Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Eldres helse - faktaark

ERSTATTET MED: Helsetilstanden i Norge - Helse hos eldre i Norge

Gå til oppdatert innhold: Folkehelserapporten/Helsetilstanden i Norge: Helse hos eldre i Norge

Vel 15 prosent av befolkningen var i 2008 65 år og eldre. De talte til sammen 700 000 personer. Av disse var om lag 219 000 personer 80 år eller eldre, de utgjorde 4,6 prosent. Det er særlig denne aldersgruppen som har økt behov for helsehjelp.

Antall eldre øker

Antall personer over 65 år vil i 2060 være mer enn dobbelt så høyt som i dag. Andelen som er 80 år og eldre vil øke fra 4,6 til 9,1 prosent - fra 219 000 til 635 000 personer. Tallene går fram av Statistisk sentralbyrås hovedalternativ for framskriving av befolkningen; middels nasjonal vekst. Fire komponenter inngår i framskrivingen: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring.

  • Temaside hos Statistisk sentralbyrå   

Hedmark, Sogn og Fjordane og Oppland er de fylkene der prosentandelen menn og kvinner over 80 år er høyest i dag. Framskrivingene viser at disse tre fylkene vil ha høyest andel eldre på 80 år og over også i 2030; rundt 7,2 prosent. Finnmark, som i dag har lavest prosentandel innbyggere over 80 år, er forventet å ha størst økning fram til 2030, andelen øker fra 3,6 prosent i 2008 til 6,0 prosent i 2030.

  • Finn flere tall i Norgeshelsa

To av tre 75-åringer har god helse

Andel som vurderer sin egen helse som god eller meget god. Kilde Norgeshelsa..
Andel som vurderer sin egen helse som god eller meget god. Kilde Norgeshelsa..

Selv om flere trenger helsehjelp i høy alder, har de fleste eldre likevel god eller meget god helse, se figuren. Blant kvinner og menn i alderen 65-74 år regner 71 prosent sin helse som god eller meget god, viser Levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå (2005). Blant 75-åringene er andelen 65 prosent. Disse tallene har steget de siste 20 årene.  

Én av tre er friske til de dør

En del har mindre helseplager i mange år før de dør, noen sliter også med store funksjonstap, for eksempel lammelser etter hjerneslag. En tredel har ingen vesentlige funksjonstap inntil kort tid før de dør. Over halvparten trenger derimot hjelp i fire-fem år på grunn av demens (20 prosent) eller annen sykdom (36 prosent). Dette går fram av en undersøkelse blant eldre i Larvik (Romøren 2006.) 

Lever 10 år lenger enn i 1950

Levealderen i Norge øker. Årsaken er først og fremst at færre dør av hjerteinfarkt og andre hjerte-karsykdommer før 60-70-årsalder enn det som var tilfelle i 1950- og 1960-årene.

Forventet gjenværende levetid ved 65 år. 2004. Kilde: Norgeshelsa. .
Forventet gjenværende levetid ved 65 år. 2004. Kilde: Norgeshelsa. .

Siden 1950 har gjennomsnittlig levealder økt med nesten ti år. Ei nyfødt jente kan nå regne med å leve til hun er vel 82 år og en nyfødt gutt til han nesten er 78 år.

Figur 2 viser gjenværende leveår for en 65-åring. På begynnelsen av 1970-tallet var antall gjenværende leveår om lag 14, etter 2000 er dette økt til nærmere 17 år for menn. For kvinner er tilsvarende 17 og 20 år.  

Vi forventer at levealderen vil fortsette å øke. Beregninger viser at kvinner som blir født i 2060, kan forvente å leve til de blir mellom 87 og 93 år, og menn til de blir mellom 83 og 88 år.

Risikoen for sykdom øker med alderen

Sykdomsrisikoen øker med alderen. Blant annet øker risikoen for de to sykdomsgruppene som også er de hyppigste dødsårsakene; kreft (figur 4) og hjerte- og karsykdommer.

Kreftsykdommer
Kreft i ulike aldersgrupper, 2004..
Kreft i ulike aldersgrupper, 2004..

De hyppigste kreftsykdommene er brystkreft, tykktarmskreft og lungekreft blant kvinner og prostatakreft, lungekreft og tykktarmskreft blant menn. Over halvparten lever i dag fem år etter at de fikk sykdommen. (Kreftregisteret).

En 70- eller 80-åring har statistisk sett om lag samme kreftrisiko i dag som for 35 år siden. Likevel er det flere som får kreft enn tidligere, og det skyldes at det er flere personer over 60 og 70 år i Norge nå enn det var i 1970. Det blir dermed flere som når en levealder der kreftrisikoen er økt. 

Hos menn oppstår 85 prosent av krefttilfellene hos personer over 55 år, hos kvinner er andelen 76 prosent. 

