Hopp til innhold

Influensasesongen 2007/2008 i Norge

Publisert Oppdatert


I sesongen 2007/08 var influensaaktiviteten moderat/lav, ganske likt sesongen 2000/2001 som også var en vinter preget av influensavirus A(H1N1). Selv om utbruddet var beskjedent ble det likevel travelt for influensaovervåkingen, på grunn av uventet inntreden av virus som var resistente mot influensamedikamentet oseltamivir. Også i de fleste andre europeiske land var dette en ganske moderat influensavinter.


Overvåking av influensaliknende sykdom i vakttårnsystemet 

I meldingssystemet for influensaliknende sykdom (ILS) melder 201 legekontorer fordelt over hele landet om antall tilfeller av ILS og totalt antall konsultasjoner per uke. Tilbakerapporteringen gis som en andel ILS (i prosent av konsultasjoner), fordelt på helseregionene (figur 1).

Fig1-u2008.jpg


Figur 1. Influensaliknende sykdom (ILS) i Norge. Grafen viser andel (%) av alle legekonsultasjonene pr. uke hvor diagnosen ”influensaliknende sykdom” ble satt. Årets sesong er tegnet inn med svart tykk strek.

Fram til nyttår var forekomsten av influensaliknende sykdom svært lav. Fra midten av januar hadde vi jevnt økende influensaaktivitet i alle regioner fram til en topp med moderat styrke i uke 8. I uke 9 så vi fallende aktivitet de fleste steder, og fra uke 16 var influensaaktiviteten under utbruddsgrensen i alle landets regioner Fram til nyttår var forekomsten av influensaliknende sykdom svært lav. Fra midten av januar hadde vi jevnt økende influensaaktivitet i alle regioner fram til en topp med moderat styrke i uke 8. I uke 9 så vi fallende aktivitet de fleste steder, og fra uke 16 var influensaaktiviteten under utbruddsgrensen i alle landets regioner.

Virusovervåking

Fig2a-u3408.jpg


Figur 2a. Meldte funn av influensavirus i Norge 2007-2008

Virusovervåkingen baserer seg på rapporter fra landets medisinsk mikrobiologiske laboratorier, samt de funn Folkehelseinstituttet gjør i prøver innsendt av leger i vårt nettverk av omkring 70 overvåkingspraksiser.

Høstens første norske tilfelle av laboratorieverifisert influensa ble påvist i Akershus i uke 43, og ytterligere enkelttilfeller ble registrert siden uke 46. Antallet positive prøver økte så gradvis men holdt seg lavt inntil midten av januar.

Deretter kom det en kraftigere økning fram til en topp i uke 8, samtidig med toppen i klinisk influensaforekomst. Det ble funnet influensavirus i alle deler av landet. Både influensa A(H1N1)-, influensa B- og influensa A(H3N2)-virus ble påvist. Influensavirus A(H1N1) dominerte i størstedelen av sesongen, men mot slutten avtok disse raskere enn influensa B som var i flertall etter uke 10 og fortsatte å sirkulere lenge, i Nord-Norge til langt ut i juni.

I alt ble det rapportert resultater fra 8324 agens- og 4070 antistoffundersøkelser. Totalt 411 influensa B-virus og 477 influensa A-virus ble påvist. Influensasenteret ved Folkehelseinstituttet mottok 232 prøver fra overvåkingspraksiser og 502 prøver for referanseanalyser fra landets medisinsk mikrobiologiske laboratorier. Av influensa A er 317 subtypet ved influensasenteret – 297 A(H1) og 17 A(H3). Som forventet var alle H1-virusene som ble undersøkt av N-subtype H1N1, mens alle undersøkte A(H3)-virus var av N-subtype H3N2. 231 influensa A- og 103 influensa B-tilfeller ble påvist serologisk. 210 stammer ble sendt til WHOs referanselaboratorium i London for videre antigen karakterisering. I tillegg ble mange virus karakterisert genetisk ved Folkehelseinstituttet.

Hvilke virus sirkulerte? Samsvar med vaksinen

Influensasenteret sendte i alt fem forsendelser med norske virusstammer til WHOs referansesenter i London, og resultater fra de tre første analyserundene er klare. I tråd med de genetiske analysene som er gjort her, viste de fleste A(H1N1)-virusene fra moderat til god likhet med en av stammene i 2007/08-vaksinen, A/Solomon Islands/3/2006(H1N1). En stamme som er bedre matchet til sesongens H1N1-virus, A/Brisbane/59/2007(H1N1), er inkludert i høstens oppdaterte influensavaksine.
B-stammene liknet et virus som også kommer i vår vaksine til høsten, B/Florida/4/2006. Disse var forskjellig fra B-stammen som var i influensavaksine for siste sesong, B/Malaysia/2506/2004 og vaksinen ga derfor ikke nødvendigvis fullstendig beskyttelse mot det sirkulerende B-viruset.
De nokså få A(H3N2)-virusene som vi har funnet har liknet mye på virus vi så året før samt H3N2-stammen som er i høstens vaksine, A/Brisbane/10/2007(H3N2).

