Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Arbeid, trygd og helse - faktaark

De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært stabilt høy i forhold til andre land i OECD-området. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. De fleste som harsymptomer og diagnoser av en type somofte fører til sykmelding og uføretrygd, er i lønnet arbeid. Blant de som er i arbeid, finner vi dessuten både friske og syke mennesker.

Innbyggerne i Norge har mer sjenerøse velferdsordninger enn innbyggere i de fleste andre land (ref OECD rapport 2006). Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett. På den annen side kan et for høyt uttak av velferdsordninger underminere oppslutningen om velferdsordningene, noe som vil føre til at de settes under politisk press.

For den enkelte kan det dessuten være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben.

Usikre årsaker til uførepensjon og syketrygd

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Offisiell statistikk er basert på den diagnosen som er anført i søknadene til NAV. Denne statistikken har mange feilkilder:

  • De som søker uførepensjon, har ofte sammensatte vansker og problemer som ikke lett kan oppsummeres i en eller to diagnosekoder. I slike tilfeller vil derfor den diagnosen som er ført opp, gi et ufullstendig bilde av årsakene til arbeidsuførheten.
  • Hvilken diagnose legen fører opp på sykmeldingsskjema og søknader om uføretrygd, kan være preget av hvilke diagnoser som til enhver tid blir godtatt hos NAV (Gulbrandsen, 2002).
  • Pasienter foretrekker ofte en fysisk fremfor en psykisk diagnose og begrunner ofte legebesøk med fysiske symptomer, selv om tilstanden ofte bunner i psykiske lidelser (Mykletun og Øverland, 2009). Legene bygger på pasientens beskrivelse av symptomene når de fastsetter diagnosene Derfor har legenes kunnskaper og evne til å gjenkjenne ulike lidelser og sykdommer stor betydning for hvilke diagnoser som blir brukt (Mechanic, 2007. Thompson, 2000).
  • Kortere eller lengre sykefravær kan være et resultat av livsbelastninger og familiære problemer som skilsmisse eller tap av nære (Carlsen, 2008).
  • Dårlig tilgang på arbeid, usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer påvirker også sykefraværet og andelen som søker uførepensjonering (Vahtera, 2008).

Nesten 8 prosent sykmeldte

 
fig 1 i kap 20 Folkehelserapport.
fig 1 i kap 20 Folkehelserapport.
 Figur 1. Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 2000-2009.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Dersom vi sammenligner årene 2000 og 2009, finner vi at det totale sykefraværet økte fra 6,9 prosent til 7,7 prosent i den delen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder (figur 1). I 2004 var det imidlertid en nedgang. Forut for denne nedgangen ble det innført reformer som stimulerte til økt bruk av gradert sykmelding.  

I februar 2010 foreslo en ekspertgruppe oppnevnt av Arbeidsdepartementet ulike virkemidler for økt bruk av gradert sykmelding. Regjeringens intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) for perioden 2010-2013 er inspirert av disse forslagene.

Fra andre kvartal i 2009 til andre kvartal i 2010 falt det legemeldte sykefraværet med over 10 prosent. Årsaken er trolig endringer i influensaforekomsten pga svineinfluensaen, samt omtale av sykefravær og relaterte løsninger i media.

Helseproblemer kan ikke forklare økt sykefravær

Ut fra den kunnskapen vi har, er det ikke lett å se at det høye sykefraværet i Norge sammenlignet med andre land skyldes folkehelseproblemer (Förster, 2006. OECD, 2006). Vi blir tyngre, og vi drikker mer alkohol og er mindre fysisk aktive, men vi lever også lenger. Det er lite som tyder på at helsa vår alt i alt er blitt dårligere.

Helsetjenestene er heller ikke en viktig flaskehals. Selv om vi fortsatt har behandlingskøer i Norge, har kvaliteten og volumet på behandlingen aldri vært så høy som i dag.

Fig 2 Folkehelserapport 2010, kap 20, uførepensjon..
Fig 2 Folkehelserapport 2010, kap 20, uførepensjon..
Figur 2. Andel av befolkningen i arbeidsfør alder (16-67 år) som mottar uførepensjon. 1995-2006. Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Det at yrkesdeltakelse blant kvinner og eldre, som er to grupper med høyere sykefravær enn gjennomsnittet, har økt noe, kan bare forklare en liten del av endringene i sykefraværet.

