Norge og konsekvenser for folkehelsa

Til tross for at røyking går ned i den norske befolkningen, ser det ikke ut til at nikotininntaket går like mye ned. Det skyldes i stor grad at bruken av snus og e-sigaretter har økt. Nyere nikotinholdige produkter bidrar dermed til å opprettholde nikotinavhengigheten i befolkningen. I tillegg gir snus og e-sigaretter nikotinavhengighet hos ungdom og andre som ikke har begynt å røyke.  

Nikotinbruk må vurderes som et folkehelseproblem. Befolkningens nikotininntak kan påvirke folkehelsa på flere måter: 

  • uønskede effekter på hjerte- og karsystemet
  • uønskede effekter på reproduktiv helse (fruktbarhet og fosterutvikling)
  • en rekke uavklarte og uønskede helseeffekter: bl.a. en uheldig virkning på utvikling av enkelte kreftsykdommer, mulige virkninger på immunsystemet og hemmet lungeutvikling hos fosteret i tillegg til en mulig flergenerasjonseffekt av nikotin på risikoen for astma 

Når det gjelder nikotineksponering i befolkningen, er den samlede kvantitative betydningen for folkehelsa foreløpig uavklart.

Om faktaarket

Faktaarket bygger på rapporten Helserisiko ved bruk av snus utgitt høsten 2014 av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Komplette referanser finnes i denne rapporten.

Referanser

Folkehelseinstituttet (2014). Helserisiko ved bruk av snus. Rapport, revidert utgave desember 2014. ISBN elektronisk versjon 978-82-8082-644-2.

IARC (2007). IARC (International Agency for Research on Cancer ) Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans Vol. 89. Smokeless Tobacco and Some Tobacco-specific N-Nitrosamines (pdf) 

IARC (2012). IARC (International Agency for Research on Cancer ) Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans Vol. 100E. Smokeless Tobacco (pdf)

Jarvis M. J. (1987). Uptake of environmental tobacco smoke. IARC Sci Publ. 1987;(81):43-58.

SCENIHR (2008). Scientific opinion on the Health Effects of Smokeless Tobacco Products (pdf)

U.S. Department of Health and Human Services (2014). The Health Consequences of Smoking—50 Years of Progress. A Report of the Surgeon General (pdf, 35Mb)

Rehan V. K. et al (2012). Perinatal nicotine exposure induces asthma in second generation offspring. BMC Medicine 2012, 10:129. http://www.biomedcentral.com/1741-7015/10/129

Rehan V. K., Liu J., Sakurai R. and Torday J.S. (2013) Perinatal nicotine-induced transgenerational asthma. Am J Physiol Lung Cell Mol Physiol 305: L501–L507, 2013. Første gang publisert August 2, 2013; doi:10.1152/ajplung.00078.2013.

Universitetet i Oslo (2015) Doktogradavhandling av Marie Christine Magnus, sammendrag av disputas 12.mai 2015.