Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

E-sigaretter, innholdsstoffer og helserisiko

Publisert Oppdatert

e-sigarett.jpg

E-sigaretter tilfører nikotin i samme mengder som sigarettrøyking og er derfor like avhengighetsskapende. Dampen fra e-sigaretter inneholder så mye nikotin at personer i nærheten kan få i seg samme mengde som ved passiv tobakksrøyking.


Hovedpunkter

  • E-sigaretter tilfører nikotin i samme mengder som sigarettrøyking, og de samme skadelige virkningene fra nikotin kan derfor forventes. 
  • Den viktigste komponenten i e-sigaretter er nikotin, og inntaket av nikotin fra e-sigaretter er trolig like betydelig som ved tobakksrøyking. 
  • Dampen fra e-sigaretter inneholder så mye nikotin at personer i nærheten kan få i seg samme mengde som ved passiv tobakksrøyking. Dette kan blant annet påvirke avhengigheten av nikotin.
  • E-sigaretter er mindre skadelig enn tobakksrøyking. 
  • Ved å bytte ut tobakksrøyk med e-sigaretter kan man redusere risikoen for kreft.
  • Helserisikoen ved langtidsbruk av e-sigaretter i befolkningen er ikke kjent.

Om e-sigaretter

Etter at e-sigaretter kom på markedet har bruken økt jevnt, særlig i land hvor tilgangen på e-sigaretter er god. Folkehelseinstituttet har på bestilling fra Helse - og omsorgsdepartementet, foretatt en risikovurdering av bruk av e-sigaretter i april 2015. I rapporten har instituttet utelukkende vurdert e-sigaretter med nikotin. Når det gjelder e-sigaretter uten nikotin, finnes det svært lite internasjonal forskning.

E-sigaretter har bare vært på markedet en kort tid og det er derfor gjort lite forsk­ning på eks­po­ne­ring for e-si­ga­ret­ter og mulige helseskader. Fol­ke­hel­se­in­sti­tut­tets ri­si­ko­vur­de­ring er derfor hovedsakelig ba­sert på vur­de­ring av en­kelt­kom­po­nen­ter i e-si­ga­ret­ter.

Det fin­nes et stort an­tall ty­per e-si­ga­ret­ter med va­ri­e­ren­de inn­hold av ni­ko­tin og andre stof­fer. Både det­te og for­skjel­li­ge bruks­mønst­re kan på­vir­ke mulige helse­skader.

Dersom e-sigaretter tillates markedsført, bør bruk og mulige skadevirkninger følges opp med forskning.

Hvem bruker e-sigaretter? 

Data fra andre land viser at:

  • Bruken av e-sigaretter er økende i de yngste aldersgruppene.
  • Blandingsbruk sammen med vanlige sigaretter er økende.

Data fra Norge (SIRUS, 2015) tyder på at:

  • Det er først og fremst røykere og tidligere røykere som både har eksperimentert med e-sigaretter, og som har blitt faste brukere.
  • Det ser ikke ut til å være noen tydelige kjønns- eller utdanningsforskjeller mellom e-sigarettbrukere og resten av befolkningen.
  • Også blant ungdom er det først og fremst grupper med tidligere tobakkserfaring som bruker e-sigaretter.
  • Bruken av e-sigaretter var relativt sett høyest blant personer som røykte daglig og blant dem som hadde redusert røykingen fra å være dagligrøykere til å bli av-og-til-røykere. 

Dataene tyder på at e-sigarettrøyking kan ha fungert som et middel til å slutte med vanlig røyking og har til nå ikke fungert som en inngangsportal for å starte vanlig røyking. Men om dette fortsatt vil være tilfelle dersom e-sigarettbruken blir mye mer vanlig, vet man ikke. 

Hvor mange bruker e-sigaretter i Norge? 

