Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Brukerundersøkelse Divisjon for psykisk helse 2010

Publisert Oppdatert


Divisjon for Psykisk helse ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt gjennomførte høsten 2010 en brukerundersøkelse. Folkehelseinstituttet er pålagt å gjennomføre jevnlige brukerundersøkelser for å sikre seg at brukerne er fornøyd med de tjenestene som tilbys.


Har du funnet en feil?

Divisjon for psykisk helse ble etablert i 2006, og har i dag ansatte tilsvarende 90 hele årsverk, hvor halvparten er eksternt finansierte. Perioden fra etablering og frem til i dag har hovedsakelig vært viet oppbyggingen av divisjonens forskningsvirksomhet, hvor antallet forskerårsverk er blitt mangedoblet. Målsettingen med divisjonens virksomhet er å skaffe relevant forskningsbasert kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet; både fra egeninitierte og eksterne studier. Divisjonen produserte i 2010 107 vitenskapelige artikler, i tillegg til flere rapporter, kronikker og notater.

Undersøkelsen ble gjennomført av en prosjektgruppe bestående av assisterende divisjonsdirektør og to forskere fra divisjon for psykisk helse, samt en medarbeider i stab fra Divisjon for samfunnskontakt og instituttressurser med bruker.

Brukerundersøkelsen ble planlagt og gjennomført som en pilotundersøkelse der divisjonens brukere er ansatte i de mest relevante departementer og direktorater. 

Hovedformålet med brukerundersøkelsen:

  1. Fremskaffe kunnskap om hvordan brukerne vurderer vår virksomhet (personlig kontakt, tilgjengelighet, kvalitet, relevans).
  2. Fungere som pilot for senere brukerundersøkelser
  3. Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for en rådgivingsstrategi (ønsker for fremtidig kontakt og samarbeid, forskningstema, mest effektive formidlingskanaler for divisjonens forskningsresultater)

Metode

Kvalitativt design: Et eksplorerende kvalitativt design ble valgt da denne metoden best ivaretar formålet med undersøkelsen.

Utarbeidelse av intervjuguide: Sentrale spørsmål i intervjuguiden var følgende: a) hvor orienterte brukerne var om divisjonens aktiviteter, b) i hvilken grad de nyttiggjorde seg de informasjonskanalene som fantes (nettsider, rapporter, artikler, direkte kontakt), og c) hvor tilgjengelige de opplevde disse kanalene. Det var også viktig å undersøke både hvordan brukerne oppfatter kvaliteten av divisjonens tjenester (i hovedsak forskningsresultater), samt hvor tilfreds brukerne var med divisjonens leveranser. Intervjuguiden fikk følgende hovedoverskrifter: generell kjennskap/kontakt; imøtekommenhet; faglig produksjon; etterrettelighet; samt ønsker for fremtiden/forbedringspotensiale (se vedlegg).

Utvalg: Vi valgte å begrense oss til fem departementer med underliggende direktorater, basert på en vurdering om at vår vitenskapelige produksjon ville være mest relevant for deres virksomhet. Dette innebar både departementer og direktorater divisjonen har hatt utstrakt samarbeid med over flere år, samt departementer og direktorater som har lite eller ingen kjennskap til divisjonens virksomhet. Det ble til sammen gjennomført 10 intervjuer med 16 personer fordelt på Helse og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og Arbeidsdirektoratet. To forskere fra prosjektgruppen gjennomførte intervjuene.

Analysering av materialet: Analysearbeidet startet med at prosjektgruppen i fellesskap ble enige om de viktigste hovedtemaene som gikk igjen i intervjuutskriftene. Temaene er presentert som hovedoverskrifter i denne rapporten, og sammenfaller i hovedsak med begrepene som dannet utgangspunktet for utarbeidelsen av intervjuguiden. Vi gikk deretter igjennom alle utskriftene og samlet uttalelsene i intervjuene under de respektive hovedoverskriftene. Resultatdelen ble deretter skrevet ut av den som hadde gjennomført intervjuene med fokus på å få frem variasjonen i uttalelsene, heller enn å fokusere på hvor mange som sa hva.  Rapporten representerer vår oppfatning av hva som var hovedtrekkene i et meget omfattende tekstmateriale.