Selv om det ikke kan utelukkes at økte arbeidskrav og omstillingspress fører til utstøting, gir ikke Helse- og levekårsundersøkelsene i Norge holdepunkter for å si at arbeidslivet er blitt ”brutalisert” (Mykletun-utvalget, 2010).

Konklusjonen er derfor at helsemessige forhold ikke kan forklare hvorfor sykefraværet i Norge skal være så mye høyere enn i resten av Europa.

Vel 11 prosent får uførepensjon

Også uførepensjoneringer har økt jevnt over lenger tid. Andelen av befolkningen i arbeidsfør alder (16 – 67 år) som mottok uførepensjon, økte fra 8,2 prosent i 1995 til 9,6 prosent i 2006, se figur 2.

I 2009 var andelen enda høyere - vel 11 prosent av den yrkesaktive befolkningen eller i alt 343 277 personer fikk uførepensjon dette året (Viten, 2009. NAV, 2009). 

Årsaker til uførepensjon

Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene som uførepensjon blir tildelt for, etterfulgt av psykiske lidelser og dernest en rekke mindre grupper av organiske sykdommer.
Se tabell 1. (Mykletun og Knudsen, 2009). 

I perioden 1992 til 2003 økte innvilgelsen av uførepensjon for både muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, mens den ble redusert for en rekke andre sykdommer og lidelser (Mykletun og Knudsen, 2009).  Se figur 3.

 
årsaker til uførepensjon. Fig 3 i kap 20, Folkehelserapport.
årsaker til uførepensjon. Fig 3 i kap 20, Folkehelserapport.
Figur 3. Andel av innvilgede uførepensjoner med psykiske lidelser (nederst), muskel- og skjelettlidelser samt andre lidelser og sykdommer (øverst). Årlig utvikling 1992 – 2003, prosent.
Kilde: Mykletun, A. & Knudsen, A. K. Rapport 2009:4. Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser. En analyse basert på FD-trygd. Folkehelseinstituttet.

Tabell 1. Uførepensjon og tapte arbeidsår etter diagnose. Tall basert på innvilgelser i 2000 til 2003. Forutsatt pensjonsalder 67 år. Kilde: Mykletun A. og Knudsen AK. 2009.

Diagnose

Antall personer

Andel av alle uførepensjons-tilfeller (prosent)

Tapte arbeidsår, sum
2000-2003

Tapte arbeidsår, per individ,
gj.snitt

Svulster

5 703

4,1

16 722

11,7

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser

33 180

23,8

174 205

21,0

Sykdommer i nervesystemet

7 967

5,7

37 129

18,6

Sykdommer i sirkulasjonssystemet

13 474

9,7

31 962

9,5

Sykdommer i åndedrettssystemet

4 314

3,1

11 831

11,0

Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev

50 074

36,0

151 223

12,1

Skader, forgiftninger og lignende

5 593

4,0

22 446

16,1

Andre sykdommer og lidelser

18 951

13,6

70 446

14,9

Mange uførepensjoneringer uten klare årsaker

En del av årsaken til at andelen som får uførepensjon har økt, er flere eldre i befolkningen. Men mest urovekkende er økningen i uførepensjonering blant yngre (Mykletun og Knudsen, 2009). Det er blant yngre økningen i uførepensjonering er størst.

Diagnosen muskel- og skjelettlidelser er den ofisielle årsaken til vel èn av tre uførepensjoneringer. Undersøkelser viser at diagnosen ofte er basert på pasientens egen beskrivelse av smerte, og at diagnosen er uten støtte i objektive medisinske funn. (Øverland et al, 2008. Mykletun og Knutsen, 2009).

Noe tilsvarende gjelder for kroppslige eller psykiske symptomer som svimmelhet, uro, angst, konsentrasjonsvansker, hodepine, trøtthet, magesmerter, muskel- og skjelettsmerter. Også for de fleste slike symptomer blir det sjelden funnet noen kroppslig forklaring. (Mykletun og Øverland, 2006. Eriksen, 1993).

Alt i alt er lidelser hvor man ikke finner noen entydig kroppslig årsak, svært vanlig blant mennesker som blir uførepensjonert. I en del tilfeller må en anta at det bak muskel- og skjelettdiagnoser skjuler seg psykiske lidelser som det egentlige problemet. Samtidig kan mange tilfeller av psykiske lidelser være følgetilstander av muskel- og skjelettproblemer, herunder særlig smerte. 

