Hopp til innhold

Spørsmålene i ungdomsundersøkelsene

Publisert Oppdatert


Her finner du mer om spørsmålene i ungdomsundersøkelsene, med hovedvekt på spørsmål som er brukt i utarbeidelsen av resultattabellene.


Det såkalte hovedskjemaet er brukt for publisering av resultater for alle de seks fylkene og for publisering av heftet Helseprofil for Oslo - ungdom.

Nedenfor finner du en gjennomgang av de mest sentrale spørsmålene i spørreskjemaet, og bakgrunn for at spørsmålene ble tatt med i undersøkelsen.

Vurdering av egen helse

Det aller første spørsmålet i spørreskjemaet til ungdomsundersøkelsen i 2003 lød:
”Hvordan er helsen din nå?” Det var mulig å krysse av på ett av fire svaralternativ: Dårlig, ikke helt god, god eller svært god. Slik generell vurdering av egen helse brukes i spørreundersøkelser over hele verden og når det gjelder voksne har det lenge vært kjent at spørsmålet gir uttrykk for både fysisk og psykisk helsetilstand, at dårlig egenvurdering fører til økt bruk av helsetjenester og at de som vurderer sin egen helse som god, lever lengre enn de som vurderer den som dårlig.

Sykdommer

Spørsmålene om sykdommer ble stilt på følgende måte:
”Har du, eller har du hatt” for eksempel astma, høysnue etc. Spørsmålene ble stilt slik fordi det for noen sykdommer passer best å spørre om man har dem (for eksempel diabetes), mens det for andre sykdommer kan hende at man har hatt dem tidligere, men ikke nå lenger (for eksempel eksem). Svaralternativene var ja eller nei.

Psykiske plager

Spørsmålet som ble stilt var ”Har du de siste 12 måneder hatt psykisk plage som det er søkt hjelp for?” Svaralternativene var ja eller nei. I helseundersøkelsen blant ungdom i Troms og Finnmark ble symptomer på psykiske plager kartlagt med et sett bestående av 10 spørsmål. Instrumentet på 10 spørsmål som ble stilt i spørreskjema (selvutfylling – ikke intervju), er en kortform av et større spørsmålsbatteri SCL-25 (Hopkins Symptom Check List). SCL-25 regnes for å være et spørreskjema som måler angst og depresjon forholdsvis godt. Det skulle settes ett kryss for hvert delspørsmål, og svaralternativene var ”ikke plaget”, ”litt plaget”, ”ganske mye plaget” eller ”veldig mye plaget”:

Spørsmålet lød: ”Under finner du en liste over ulike problemer. Har du opplevd noe av dette den siste uken (til og med i dag)? ”

  • Plutselig frykt uten grunn
  • Føler deg redd eller engstelig
  • Matthet eller svimmelhet
  • Føler du deg anspent eller oppjaget
  • Lett for å klandre deg selv
  • Søvnproblemer
  • Nedtrykt, tungsindig
  • Følelse av å være unyttig, lite verd
  • Følelse av at alt er et slit
  • Følelse av håpløshet mht. framtida

Svarverdiene ble summert og dividert på antall svar, slik at en person som hadde svart 1 (ikke plaget) på alle spørsmålene ville få gjennomsnittlig verdi på 10:10=1, mens en som hadde svart 4 (veldig mye plaget) på alle, ville få 40:10=4 i gjennomsnitt. Gjennomsnittsverdiene vil derfor variere mellom 1 og 4, der 1 betyr ikke plaget og 4 betyr veldig mye plaget.

Ved å sette et bestemt terskelnivå (cut-off), får man et inntrykk av hvor stor andel av befolkningen som har symptomer på psykiske plager. Resultatene kan variere noe med denne typen måleinstrument og etter terskelverdi, fordi mange befinner seg akkurat i grensesjiktet for hva som defineres som ”psykiske plager”. For SCL-10 har det blitt anslått at de som får en gjennomsnittsverdi på 1,85 eller høyere har symptomer på psykiske plager (Strand m.fl.2003). 

Spørsmålene om psykiske plager har vært mer brukt blant voksne enn blant ungdom og det er diskusjon i fagmiljøene om hvor man bør sette grensen for psykiske plager/ ikke psykiske plager. I omtalen av psykisk helse blant ungdom har vi valgt å benytte gjennomsnittsverdier for psykiske symptomer. I tabellene presenterer vi prosentandeler (terskelverdi på 1,85 eller høyere), fordi dette også foreligger i tidligere publiserte tabeller for Oppland, Hedmark og Oslo.

Plaget av smerter siste 12 måneder

”Smerter/plaget generelt” betyr at man har krysset av for at man i løpet av de siste 12 måneder flere ganger har vært plaget med smerter i hode, nakke/skuldre, armer/ben/knær, mage eller rygg. På samme måte angir hodepine for eksempel at man i løpet av de siste 12 måneder flere ganger har vært plaget med hodesmerter (hodepine, migrene eller lignende).

Røyking og bruk av snus

I ungdomsundersøkelsene lød spørsmålet om røyking slik: "Røyker du, eller har du røykt?". I tillegg ble det spurt om bruk av snus. Spørsmålet lød: Bruker du eller har du brukt snus, skrå eller lignende? Svaralternativene for røyking og bruk av snus var: Nei aldri/ Ja, men jeg har sluttet/ Ja, av og til/ Ja, hver dag

Snus er svært avhengighetsskapende og inneholder nitrosaminer, som kan være kreftfremkallende. Lenke til fakta om tobakk på tobakk.no

Alkoholbruk

Det ble først spurt om bruk av alkohol generelt ved spørsmålet: Har du noen gang drukket alkohol? De som svarte ja på dette skulle deretter svare på spørsmål om hyppighet og om de ”noen gang hadde drukket så mye at de hadde vært beruset (full)”.

