Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Økte forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgrupper

En studie fra Folkehelseinstituttet viser at den generelle nedgangen i dødelighet de siste tiårene først og fremst kommer grupper med lengre utdanning til gode. Hjerte-karsykdommer, lungekreft og kroniske luftveissykdommer er de fremste årsakene til at grupper med kortere utdanning kommer dårligere ut.

I studien som er publisert i BMJ, er dødeligheten til den norske befolkning i aldersgruppen 45–64 år fulgt i fire tiårsperioder fra 1960–2000. Studien omfatter mer enn 350 000 dødsfall og er en av de mest omfattende i sitt slag.

Økt ulikhet til tross for likhetsprinsipp

I perioden 1960–2000 falt dødeligheten i alle utdanningsgrupper i Norge. Samtidig økte forskjellen i dødelighet mellom grupper med høy utdanning og grupper med lavere utdanning. Dette har skjedd parallelt med utbygging av den norske velferdsstaten som hviler tungt på prinsippet om lik tilgang til helse- og velferdstjenester uavhengig av økonomisk- eller sosial status.

Både den materielle levestandarden og utdanningsnivået har økt betydelig i Norge over de siste tiårene. En langt større andelen av befolkningen har i dag høyere utdanning enn i 1960.

Men selv om gruppen med kortere utdanning har blitt mindre i antall, øker avstanden til gruppen med kortere utdanning når det gjelder dødelighet. Dette gjelder for begge kjønn, men i størst grad hos menn. Mens dødeligheten hos menn med lengre utdanning falt med 45 % fra 1960-tallet til 1990-tallet, falt dødeligheten kun med 12 % for menn med kortere utdanning. For kvinner ser vi det samme mønsteret. Hos kvinner med lengre utdanning falt dødeligheten med 38 % fra 1960–2000, mens fallet kun var 15 % hos kvinner med kortere utdanning.

Hvilke sykdommer bidrar mest til økt ulikhet?

Kroniske sykdommer i nedre luftveier (slik som kols), og lungekreft er hovedgrunnen til de økte dødelighetsforskjellene vi ser blant kvinner fra 1960 til 2000, og skyldes mest sannsynlig tobakkens frammarsj blant kvinner med kort utdanning. På 1960-tallet var det faktisk mer lungekreftdødelighet blant kvinner med lang utdanning – og også mer røyking. Denne trenden snudde imidlertid allerede i 1970, og på 1990-tallet var det 69 flere lungekreftdødsfall per 100 000 blant kvinner med kort utdanning enn blant kvinner med universitetsutdanning. Liknende mønster ser vi hos menn, men hos menn er i tillegg hjerte-karsykdommer en viktig årsak til de økte dødelighetsforskjellene.

Denne studien viser at den norske velferdsstaten ikke forhindrer ulikheter i helse, og at forskjeller i helserelatert atferd er en viktig faktor for de økte dødelighetsforskjellene i perioden 1960–2000. 

Figur Forskjeller i dødelighet.gif