Resultater

Kjennskap

  • Konkret kjennskapet til divisjonens faglige produksjon var lav, selv for departementer og direktorater som mente divisjonens kunnskap var høyst relevant.

Det var stor variasjon i hvilken grad intervjuobjektene kjente til hvilke temaer divisjonens ansatte forsket på.  Det ble klart at mye av divisjonens forskning ble vurdert som relevant når de først ble gjort oppmerksom på den.

Omdømme

  • Divisjon for psykisk helse har i hovedsak et meget godt omdømme som en leverandør av solid forskning av høy kvalitet, selv om noen var skeptiske til enkeltstudier og enkelte rapporter.

Brukerundersøkelsen indikerte at divisjonen som helhet har et omdømme som en meget solid og kompetent forskningsdivisjon, som både er dyktige på forskningskvalitet og samarbeid. Flere trakk frem at de i en travel hverdag ikke har tid til å sette seg inn i all nyere forskning, og at de derfor er avhengige av å ha et forskningsmiljø med et godt omdømme, dvs hvor de kan stole på at det som kommer derfra er kvalitetssikret. Flere trakk frem at det var divisjonens autonomi og selvstendighet, samt divisjonens forskningsinnsats som var årsaken til vår høye troverdighet. Det er imidlertid viktig å påpeke at mange baserte sin vurdering på et generelt inntrykk, og ikke på konkrete erfaringer.

Rolleforventninger

  • Rollefordelingen mellom divisjonen og direktoratene ble av direktoratene sett på som en utfordring når det gjaldt mulige overlapp mellom divisjonen og direktoratenes rådgivingstjenester. Departementene var mer positive, men ønsket seg mer direkte kontakt mellom divisjon for psykisk helse og direktoratene.

Det fremkom i intervjuene en klar forventning om at divisjonen skal være leverandør av forskning på norske forhold, i tillegg til å være oppdatert på internasjonale studier. Det ble fremsatt forventninger om at divisjonen skal utøve forskning med kvalitetsgaranti, fri fra politiske og økonomiske interesser.

Enkelte mente divisjonen kun skal komme med uttalelser som er direkte utledet av deres funn, direkte knyttet til identifiserte risiko og beskyttelsesfaktorer. Når det gjaldt hvilke konkrete tiltak resultatene burde medføre var dette direktoratenes oppgave. Personene vi snakket med i direktoratene var mer opptatt av at det skulle være klare grenser enn de vi intervjuet i departementene. Flere i departementene uttalte at rådgivning godt kan komme fra både divisjon for psykisk helse og de ulike direktoratene, mens personene i direktoratene var mer opptatt av at det skulle være klare grenser.

Imøtekommenhet, tilgjengelighet

  • Erfaringer knyttet til imøtekommenhet og tilgjengelighet var meget god.

Det var ingen negative eller kritiske kommentarer til dette temaet blant respondentene som hadde hatt kontakt med divisjonen. Brukerne var generelt av den oppfatning at personene de har hatt kontakt med i divisjonen opptrådte som imøtekommende, positive, samarbeidsvillige, og at det var lett å komme i kontakt med ansatte.

Avtaler – etterrettelighet

  • Avtalene som var inngått ble fulgt opp, men det var et uttalt ønske om bedre avtaler som tydeligere spesifiserte leveranser og tidsrammer.

Leveransene kom til avtalt tid, og eventuelle forsinkelser ble tidlig meldt tilbake. Flere trakk imidlertid frem at avtalene i større grad burde inneholdt spesifiseringer av hva som skal leveres når. De skulle ønske seg bedre rapporteringer om fremdriften i prosjektet underveis, samt oftere resultater.

Faglig kvalitet

  • Faglig kvalitet i hovedsak vurdert som meget god, men noe skepsis mot enkelte forskningsrapporter.