Fra foreliggende data (SIRUS 2015) kan man anta at

  • Cirka 50 000 personer bruker e-sigaretter ukentlig eller oftere.
  • Ytterligere cirka 100 000 personer bruker e-sigaretter sjeldnere enn ukentlig.
  • Cirka 500 000 personer har prøvd en eller noen få ganger. 

Hva inneholder e-sigaretter? 

Det finnes hundrevis av merker av e-sigaretter på markedet med tusenvis av smaker, og antallet øker voldsomt. Markedet er dessuten uregulert, og det foregår utstrakt handel på internett.  

Det synes som om tobakksindustrien i økende grad er involvert i produksjon, markedsføring og salg av e-sigaretter.  

Vi vet fremdeles lite om hvilke stoffer brukerne eksponeres for, fordi det er stor variasjon i typer e-sigaretter og innhold av stoffer i e-sigarettampullene. Derfor har vi ikke mulighet til å foreta en fullstendig helserisikovurdering av e-sigaretter som produkt eller av alle stoffer som kan forekomme i ampuller og aerosol fra e-sigaretter.  

Dette skyldes blant annet at kunnskapen om mange av disse stoffene er mangelfull eller bygger på data fra yrkesrelatert eksponering for langt høyere konsentrasjoner enn det som er aktuelt ved bruk av e-sigaretter. 

Hva utsettes røykeren og omgivelsene for? 

Når væsken i e-sigarettampullen varmes opp og luft suges over ampullen, dannes det en aerosol (i dette tilfelle væskepartikler) som innåndes. Størrelsen og konsentrasjonen av disse partiklene er sammenlignbare med de partiklene som dannes fra vanlige sigaretter. 

Aerosolen fra e-sigaretter inneholder propylenglykol, glyserol, nikotin og en rekke forskjellige aromastoffer. Det er også påvist små mengder tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA), forskjellige aldehyder (formaldehyd, acetaldehyd, akrolein), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), tobakksalkaloider, flyktige organiske forbindelser og ulike metaller i aerosolen.  

Partiklene i aerosolen fungerer som bærere for nikotin og alle de andre forskjellige stoffene som inhaleres og vil, avhengig av partikkelstørrelsen, slå seg ned i nesehulen, munnhulen, i luftveiene (bronkiene) eller helt nede i lungeblærene (alveolene).

Hvor partiklene ender opp og hva de består av har betydning for effektene. Måling av innholdet i ampullene fra e-sigaretter viser svært stor variasjon mellom ulike produkter/typer. Det er også stor variasjon i målemetodene som er brukt, i tillegg til at variasjonen i bruksmønsteret (antall drag, volum, varighet osv.) er stor. Dette gjør det svært vanskelig å anslå hva en e-sigarettbruker får i seg.

Aerosolpartiklene er lett løselige, og vil etter instituttets vurdering ikke ha noen uønskede helseeffekter som væskepartikler i seg selv, men kun fungere som bærere av de «ønskede» og «uønskede» stoffene.  

Hvor skadelig er nikotin?

Nikotin er det sentrale virkestoffet i e-sigaretten som bidrar til den ønskede stimulerende effekten, men er også klart viktigst med hensyn til de uønskede, skadelige helseeffektene.  

Ut fra målinger av nikotin i blodet hos e-sigarettbrukere, vet vi at brukeren av e-sigaretter kan få i seg like mye nikotin som en som røyker vanlige sigaretter. Derfor må man forvente at de samme nikotinrelaterte effektene opptrer ved e-sigarettbruk som ved bruk av vanlige tobakksprodukter.

Eksponeringen for nikotin vil variere betydelig avhengig av type e-sigaretter og bruksmønster. Brukeren vil imidlertid som oftest søke å få i seg den dosen nikotin som gir den ønskede sentralstimulerende effekten. 

Slik virker nikotin i kroppen

Nikotin virker primært via spesielle (nikotinkolinerge) reseptorer som finnes i nervesystemet og i en rekke andre organer og vev som muskler, lunge, karvegger, hjerne, nyrer og hud. Disse reseptorene aktiverer flere signalveier i cellene som er involvert i fysiologiske funksjoner, men nikotins påvirkning av disse reseptorene kan også formidle mange av nikotinets uønskede, helseskadelige effekter.