  • Artikkel: Kreftdødelighet i Norge 
  • arkiv - Kreft og kreftrisiko  
Hjerte-karsykdommer

Risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte-karsykdommer kan måles indirekte ved å se på dødsårsaksstatistikken og bruk av helsetjenester og legemidler.

Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 40-74 år, til 2004..
Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 40-74 år, til 2004..

Dødsårsaksstatistikken viser at det på 1950- og 1960-tallet var mange som døde av hjerteinfarkt mellom 40 og 65 års alder. Her har det skjedd en sterk nedgang, se figur 5.

I dag er hjerte-karsykdom en dødsårsak først og fremst etter 80 år. Men mange lever med hjerte-karsykdommer i mange år før de dør. Det gjenspeiles i statistikken for sykehusinnleggelser og bruk av legemidler, se nedenfor.

  • Artikkel: 2004: Stadig færre dør av infarkt    
  • Hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom - risikofaktorer og forebyggelse
Infeksjoner

Eldre er mer utsatt for infeksjoner enn yngre, for eksempel influensa. I gjennomsnitt antas det at 1000 eldre dør hvert år som følge av influensa. Særlig utsatt er eldre med svekket hjerte- eller lungefunksjon. Influensa kan forebygges med vaksine, og Folkehelseinstituttet anbefaler alle som er 65 år og eldre å vaksinere seg.

Demens og hjernesykdommer

Risikoen for demens øker særlig etter 80 år. Demens kan skyldes fortetning av årene i hjernen, forandringer som følge av Alzheimers sykdom eller andre sykdomsprosesser. Om lag en av fem eldre trenger pleie for demenssykdom de siste årene før de dør. I dag er det 66 000 personer med demens i Norge. Sykdommen rammer 10 000 nye personer i året.  (Helse- og omsorgsdepartementet).

  • Demens - faktaark (bokmål)
Selvmord og psykiske lidelser

Selvmord: I alle nordiske land er det høyere forekomst av selvmord blant personer på 65 år og over, enn i yngre aldersgrupper, men det har vært en nedgang siden 1995. Norge har et litt lavere antall selvmord per 100 000 innbyggere enn Norden forøvrig. Både blant eldre og yngre er antall selvmord betydelig høyere blant menn enn blant kvinner.

Psykiske lidelser: Den hyppigste psykiske lidelsen blant eldre er depresjon og angst. For personer over 65 år, rammes 2-4 prosent av alvorlig depresjon og 12-15 prosent opplever mindre alvorlig depresjoner. Dette gjenspeiles i bruken av legemidler, se figur 7 nedenfor. Eldre rammes også oftere enn yngre av psykose, en tilstand der en har problemer med å skille mellom virkelighet og sykdomssymptomer. Psykose kan oppstå i kjølvannet av demens, ved alvorlige depresjoner eller ved akutt kroppslig sykdom. (Sosial- og helsedirektoratet 2006, Norgeshelsa). 

Andre sykdommer
Dødsfall som følge av fallulykker i ulike aldersgrupper. 1951-2004..
Dødsfall som følge av fallulykker i ulike aldersgrupper. 1951-2004..

Mange eldre har plager med muskel- og skjelettlidelser som for eksempel revmatisme, slitasjegikt (osteoartritt), osteoporose og muskelsmerter. Flere eldre enn yngre har type 2 diabetes, lungesykdommen KOLS og psykiske plager og lidelser.

Skader og ulykker

Aldersgruppen 10-20 år og eldre over 70 år skader seg oftest. Svært mange eldre rammes av håndledds- og lårhalsbrudd. Hvert år behandles ca 9000 personer over 65 år for lårhalsbrudd, det tilsvarer 15 av 1000 personer i denne aldersgruppen. Figur 6 viser hvordan dødsfall etter fallulykker øker med alderen.

Brann – og trafikkulykker er også hyppigere blant eldre enn blant yngre. (Fakta om skader og ulykker, Folkehelseinstituttet.)

Sykehusinnleggelser

Andelen sykehusinnleggelser er klart høyere for 85-åringer enn for 75- og 65-åringer. Eldre menn legges oftere inn på sykehus enn eldre kvinner. I 2001 brukte personer på 67 år og over cirka 47 prosent av sengekapasiteten ved norske somatiske sykehus. 

Kilde: Norgeshelsa..
Kilde: Norgeshelsa..

Figur 7 viser sykehusinnleggelser etter alder, antall innleggelser per 1000 innbyggere per år. 

Antall sykehusopphold for personer på 80 år og over har økt med om lag 50 prosent de siste ti årene. I 1995 ble fire av ti personer i denne aldersgruppen lagt inn på sykehus. I 2006 var andelen steget til seks av ti. Kilde: Norsk pasientregister. 

