Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Hjerte- og kar: Helseundersøkelser 1974-1999

Publisert Oppdatert



De første hjerte- og karundersøkelsene i regi av Statens helseundersøkelser ble gjennomført i fylkene Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland (1974-1988), og er kjent under navnet ”fylkesundersøkelsene”. Disse undersøkelsene hadde hovedvekt på hjerte- og karsykdommer, og i begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering. De ble gjentatt to ganger, og mange deltakere møtte i alle de tre rundene med undersøkelser.

Informasjonen fra hjerte- og karundersøkelsene i 1970- og 1980-årene er aktuell i helseforskning i dag. Materialet er stort og gir unike muligheter til å forstå årsaker til sykdom og død ved kobling av opplysninger mot sykdomsregistre (for eksempel Kreftregister, Norsk pasientregister) og mot Dødsårsaksregisteret. Bruken av helsedata og koblinger til andre registre har kun skjedd etter tillatelse fra de til enhver tid nødvendige godkjenningsinstanser. Disse tre fylkene ble med i 40-åringsundersøkelsene som startet i 1985.

Hva var fylkesundersøkelsene?

Fylkesundersøkelsene pågikk i perioden 1974-1988 i regi av Statens helseundersøkelser, nå Nasjonalt folkehelseinstitutt, i de tre fylkene Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. Disse undersøkelsene ble satt i gang etter Oslo-undersøkelsen (1972), hvor det ble kartlagt risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos 20-49 årige menn. 

Undersøkelsene i de tre fylkene la seg tett opp mot protokollen til Oslo-undersøkelsen, med unntak av at kvinner ble inkludert på linje med menn. Undersøkelsene ble gjennomført med samme opplegg i de tre fylkene og ble gjentatt to ganger med 3-5 års intervall, med hovedvekt på hjerte- og karsykdommer. Det ble foretatt en helsesjekk som inkluderte blodprøve, måling av høyde/vekt, puls og blodtrykk. I begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering, og etter hvert ble disse tre fylkene med i de nasjonale 40-åringsundersøkelsene. 

Hvem deltok?

Kvinner og menn født i årene 1925-27 til 1939-41 (i alder 35-49 år ved start av undersøkelsen i det aktuelle fylket) ble invitert til å delta i den første undersøkelsen. Senere ble alle som var født i disse årene pluss de som var noen år yngre invitert. I tillegg ble utvalg i alder 20-34 år invitert, samt enkelte ganger utvalg blant eldre. Alderssammensetningen på deltakerne varierer derfor noe mellom fylkene og fra en undersøkelse til neste. Til sammen deltok om lag 93 000 kvinner og menn.

Hvorfor hjerte- og karundersøkelser?

 

Fylkesundersøkelsene ble igangsatt før en hadde gode holdepunkter for at forsøk på å redusere risikofaktornivå hos høyrisikopersoner ville føre til redusert sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdom. Prosjektlederne for fylkesundersøkelsene fulgte imidlertid med på Oslo-undersøkelsen, og mens de ventet på resultatene fra hovedstadsundersøkelsen prøvde de ut intervensjonen i fylkene (intervensjon betyr at man setter i gang tiltak for å bedre folks helse).

Allerede i 1970-årene kom indikasjoner på at hjerte- og karundersøkelsene hadde ført til redusert kolesterolnivå blant deltakerne, både i Oslo-undersøkelsen og i fylkesundersøkelsene. På 90-tallet viste resultater også at dødeligheten av hjerteinfarkt steg med økende kolesterolverdi.

Betydningsfulle resultater

 

Fylkesundersøkelsene har blitt brukt til medisinsk forskning, og har gitt svært verdifull informasjon om folks helse. Vi vet for eksempel mer om er hva kolesterol, blodtrykk, høyde/vekt, fysisk aktivitet, kaffedrikking og røykevaner kan bety for utvikling av sykdom. Resultatene brukes i forskning på viktige folkesykdommer, og vil øke i verdi når vi vet noe om endringer i deltakerne levevaner de siste tiårene.

Oppfølging av fylkesundersøkelsene

 

Folkehelseinstituttet gjennomfører nå en oppfølgingsundersøkelse av om lag 65 000 mennesker som deltok i fylkesundersøkelsene. Denne gangen består undersøkelsen kun av et spørreskjema på én side, og det foretas ingen fysisk helsesjekk. Oppfølgingsprosjektet vil inngå i fylkesundersøkelsene. Resultatene vil bli brukt i medisinsk forskning som blant annet ser på sammenhenger mellom kosthold, levemåte og helse. Prosjektet er godkjent av Datatilsynet og anbefalt av Regional komité for medisinsk forskningsetikk.