Oseltamivirresitente A(H1N1)-virus

Noen av virusene våre har blitt videresendt til et engelsk laboratorium for undersøkelse av deres følsomhet for medikamenter mot influensa. Et flertall av de norske A(H1N1)-virusene denne sesongen viste seg å være resistente mot oseltamivir (Tamiflu). Utviklingen gjennom sesongen har blitt fulgt nøye, og mange virusene ble fortløpende undersøkt her med tanke på den aktuelle mutasjonen. Samtidig ble det samlet inn data om klinikk og evt. bruk av antivirale midler. Forekomsten av slike virus var høyere i Norge enn i noe annet land denne vinteren, og andelen resistente virus holdt seg nokså stabilt på omtrent to tredjedeler. 

Vi har ikke indikasjoner på at den høye andelen av resistens har noe å gjøre med bruk av oseltamivir i Norge. Videre syntes ikke de resistente virusene å skille seg fra de andre med tanke på symptomer eller evne til å smitte. Hverken B-virus eller A(H3N2)-virus har vist liknende resistens mot oseltamivir, og undersøkte virus er alle følsomme for et annet influensamedikament, zanamivir (Relenza). 

Influensa i verden

Europa - European Influenza Surveillance Scheme (EISS): For de fleste landene var influensaaktiviten lavere enn den foregående vinteren. Influensatoppen ble først nådd i Irland, England og Spania i begynnelsen av januar, mens de fleste landene passerte toppen mellom slutten av januar (uke 4) og siste halvdel av februar (uke 8). Generelt ble toppen nådd tidligere i sør enn i nord.
Et flertall av de samlede 16763 virusfunn rapportert siden begynnelsen av 2007-2008-sesongen (61 %) var influensa A, av nærmere undersøkte influensa A-virus var omtrent 97 % av subtypen A(H1N1). A(H1N1)-virus resistent mot oseltamivir ble funnet i 19 av landene som deltar i EISS. 23 % av de analyserte virusene var resistente, men andelen varierte mye fra land til land.

Nord-Amerika: USA hadde et kraftigere influensautbrudd enn vi hadde denne vinteren. Mens det i begynnelsen var en overvekt av A(H1N1) blant de karakteriserte virusene, økte antallet A(H3N2)-virus etter uke 4 og dominerte hovedutbruddet. Mot slutten utgjorde B-virus en større del av funnene. 
I likhet med Europa dominerte A (H1N1)-virus i Canada og Afrika, mans influensa B-virus var mest vanlig i Asia.

Influensa på den sørlige halvkule (WHO, sist oppdatert 29 August 2008): Influensaaktiviteten i verden var økende i uke 28-32 med utbrudd først på New Zealand og i Sør-Afrika. Chile hadde hatt sin influensatopp allerede i mai. I Sør-Afrika og Chile har man sett mest influensa A av subtype H1N1, mens en på New Zealand har hatt mest A(H3N2) men med et betydelig innslag av influensa B. Utbruddet holdt seg lenge på New Zealand men i uke 35 var aktiviteten synkende. I Australia var aktiviteten fortsatt økende mot slutten av august og influensa B har vært mest vanlig.  

Kina (Hong Kong) meldte om synkende forekomst av influensa A(H3) og A(H1) i august..

Det nye europeiske smittevernsenteret ECDC kommenterer også influensasituasjonen på sine sider . For situasjonen globalt kan en finne oppdatert informasjon på WHOs sider www.who.int/influenza.

Influensatall

Ukentlige tall for den kliniske overvåkingen

ilitab-u2008.jpg


Tabell 1. Influensaliknende sykdom (ILS), Norge 2007-2008. Tallene viser andel (%) av legekonsultasjonene hvor diagnosen ”influensaliknende sykdom” ble satt, fordelt per helseregion og uke

Helseregion ØST: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland
Helseregion SØR: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Helseregion VEST: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
Helseregion MIDT: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Helseregion NORD: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.


I meldingssystemet for influensaliknende sykdom (ILS) melder 201 legekontorer fordelt over hele landet om antall tilfeller av ILS og totalt antall konsultasjoner per uke. Tilbakerapporteringen gis som en andel ILS (i prosent av konsultasjoner), fordelt på helseregionene.

Ukentlige tall for laboratorieverifisert influensa

virtab-u3408.jpg


Tabell 2. laboratorieverifisert influensa, Norge 2007-2008.
Antall analyser som er utført pr uke, samt antallet pasienter som har fått påvist influensavirus eller antistoff mot influensa (serologi). Tallene for siste uke er ikke fullstendige, og tall for tidligere uker kan være oppdatert.

I influensasesongen rapporterer medisinsk-mikrobiologiske laboratorier ukentlig til Folkehelseinstituttet om funn i pasientprøver av influensavirus eller antistoff mot viruset (serologi). I tillegg sender et utvalg leger inn pasientprøver direkte til Folkehelseinstituttet for påvisning og karakterisering der. Resultater og stammer videreformidles til Verdens Helseorganisasjon (WHO).