Fra 1999 til 2004 økte antall sykehusopphold for de over 80 år med 23 prosent, særlig gjaldt økningen øyeblikkelig hjelp-innleggelser. (Sosial- og helsedirektoratet 2006).

Bruk av legemidler

Bruk av legemidler øker med alderen. Personer fra 65 år og oppover utgjør 16 prosent av befolkningen, men bruker 45 prosent av alle legemidler, regnet i såkalte definerte døgndoser.

Et tydelig utviklingstrekk er at stadig flere bruker flere legemidler samtidig, såkalt polyfarmasi. Også andre faktorer bidrar til at legemiddelforbruket øker med alderen: nye legemidler, nye bruksområder for de enkelte legemidlene og lavere terskel for å sette igang forebyggende behandling med for eksempel koelsterolsenkende midler.

Bruken av legemidler mot hjerte-karsykdommer og type 2 diabetes er høyest i de eldste aldersgruppene, 70-79 år og 80-89 år, regnet i brukere per 1000 personer i aldersgruppen. Fire av ti 75-åringer bruker for eksempel medisiner mot høyt blodtrykk, viser Helseundersøkelsene i Oppland og Hedmark, se lenker til relaterte artikler nederst.

Eldre bruker også mer antibiotika enn yngre, fordi immunforsvaret svekkes noe med alderen og eldre er mer utsatt for blant annet lungebetennelse og urinveisinfeksjoner.

Bruk av antidepressiver i ulike femårs-aldersgrupper, 2006. Kilde: Reseptregisteret..
Bruk av antidepressiver i ulike femårs-aldersgrupper, 2006. Kilde: Reseptregisteret..
Fig. 8 a. Antall som bruker antidepressiver i ulike aldersgrupper, per 1000 innbyggere, 2006. I tillegg kommer forbruk på institusjoner. Kilde: Reseptregisteret.
Bruk av midler mot hjerte-karsykdommer, fordelt på femårs-aldersgrupper 2006. Kilde: Reseptregisteret.
Bruk av midler mot hjerte-karsykdommer, fordelt på femårs-aldersgrupper 2006. Kilde: Reseptregisteret.
Fig. 8 b. Antall som bruker midler mot hjerte-karsykdommer i ulike aldersgrupper, per 1000 innbyggere 2006. I tillegg kommer forbruk på institusjoner. Kilde: Reseptregisteret.

Vi finner blant annet følgende i statistikken fra Reseptregisteret i 2006. Det egentlige legemiddelforbruket vil være noe høyere, særlig i de eldste aldersgruppene, fordi registeret bare omfatter legemiddelforbruket utenfor institusjoner:

  • Personer på 65 år og over brukte 46 prosent av alle sovemidler og midler mot angst og depresjon. Sju av ti brukere var kvinner.
  • En av sju kvinner over 65 år - 14 prosent av aldersgruppen - brukte antidepressiver i 2006. Tilsvarende tall for menn var sju prosent. Totalt sett sto denne aldersgruppen for 26 prosent av forbruket av legemidler mot depresjoner.
  • Blant 75-åringer er det om lag dobbelt så mange som bruker antidepressiver som det er blant 35-åringene, regnet per 1000 personerer per år, se figur 8a.
  • Personer på 65 år og over bruker 58 prosent av hjerte-karmidlene, for eksempel kolesterolsenkende og blodtrykkssenkende midler, blodfortynnende midler og andre midler mot hjertesykdommer, se figur 8b. 
  • Personer på 65 år og over bruker 42 prosent av legemidler mot muskel- og skjelettlidelser, som f. eks. revmatisme, slitasjegikt, muskelsmerter, benskjørhet.
  • Personer på 65 år og over bruker 34 prosent av sterke smertestillende mdiler (opioider). Dette er legemidler som blant annet benyttes i forbindelse med kroniske smertetilstander og kreftbehandling.

Levevaner

Levekår og levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler har betydning for helsen. Mange eldre menn har i likhet med yngre stumpet røyken. I 2006 var det vel 15 prosent av 65-74-åringer som røykte, en nedgang fra vel 40 prosent i 1973. Derimot er det flere eldre kvinner som røyker i dag enn tidligere. Blant 70-åringer er det i dag om lag like mange menn og kvinner som røyker; henholdsvis 17 og 15 prosent.

 

Vekt i forhold til høyde (kroppsmasseindeksen) øker gjennom livet, for så å falle noe i eldre år. Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for 75-årige menn var i 2000-2003 mellom 26,2 og 27,3 kg/m2, dvs lett overvekt. For kvinnene var verdien mellom 26,0 og 28,7.

Også eldre bør følge den generelle anbefalingen om minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag. Bare seks prosent av eldre i aldersgruppen 65-97 år oppfyller denne anbefalingen, viser en undersøkelse blant vel 3770 eldre i Norge. (Loland 2004).