Helseeffekter av nikotin

Nikotin har et betydelig vanedannende potensial. Vi vet videre at nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet i form av sammentrekning av små blodårer, økning av hjertefrekvensen og blodtrykket.

Den langsiktige effekten av nikotineksponeringen er mer uavklart, og en eventuell rolle i utvikling av åreforkalkning og akutt koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt) er omdiskutert. Det finnes imidlertid data som kan tyde på at nikotineksponering kan påvirke dødeligheten etter hjerteinfarkt. Det er derfor grunn til å advare mot bruk av e-sigaretter for personer som har eller har hatt slik sykdom.  

I tillegg vil nikotin kunne redusere følsomheten for insulin, noe som igjen kan øke risikoen for åreforkalkning. 

Det er videre grunn til å tro at nikotin fra e-sigaretter spiller en viktig rolle for uønskede effekter på reproduktiv helse tilsvarende det man ser hos kvinner i forbindelse med røyking av vanlige sigaretter.

Nikotineksponering under graviditeten vil kunne hemme lungeutvikling hos fosteret og påvirke lungefunksjonen hos barnet senere i livet.  

Strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen kan muligens også oppstå som følge av nikotineksponering i ung alder.

Nikotineksponering via e-sigarettbruk vil skape og/eller opprettholde en nikotinavhengighet tilsvarende det man ser ved bruk av vanlige tobakksprodukter.

Andre skadelige stoffer i e-sigaretter

Nitrosaminer

Eksponering for kreftfremkallende tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA) og NNK spesielt som enkeltstoff fra e-sigaretter, synes å utgjøre en svært lav risiko for kreftutvikling. 

Mange av disse stoffene skader cellenes arvemateriale, og det kan ikke settes noen sikker nedre grense for hvor mye av disse stoffene som skal til for å fremkalle helseskadelige effekter i kroppen. 

Formaldehyd og acetaldehyd

En mulig kreftrisiko assosiert med eksponering for formaldehyd og acetaldehyd fra e-sigarettbruk synes å være svært lav. Ut fra dyreeksperimentelle studier regnes formaldehyd for å ha en terskelverdi for kreftfremkallende effekter. Dette gjelder formodentlig også for acetaldehyd som har stor strukturlikhet med formaldehyd.

Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at de mest aktive e-sigarettbrukerne som bruker forhøyet temperatur på sine e-sigaretter utsetter seg for en noe økt, men fremdeles lav risiko for kreft i  nesehulen/svelg assosiert med formaldehyd- og acetaldehydeksponering.

Her foreligger det ikke nok kunnskap. Sannsynligvis vil nivåene av formaldehyd ogacetaldehyd i aerosol fra e-sigaretter kun i liten grad forårsake irritasjonseffekter i øyne og luftveier.  

Akrolein

For akrolein, som ikke synes å være kreftfremkallende, er det derimot holdepunkter for at eksponering fra e-sigaretter kan forårsake irritasjonseffekter i luftveiene hos brukere. 

PAH

Kreftrisikoen ved eksponering for de målte PAHer i aerosolen må regnes som neglisjerbar. Nivåene er meget lave.  

Det er to PAHer i aerosolen som er klassifisert av IARC som mulig kreftfremkallende i dyr. Andre PAHer i aerosolen er vurdert som gruppe 3-stoffer som ikke er klassifiserbare med hensyn til kreftfremkallende egenskap. 

Nikkel og kadmium

Kreftrisiko knyttet til eksponering for nikkel eller kadmium fra e-sigarettbruk synes å være neglisjerbar. Dersom det antas at nikkel foreligger i form av oksider (kreftfremkallende), er likevel nivåene svært lave, og kreftrisikoen må betegnes som neglisjerbar. Tilsvarende gjelder for kadmium.  

