Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Rekordlav hjerte-kardødelighet i 2003

Publisert Oppdatert


Ikke på 100 år har hjerte-kardødeligheten i visse aldersgrupper vært så lav som nå.- Den synkende hjerte-kardødeligheten avspeiler trolig både bedre behandling og lavere sykdomsforekomst, sier Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Hjerte-karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag utgjorde 39 prosent av alle dødsfall i 2003. Til sammenligning var andelen 50 prosent i perioden 1962 til 1974. Blant norske menn under 70 år og kvinner under 80 år har det ikke vært registrert så lav hjerte-kardødelighet i løpet av de vel hundre år vi har hatt relativt pålitelig statistikk for disse dødsårsakene. For de eldste aldersgruppene må vi tilbake til tiden før 1940 for å finne så lav hjerte-kardødelighet som nå.

Iskemisk hjertesykdom 1969-2003. Aldersstandardisert per 100 000. 40-74 år..
Iskemisk hjertesykdom 1969-2003. Aldersstandardisert per 100 000. 40-74 år..

Statistikken over hjerteinfarkt og angina pectoris viser at nedgangen i karsykdommer i hjertet for alvor startet rundt 1987 (fig 1). 

Kombinert årsak

- Hva er hovedårsaken til at dødeligheten av hjertesykdom fortsetter å falle for hvert år?

- Trolig er dette resultatet av forebyggende arbeid i kombinasjon med bedre behandling, sier fagsjef Sidsel Graff-Iversen i Folkehelseinstituttet.

- Vi vet ikke sikkert, men kan anta at forebygging i form av bedre kosthold, mindre røyking og forebyggende behandling med medikamenter gjør at mange unngår hjertesykdom, eller sykdommen utsettes. I tillegg vil vi anta at bedre akuttbehandling av infarkt spiller inn. Mange får i dag tilbud om proppløsende medisiner og utblokking av blodårene i hjertet, sier hun.

Økt legemiddelsalg

I 2003 ble de solgt legemidler til behandling av hjerte-karsykdommer for nesten 2,8 milliarder kroner. Kolesterolsenkende midler økte med 16 prosent. Salget i 2003 var mer enn dobbelt så stort som i 1999. Også salget av andre midler har økt. En av årsakene til økningen er at mange pasienter behandles med flere midler samtidig.

- Er legemidlene nå viktigere enn livsstilstiltakene?

- Hvis vi ser det i historisk perspektiv, begynte antall hjerneslag å falle allerede før salget av blodtrykkspreparater økte for alvor. Også for hjerteinfarkt falt antall dødsfall før salget av kolesterolsenkende legemidler for alvor begynte å øke i 1992-94, sier seniorforsker Aage Tverdal ved Avdeling for legemidler, Folkehelseinstituttet.

Høyt blodkolesterol er en viktig risikofaktor for hjerte-karsykdom. Siden 1990 har gjennomsnittlig blodkolesterol vært forholdsvis stabilt i befolkningen.

- Samtidig ser vi at reduksjonen i hjerte-kardødsfall er ennå sterkere på 1990-tallet enn tidligere. Derfor tror jeg behandlingen har fått økende betydning, sier Tverdal.

- På slutten av 1980-tallet hadde vi store kolesterolkampanjer, og gjennomsnittlig kolesterol falt i befolkningen. Kanskje er det slik at nedgangen i hjerte-kardødeligheten begynte som et resultat av livsstilsomlegginger på 1970- og 1980-tallet og fortsatte med bedre behandling på 1990-tallet. Hvis vi hadde hatt et register over hjerte-karsykdommer, ville vi visst mer om dette. For kreft vet vi mye om overlevelse etter at pasienten har fått en diagnose. For infarkt og hjerneslag har vi dessverre ikke slike data, sier Graff-Iversen.