3 av 100 uføretrygdede har yrkesskade

Ved utgangen av 2008 var det i underkant av 10 000 uførepensjonister som hadde fått uførepensjon på grunn av en yrkesskade, se definisjon i rammen nedenfor. Disse utgjorde cirka tre prosent av de 343 277 som mottar uførepensjon i Norge (NAV).

Tall fra trygdeetaten tyder på at antallet yrkesskader er gått ned, samtidig som antallet yrkessykdommer er gått opp i perioden fra 1999 til 2002, se definisjoner av yrkesskader og yrkessykdom i rammen. Men det er usikkerhet både når det gjelder omfang og utvikling av yrkesskader og yrkessykdommer i Norge de siste årene.

Både friske og syke er i jobb

Sammenhengen mellom sykdom og trygd blir ofte framstilt som om de syke er på trygd (sykmelding eller uførepensjon), mens de friske jobber. I realiteten går det ofte ikke noe klart skille mellom frisk og syk. Det er svært vanlig at mennesker med helseproblemer er i jobb. Det gjelder også ved alvorlig sykdom som kreft og hjerte- og karsykdom. I mange tilfeller kommer de syke tilbake i jobb etter en tids sykmelding (NAV).

Motsatt er det dokumentert at omkring en tredel av mennesker som mottar uførepensjon eller tilsvarende, ikke beskriver seg selv som uføre (OECD, 2003). Samtidig har uførepensjonerte i Norge vesentlig redusert funksjonsevne sammenlignet med personer som er i arbeid (Øverland, 2006), men det er bare omkring halvparten av den nedsatte funksjonsevnen som skyldes sykdomssymptomer eller sykdommer (Perk og Alexanderson, 2004).

Uførepensjon kan være både positivt og negativt for den trygdede

Vi vet lite om hvordan det går med mennesker som innvilges uførepensjon. Hos noen blir helseplagene mindre på grunn av mindre belastningene i arbeidet og redusert økonomisk usikkerhet. Hos andre kan det å ikke ha en jobb å gå til være uheldig for helsa, blant annet fordi de mister det sosiale fellesskapet. 

I en norsk studie er det vist at de som søker om uførepensjon, har økende symptomer frem mot tidspunktet for uførepensjonering, mens symptomene avtar etterpå. En forklaring kan være at søknaden om uførepensjon øker smerteopplevelsen, symptomer og uførhet på grunn av at helseproblemene får stor oppmerksomhet i denne perioden. Når uførepensjonen er endelig innvilget og fokuset på ”sykerollen” ikke lenger er like sterk, svekkes symptomene. En annen forklaring kan være at prosessen rundt søknad om uførepensjon i seg selv er så belastende at den gir økte helseplager. En tredje forklaring er at symptomene blir lettere fordi arbeidet faller bort. (Øverland, 2006).

Forebygging av uførepensjonering

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Når en person blir uføretrygdet, er det liten sjanse for at vedkommende kommer tilbake til arbeidslivet igjen. Et forebyggende tiltak er derfor å unngå langvarig sykefravær så langt det er mulig. 

Aktuelle tiltak kan for eksempel være (Folkehelseinstituttet, 2010):

  • Bedre behandlingstilbud for de som har lette og moderate psykiske lidelser som angstlidelser og depressive lidelser, samt kroniske smertetilstander, kan være effektivt.
  • Tiltak som reduserer den økende overvekten og fedmen. Et økt antall personer med overvekt og fedme vil trolig medføre en belastning også på trygdesystemet over tid. 
  • Målrettede tiltak for å unngå utstøting av grupper som i dag har høyere uførerisiko, som eldre arbeidstakere, innvandrere og mennesker med lav utdanning.
  • Fortsatt innsats for å redusere forekomsten av yrkesskader og andre arbeidsmiljøbelastninger.
  • Redusert bruk av lange, 100-prosent sykmeldinger (ugraderte sykmeldinger) kan redusere andelen som senere søker uføretrygd. Hyppig bruk av gradert sykmelding forebygger tilstivning i sykerollen, at arbeidsgiver ”glemmer” den sykmeldte og innebærer at den sykmeldte er i aktivitet - som for de de fleste er mer helsebringende enn skadelig.
  • Å redusere økonomiske ytelser i forbindelse med sykmelding og uførepensjon kan også redusere sykmelding og uføretrygd, men slike tiltak vil også ha en velferdsmessig kostnad.