I tabellene er det gitt tall for andel ungdommer som hadde vært beruset ”2-3 ganger” eller mer. Andel ungdom som hadde drukket alkohol en gang per uke eller oftere siste året, og andel som hadde vært beruset flere ganger (i sitt liv) er gitt som andel av dem som svarte at de ”noen gang hadde drukket alkohol”.

Fysisk aktivitet

Ett av spørsmålene om fysisk aktivitet til ungdom ble stilt slik: Utenom skoletid: Hvor mange ganger i uka driver du idrett/mosjon slik at du blir andpusten eller svett?
Antall ganger per uke … Omtrent hvor mange timer per uke bruker du på dette?

  • 0 timer
  • 1-2 timer
  • 3-4 timer
  • 5-7 timer
  • 8-10 timer
  • 11 timer eller mer

Man kunne også krysse av for: Driver ikke ukentlig idrett/mosjon (0 ganger per uke). De som har krysset av for 0 timer på spørsmålet om antall timer fysisk aktivitet per uke, er også med i gruppen inaktive, selv om de har svart noe annet enn 0 eller ikke har svart på det første spørsmålet.

For turer i skog og mark lød spørsmålet: Bruker du naturen (skog og mark) til turer? Det ble skilt mellom sommer og vinter, og svaralternativene var:
Aldri/ Ja, mindre enn 1 gang i måneden/ Ja, 1 gang i måneden eller mer. I tabellene er det tatt med andelen som er på tur i skog og mark sommer og/eller vinter en gang i måneden eller mer.

TV, PC, video

Spørsmålet lød: Utenom skoletid: Hvor mange timer per skoledag (mandag-fredag) sitter du i gjennomsnitt foran tv, video og/eller pc (spill og Internett) ?

  • Inntil 1 time
  • 1-2 timer
  • 3-5 timer
  • Mer enn 5 timer

Kroppsmasseindeks (KMI)

I stedet for KMI brukes ofte den engelske betegnelsen Body Mass Index eller BMI. I ungdomsundersøkelsene ble man bedt om å oppgi høyde og vekt. Det vil være en viss feilkilde ved at dette baseres på egne opplysninger i stedet for målinger. Et enkelt mål for overvekt er KMI som er vekten i kilo delt på kvadratet av høyden i meter (kg /(meter x meter)). En person som er 80 kg og 1.79 m høy, har en KMI på 25 (80/(1.79 x 1.79)= 25.) KMI kan være et mål både for graden av overvekt og undervekt. Til vanlig skyldes overvekt at det er for mye kroppsfett. Men spesielt muskuløse personer kan være svært tunge i forhold til høyden uten at de er alvorlig overvektige, og KMI skiller ikke mellom muskler og fett. Dette kan nok forklare noe av kjønnsforskjellen i KMI.

En KMI på 25,0-29,9 kg/m² defineres blant voksne som overvekt iht. WHOs ekspertgruppe (Report of a WHO Consultation on Obesity, WHO 1998). Det er imidlertid noe uenighet om hvilke verdier som skal betegnes som helseskadelig overvekt blant voksne, og noen foreslår at grensen heller bør gå ved en KMI på 27,0 kg/m² (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000). Det er faglig enighet om at en KMI på 30 kg/m² og over for voksne defineres som fedme og er forbundet med betydelig helserisiko.

Det finnes noen forslag til en annen vurdering og kategorisering av ungdoms-KMI, som bl.a. tar hensyn til at jenter kommer tidligere i puberteten enn gutter, men bruken av disse grenseverdiene er foreløpig ikke innarbeidet verken i Norge eller internasjonalt (Cole m.fl. 2000, Lindgren m.fl. 1995).

Mobbing og vold

Følgende spørsmål danner grunnlaget for tallene om mobbing i tabellen: Har du i løpet av de siste 12 månedene. opplevd problemer med mobbing på skolen/skoleveien?

  • Aldri
  • Av og til
  • Omtrent 1 gang i uka
  • Flere ganger i uka

Andelen ungdom som har blitt utsatt for vold har tatt utgangspunkt i spørsmålet nedenfor. Andel som har vært ”utsatt for vold fra voksne siste 12 månedene” utgjør dem som har krysset av for et av de to siste svaralternativene i spørsmålet. ”Utsatt for vold fra annen ungdom” utgjør dem som har krysset av for ”Ja, bare av ungdom”. ”Utsatt for vold fra voksne” utgjør dem som har krysset av for ”Ja, bare av voksne” eller ”Ja, av både ungdom og voksne”.

Spørsmålet lød: Har du selv vært utsatt for vold (blitt slått, sparket e.l.) de siste 12 månedene? Svaralternativer:

  • Aldri
  • Ja, bare av ungdom
  • Ja, bare av voksne
  • Ja, av både ungdom og voksne

Seksuell atferd

”Har hatt samleie” betyr at man på spørsmålet ”Har du noen gang hatt samleie?” har krysset av for  enten ”Ja, med en partner” eller ”Ja, med flere partnere”.

Kontaktpersoner

Ved Folkehelseinstituttet:
Seniorrådgiver Liv Grøtvedt, sentralbord 22 04 22 00
Seniorforsker Randi Selmer, sentralbord 22 04 22 00

Ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø:
Psykiater dr med Siv Kvernmotlf 77 75 57 25 / 78 46 89 00