De vi intervjuet hadde i hovedsak lest rapporter og ikke vitenskapelige artikler. Undersøkelsen indikerte at de i hovedsak var fornøyd med den faglige kvaliteten. Noen refererte til form (design, oversiktlige, lettleste, pene bilder, god formidlingsevne), mens andre fremhevet den faglige kvaliteten (oppdaterte, grundige, solid arbeid, gode metoder, gode sammendrag). For enkelte innebar ikke rapportene ny kunnskap, men de uttrykte likevel at det var fint å få det samlet og oppsummert på ett sted.

Vurderingen av den faglige kvaliteten var imidlertid avhengig av hvem vi snakket med. Det ble ytret skepsis mot den faglige kvaliteten i enkelte av forskningsrapportene. Det ble framsatt et ønske om at å tydeliggjøre interne kvalitetssikringsrutiner for rapportene. Det ble også trukket frem områder hvor flere av respondentene var skeptiske til divisjonens faglige konklusjoner. Dette gjaldt i hovedsak uttalelsene om omfanget av psykiske lidelser i befolkningen i Norge. Enkelte mente at divisjonens tall for både livstidsprevalens og 12 måneders prevalens var for høye.

Nytteverdi

  • Den største nytteverdien av divisjonens virksomhet var at divisjonen satte psykisk helse på dagsordenen, samt at divisjonen utarbeidet oversiktsrapporter av forekomst og risikofaktorer hvor de kunne stole på at resultatet var kvalitetssikret.

Vi spurte hvilken betydning divisjonens faglige produksjon hadde hatt for deres virksomhet. To forhold gikk igjen i intervjuene: divisjonen skaper generell oppmerksomhet om intervjuobjektenes merkesaker, samt at funnene brukes konkret for å få gjennomslagskraft for det de er opptatt av. Rapportene brukes mye som grunnlagsdokumenter, men også faktaark som hentes fra Folkehelseinstituttets hjemmeside benyttes mye. 

Nettsider

  • Det var blandede erfaringer med divisjonens nettsider.

Det kom opp klare ønsker om: a) nettsider fra enkeltprosjekter som oppdateres fortløpende, også om fremgangen i prosjektene før de første resultatene foreligger; b) oppdaterte oversikter over divisjonen og avdelingene med tydelige presentasjoner av alle kompetanseområder og prosjekter, og c) fortløpende oversikter over alle publikasjoner og rapporter fra divisjonen

Ønsker for fremtiden

  • Egne nettsteder for prosjektene som oppdateres fortløpende med liste over alle publikasjoner
  • Flere faktaark
  • Meldinger på e-mail med sammendrag av nye artikler, med lenke til artikkelen/rapporten
  • Ulik informasjon til ulike instanser, dvs sammendrag av artikler som er spesialtilpasset de ulike departementene/direktoratenes behov
  • Sammendrag fra artikler og rapporter liggende på nettet, gjerne med mer informasjon om de konkrete følgene/konsekvensene av funnene, og ikke kun referere til enkeltfunn. Nettsakene som nå ligger ute er mer laget for nyehetsjournalister, og ikke tilpasset deres behov
  • Mer aktivt ut med informasjon og kunnskap til kommunene
  • Mer formalisert kontakt mellom divisjon for psykisk helse og de aktuelle departementer eller direktorater

Det var et tydelig ønske om å få mer informasjon om hva divisjonen har kompetanse på, samt nyere forskningsresultater. Mens noen ønsket seg nyhetsbrev og e-mail tilsendt, var det andre som la mer vekt på informasjonsrike nettsteder hvor de selv kunne finne frem til det de trengte, når de ønsket det. Det ble også ytret ønsker om at personer fra divisjonen kom på årlige møter hvor divisjonen presenterte det de mente var relevant for deres avdeling, dvs et spesialtilpasset foredrag. Det var tydelig at personer som arbeider i departementene og direktoratene har et stort arbeidspress, med mye de skal sette seg inn i. Det var en dobbelthet i ønsket om mer informasjon, samtidig som de formidlet at de i liten grad hadde tid til å lese slike sammendrag.