Referanser

  • Arbeids-departementet, 2010. Rapport fra ekspertgruppe: Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiviserings- og nærværsreform (Mykletun-utvalgets rapport).
  • Carlsen B. Dobbeltmoralens voktere? Intervjuer med fastleger om sykemelding. Tidsskr Velferdsforsk 2008; 11: 259-75.
  • Eriksen HR, Svendsrod R, Ursin G, Ursin H. Prevalence of subjective health complaints in the Nordic European countries in 1993. Eur J Public Health 1998; 8: 294-8.
  • Folkehelseinstituttet. Kap. 20. Arbeid, trygd og helse. I: Helsetilstanden i Norge. Folkehelserapport 2010:2.
  • Förster M, Prinz C, Andersson P. Norway, Poland and Switzerland. Vol. 1 ed. Paris: OECD, 2006.
  • Gulbrandsen P, Førde R, Aasland OG. Hvordan har legen det som portvakt? Tidsskr Nor Laegeforen 2002; 122: 1874-80.
  • Kroenke K, Mangelsdorff AD. Common symptoms in ambulatory care: incidence, evaluation, therapy, and outcome. Am J Med 1989; 86: 262-6.
  • NAV. Temaside: Yrkesskade
  • Mechanic D. Barriers to help-seeking, detection, and adequate treatment for anxiety and mood disorders: implications for health care policy. J Clin Psychiatry 2007; 68 Suppl 2: 20-6.
  • Mykletun, A, Knudsen, AK. Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser: en analyse basert på FD-trygd. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2009. rapport nr.: 2009:4.
  • Mykletun A, Øverland S. Mentale lidelser undervurderes som årsak til uføretrygding. Tidsskr Nor Laegeforen 2006; 126: 1491-2.
  • Mykletun, A. og Øverland, S. Eksempler på bruk av koblinger mellom helseundersøkelser og FD-trygd for forskning under den trygdemedisinske modellen, attraksjonsmodellen og utstøtningsmodellen. Tidsskriftet Norsk Epidemiolog 2009; 19(2):127-137.
  • OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. 2003. Disability programmes in need of reform: OECD Policy Breef
  • OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, 2006. Sickness, Disability and Work: Breaking the Barriers. Norway, Poland and Switzerland. Rapport, ISBN 92-64-02631-2.
  • Perk J, Alexanderson K. Sick leave due to coronary artery disease or stroke. Scand J Public Health 2004; 32: 181-206.
  • Regjeringen, 2010. Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 2010-2013. (IA-avtalen).
  • Statistisk sentralbyrå. Kraftig vekst i sykefraværet
  • Statistisk sentralbyrå. Sykefraværsstatistikk.
  • Thompson C, Kinmonth AL, Stevens L, Pevele RC, Stevens A, Ostler KJ, Pickering RM, Baker NG, Henson A, Preece J. Effects of a clinical-practice guideline and practice-based education on detection and outcome of depression in primary care: Hampshire Depression Project randomised controlled trial. Lancet 2000; 355: 185-91.
  • Vahtera J, Kivimaki M, Forma P, Wikstrom J, Halmeenmaki T, Linna A, Pentti J. Organisational downsizing as a predictor of disability pension: the 10-town prospective cohort study. J Epidemiol Community Health 2005; 59: 238.
  • Viten, N. Uføreytelser pr. 30. september 2009. Rapport, NAV.
  • Øverland R., Øverland S., Nyborg Johansen K og Mykletun A. Verifiability of diagnostic categories and work ability in the context of disability pension award: A survey on "gatekeeping" among general practitioners in Norway. BMC Public Health 2008, 8:137.
  • Øverland S, Glozier N, Mæland JG, Aarø LE, Mykletun A. Employment status and perceived health in the Hordaland Health Study (HUSK). BMC Public Health 2006; 6: 219.
  • Øverland S, Glozier N, Henderson M, Maeland JG, Hotopf M, Mykletun A. Health status before, during and after disability pension award: the Hordaland Health Study (HUSK). Occup Environ Med 2008; 65: 769-73.