Bly

Aerosoler fra e-sigarett kan også inneholde bly, som er kjent for å gi skadelige effekter på nervesystemet. Den aktuelle eksponeringen synes svært liten, og risikoen for effekter er neglisjerbar.  

Krom

Det er ikke sannsynlig at krom foreligger i seksverdig form, som er den mest helseskadelige formen av krom. Sannsynligvis er det derfor ingen kreftrisiko forbundet med eksponeringen for krom fra e-sigaretter. 

Propylenglykol og glyserol

Eksponeringen for propylenglykol og glyserol via luftveiene og mage-tarmkanalen er relativt høy ved bruk av e-sigaretter, men disse stoffene fjernes igjen raskt fra kroppen.

Tallene for nivåene av propylenglykol i aerosol spriker, noe som både kan skyldes forskjeller i målemetoder og ulikheter mellom e-sigarettene og hvordan de brukes.  

Ved eksponering for de høyeste nivåene som ble målt, vil man kunne forvente irritasjonseffekter i luftveiene. Glyseroleksponeringen vil sannsynligvis ikke gi irritasjonseffekter. 

Smaksstoffer

Det tilsettes mange ulike smaksstoffer i e-sigaretten, og kunnskapen om hvilke og mengdene som foreligger, er svært ufullstendig.  

Mange av disse stoffene representer formodentlig ingen helsefare, både pga. lite toksisk potensial og liten eksponering. Imidlertid kan det ikke fullstendig utelukkes at det blant de aromastoffer som benyttes finnes stoffer som vil virke irriterende på slimhinnene i luftveiene eller ha andre skadelig effekter. Her mangler det kunnskap. 

Har man sett andre skadelige effekter av e-sigaretter? 

Irritasjon og betennelse i luftveiene

Ser man på studier av eksponering for aerosol fra e-sigaretter, foreligger det noen studier som tyder på at e-sigaretter kan bidra til akutte irritasjonseffekter og luftveisinflammasjon.  

Hjerte- og karsystemet

På hjerte- og karsystemet er det bare foretatt et par studier, og det er derfor for tidlig å si noe konkluderende. Her kreves mer utdypende studier for å fastslå at nikotineksponeringen ved e-sigarettbruk gir de samme skadelige effekter på hjerte- og karsystemet som ved bruk av vanlige sigaretter.

Det samme gjelder for andre effekter som avhengighet, lungefunksjonsutvikling og reproduktiv helse. 

Passiv røyking fra e-sigaretter

Et viktig spørsmål er om passiv røyking ved e-sigarettbruk kan føre til de samme helseskadelige effekter som ved tilsvarende bruk av vanlige sigaretter.  

Foreliggende data tyder på at nikotinnivåene i omgivelsene ved passiv eksponering for aerosol fra e-sigaretter fører til omtrent like høye nikotinnivåer i blodet som hos en passiv røyker av vanlige sigaretter.  

Dette innebærer at en kan forvente tilsvarende skadelige nikotinrelaterte effekter ved passiv røyking av e-sigaretter som for vanlige sigaretter.

Dette betyr ikke at passiv eksponering for aerosol fra e-sigaretter gir kreftfremkallende effekter, men at slik passiv røyking kan virke på hjerte- og karsystemet, ha sentralstimulerende effekter og bidra til avhengighet.  

Hvorvidt effekter på reproduktiv helse eller lungefunksjonsutvikling vil forekomme, vil være avhengig av graden av eksponering. For å si noe sikrere om dette, er mer inngående studier nødvendig. 

Kilde

Helserisiko ved bruk av e-sigaretter. Rapport fra Folkehelseinstituttet april 2015. Rapporten tar for seg helserisikovurderinger av de viktigste enkeltkomponentene i e-sigaretter, samt de potensielt viktigste helseskadelige omdanningsproduktene av noen av stoffene i e-sigaretter. Rapporten vurderer også passiv røyking fra e-sigaretter.