Levekår

Levekår som utdanning og inntekt har betydning for helsen. En økende andel eldre har i dag universitets – eller høgskoleutdanning. Dette gjaldt i 2004 16 prosent av mennene, mot snaut sju prosent i 1980. For kvinnene er tilsvarende tall 11 prosent mot fire prosent.

Bolig: de fleste bor hjemme

De fleste eldre bor hjemme. I 2005 hadde vi i Norge nesten 40 000 sykehjemsplasser, en økning på om lag 5000 plasser siden 1995. Tre av fire beboere har en demenssykdom.

Antall plasser på aldershjem har sunket fra snaut 10 000 rundt 1995 til om lag 2500 i 2005.

Andelen eldre over 80 år som får pleie- og omsorgstjenester falt noe etter 2000, i 2004 var andelene under 40 prosent for menn og under 60 prosent for kvinner. Dette kan til en viss grad skyldes bedre helse blant de som er 80 år og eldre.  

Framtidig utvikling i eldre helse

Framtidens eldre vil ha andre sykdommer enn i dag. På grunn av at det blir flere med overvekt og fedme, antar en at flere vil få type 2 diabetes. Flere kvinner vil få lungesykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) som følge av at mange kvinner begynte å røyke på 1970- og 1980-tallet.

Siden flere lever til de blir 80 og 90 år, vil det bli flere eldre med kreftsykdom og flere med demens. Prognoser antyder at antallet med demens øker til 130 000 personer i løpet av de neste 30-40 årene (HOD 2005-06, kap 6.3).

  • Demens - faktaark (bokmål) 

Det forventes at akutt hjerteinfarkt vil bli en sykdom som først og fremst rammer de eldste. Mange kan behandles med utblokking av de tilstoppede blodårene, et inngrep som ikke krever åpen hjertekirurgi. Hjerteinfarkt og andre sykdommer i blodårene er blant de vanligste følgesykdommene ved type 2 diabetes. Siden diabetes øker, kan en tenke seg at utviklingen for hjerte-karsykdom vil snu, og at vi igjen vil se at flere får hjerte-sykdom før 70 og 80 års alder.

Forventet gjenstående levetid ved 65 år i noen europeiske land og EU 55. Menn. 2004..
Forventet gjenstående levetid ved 65 år i noen europeiske land og EU 55. Menn. 2004..

I årene framover blir det også nye grupper eldre: flere med fremmedkulturell bakgrunn, flere med kroniske sykdommer, psykisk utviklingshemming, rusbruk og alvorlige psykiske lidelser.

Internasjonalt

Levealderen har økt i alle vesteuropeiske land siden 1970. Siden 1990 har levealderen økt også i land i Øst-Europa, for eksempel Polen. Se figur 8.

Økende levealder er en av årsakene til at andelen eldre øker i befolkningen i Vest-Europa.

Når vi ser på andelen som er 65 år og eldre, utgjør disse om lag 14 prosent av befolkningen i Sverige, Østerrike, Belgia og Frankrike. På de neste plassene finner vi Storbritannia og Norge med om lag 13 prosent. (HFA-Database, WHO).

Også utenfor Europa øker antallet eldre. I perioden 2001 til 2040 antar Verdens helseorganisasjon at dette fører til at antall personer med demens øker med 100 prosent i industrialiserte land og med 300 prosent i land som India og Kina (Cleusa 2005).

Referanser

  • Cleusa PF. Global prevalence of dementia: a Delphi consensus study. The Lancet 2005; 366: 2112-2117.
  • Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): St. meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer.
  • Helse- og omsorgsdepartementet 2007: Demensplan 2015 (PDF).
  • Helse Øst. Strategi 2025: Helsetjenester for eldre.
  • Loland NW. Exercise, health and aging. J Aging Phys Act 2004; 12 (2):170-184.
  • Lystrup LS m.fl. Omsorgstilbud til hjemmeboende personer med demens. Tidskr Nor lægeforen 2006; 126: 1917-20.
  • Romøren, Tor Inge, 2006. Den fjerde alderen: funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Oslo, Gyldendal 2001
  • Sosial og helsedirektoratet 2006: Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren. (PDF).
  • Sosial og helsedirektoratet 2007: Glemsk, men ikke glemt. Rapport om demens. IS-1486.
  • Statistisk sentralbyrå: Temaside om befolkningsframskrivning.

Lenker til helseregistre og databaser

  • Norgeshelsa – utvalgt helsestatstikk fra Folkehelseinstituttet www.norgeshelsa.no 
  • Reseptregisteret www.reseptregisteret.no
  • Statistikk for smittsomme sykdommer www.msis.no 
  • Norsk pasientregister, Sosial- og helsedirektoratet www.npr.no 
  • Verdens helseorganisasjon: Health for all-database    

 

  • Relaterte saker