Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

arkiv - Type 1 diabetes

Norge, Sverige og Finland er blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1 diabetes.

Type 1 diabetes skyldes mangel på insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkeret. Hos personer med type 1 diabetes har kroppens eget immunforsvar, gjennom en såkalt autoimmun reaksjon, ødelagt de cellene som danner insulin.

Et typisk symptom er økt tørste fordi blodsukkeret er så høyt at sukker skilles ut i urinen. Da skilles det også ut unormalt mye vann og man blir tørst. Andre symptomer er vekttap og trøtthet. Man kjenner ikke årsaken til den autoimmune reaksjonen og hvorfor det settes i gang en sykdomsprosess som ødelegger de insulinproduserende cellene.

Type 1 diabetes oppstår ofte i barne- og ungdomsårene, men kan oppstå i alle aldersgrupper. Forut for sykdommen har det vært en langvarig prosess der de insulinproduserende cellene gradvis er blitt ødelagt. I mange tilfeller starter prosessen tidlig i livet.

Forekomsten av type 1 diabetes har økt i Norge de siste årene, antallet er nå over 300 nye tilfeller årlig hos barn og unge i aldersgruppen 0-18 år. Vi kjenner ikke årsakene til økningen, som også er sett i andre land.

Også voksne og eldre får type 1 diabetes, men tallene er usikre. Norges Diabetesforbund anslår at cirka 600 får sykdommen hvert år, alle aldre sammenlagt, og at cirka 25 000 norske kvinner og menn lever med type 1 diabetes i dag.

Årsak: Arv og ukjente miljøfaktorer

En kombinasjon av arvelige anlegg og ukjente miljøfaktorer er årsaken til type 1 diabetes. Om lag 2,1 prosent av nyfødte i Norge har arvet tre kjente risikogener fra begge foreldre og har dermed klart økt risiko for å utvikle type 1 diabetes. De aller fleste ”høyrisikobarna”, får likevel ikke diabetes – bare mellom seks og syv prosent av dem får sykdommen før de fyller 15 år. Inntil 20 prosent av dem får sykdommen i løpet av livet. Man vet ikke hvorfor noen får sykdommen og andre ikke.

Også personer som ikke har "høyrisikogenene" får type 1 diabetes. En andel av befolkningen har gener som gir moderat økt risiko for sykdommen. På den andre siden har om lag 30 prosent av befolkningen gener som gir sterk beskyttelse mot utvikling av type 1 diabetes.

Siden forekomsten av type 1 diabetes er økt i mange land de siste 30 årene, må miljøfaktorer også spille en viktig rolle. Gener endrer seg ikke på så kort tid. Studier på eneggede tvillinger bekrefter at miljøfaktorer må ha betydning. Eneggede tvillinger har helt like arveanlegg, men studier viser at dersom den ene eneggede tvillingen får diabetes, rammes den andre i bare 50 prosent av tilfellene.

I dag kjenner vi ikke de utløsende miljøfaktorene for type 1 diabetes. Det forskes blant annet på virusinfeksjoner og ernæringsforhold tidlig i livet. Foreløpig kan man ikke gi noen praktiske råd for å forebygge type 1 diabetes.

Behandling: Insulin

Behandlingen for type 1 diabetes er tilførsel av insulin som må gis gjennom sprøyter eller med insulinpumpe. Ved hjelp av blodsukkermålinger og injeksjoner av hurtig- og langsomtvirkende insulin kan personer med type 1 diabetes spise vanlig mat. Insulin, måltider og fysisk aktivitet må balanseres mot hverandre. Behandlingen er derfor krevende.

Målet for forskerne er å finne metoder som kan hindre sykdommen i å bryte ut. Hvis ikke dette lykkes, kan det være til hjelp å finne legemidler som kan stoppe ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene. Da kan man bevare en restproduksjon av insulin hos personer som er i ferd med å utvikle diabetes.

Følgesykdommer

Høyt blodsukker skader veggene i blodårene, og både personer med type 1 og type 2 diabetes har økt risiko for en rekke følgesykdommer eller senkomplikasjoner. De alvorligste følgesykdommene er nyresykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt diabetiske sår og skader på blodårer i beina. Diabetes kan føre til skader på små blodårer i øynene, noe som igjen kan føre til nedsatt syn og blindhet. Andre følger er nevropati med nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn.

Jevnlig kontroll og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge følgesykdommer.

Personer med type 1 diabetes har høyere dødelighet enn den øvrige norske befolkningen. De hyppigste dødsårsakene er ulykker, hjerteinfarkt og hjerneslag, og akutte komplikasjoner i forbindelse med lavt eller for høyt blodsukker. Dette kommer fram i en oppfølging av 1906 kvinner og menn som fikk type 1 diabetes før de var 15 år gamle (Skrivarhaug 2006).

Høy forekomst i Norden

Norge, Sverige og Finland er blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1 diabetes.

Helse- og omsorgsdepartementet la i juli 2006 fram Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006-2010. Med denne ønsker en blant annet å bremse utviklingen av senkomplikasjoner hos personer med diabetes og øke kunnskapen om diabetes.

Forskning ved Folkehelseinstituttet

I prosjektet "Miljøårsaker til type 1 diabetes" (MIDIA) har målet vært å finne ukjente miljøfaktorer som utløser diabetes. Prosjektet stanset rekrutteringen av nye deltakere i desember 2007 etter at Sosial- og helsedirektoratet kom fram til at en videre rekruttering ikke er forenlig med bioteknologiloven.

"Miljøfaktorer og barnediabetes" er et annet prosjekt i samarbeid med Diabetesforskningssenteret ved Ullevål sykehus. Hensikten er å undersøke bestemte miljøfaktorer. Forskerne sammenlikner barn som har fått type 1 diabetes med barn som ikke har sykdommen (kontrollpersoner).