Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Tannhelse - fakta og helsestatistikk

De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få "hull" i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke.

barn
Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Klinikker i Den offentlige tannhelsetjenesten sender årlige rapporter til fylkeskommunen om tannhelsen hos 5-, 12- og 18-åringer, til det såklate KOSTRA-databasen hos Statistisk sentralbyrå. Når det gjelder tannhelse hos barn under 5 år, voksne og eldre, finnes det ingen løpende rapportering. Opplysninger må her hentes fra ulike studier.

Definisjoner:

DMF er en indikator for tannhelse.

DMFT = summen av tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger.

DMFT = 0 betyr null på alle faktorer. For melketenner benyttes små bokstaver (dmft).

Tannhelsen hos barn under 5 år

De aller yngste barna skal undersøkes på helsestasjonen ved toårsalderen for eventuell henvisning til tannlege. Vi har ikke statistikk for hvor mange toåringer som henvises.

Tannhelsen til treåringene kommer fram i en undersøkelse fra 2003. Hovedvekten ble lagt på å måle kariesforekomst. Resultatene viser at 87 prosent av undersøkte treåringer hadde tenner som ikke hadde hatt karies (dmft = 0), med fylkesvariasjon fra 78 til 91 prosent av de undersøkte. Barn med karies hadde i gjennomsnitt 3,4 angrepne tenner. Statistikken omfattet 67 prosent av treåringene (Sosial- og helsedirektoratet, 2006,  side 7).

Tannhelsen hos barn fra 5 år

Tall fra fylkene viser at i 2014 hadde 73–86 prosent av femåringene og 45–71 prosent av tolvåringene tenner som ikke har hatt karies (DMFT = 0). For Norge som helhet har andelen steget jevnt de siste 25 årene, se figur 1. 

Interaktivt diagram

Gå til koblet material

 

Figur 1. Andel 5- og 12-åringer med tenner som ikke har hatt karies (DMFT=0). Fram til 1993 ble om lag 90 prosent av kullene undersøkt, mens andelen har vært cirka 75 prosent siden 2001. Barn med god tannhelse går sjeldnere til kontroll. Tannhelsen kan derfor være noe bedre enn det som går fram av figuren. Figuren er interaktiv. Kilde: SSB. 

 

Bedringen i tannhelsen viser seg også ved at færre tenner er angrepet hos dem som har karies. Siden 1995 har tolvåringene i gjennomsnitt hatt under 2 tenner med kariesangrep. I 1985 var tallet cirka 3,5 tenner (SSB).

Siden 2000 har tannhelsen trolig holdt seg stabil, men etter 2000 omfatter statistikken færre barn. Dette skyldes trolig at barn med forventet god tannhelse sjeldnere inviteres til undersøkelse og ikke er like godt representert som barn med dårligere tannstatus.

Barn kan også ha andre typer tannproblemer enn karies. Blant annet er det noen som slår ut eller skader tenner under lek. Vi har ikke data om slike tannskader per i dag.

Barn som fødes med leppe- og ganespalte, trenger ofte omfattende tannhelsetilbud. Dette gjelder om lag 14 av 10 000 nyfødte.

Tannhelsen blant barn med innvandrerbakgrunn

Barn med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha mer karies i tennene enn barn med norsk bakgrunn. Det viser to undersøkelser fra Oslo i 1999 og 2001. 50–60 prosent av treåringene med innvandrerbakgrunn hadde ingen kariesangrep, mot 84 prosent av treåringene med norsk bakgrunn. Tilsvarende forskjeller er funnet hos 12- og 18-åringer (Skeie 2005).

Vi har liten kunnskap om variasjoner i tannhelse mellom ulike innvandrergrupper.

Tannhelsen hos 18–20-åringer

Også tannhelsen til 18–20 åringer har bedret seg kraftig de siste tiårene og er i dag jevnt over god. Det viser undersøkelser av 18-åringer i den offentlige tannhelsetjenesten og av rekrutter i Forsvaret.

I 1985 var det rundt 1 prosent av undersøkte 18-åringene som aldri hadde hatt hull i tennene. I dag er om lag hver sjette – 17 prosent - i denne heldige situasjonen. Trolig er tallet i virkeligheten noe høyere.

En liten gruppe har mye karies; de har 11–19 angrepne tannflater når de møter til undersøkelse. Tall fra Forsvaret i 2008 viser at dette gjelder om lag 3 prosent.

Blant de 18-åringene som hadde hatt karies i 2010, var andelen tenner med såkalt karieserfaring under 5 i gjennomsnitt, mot vel 10 i 1985. Ei tann med karieserfaring vil si at tanna har karies, fyllinger eller er trukket på grunn av karies. I 1968 hadde rekruttene i gjennomsnitt nesten 20 tenner med karieserfaring. (SSB, Folkehelseinstituttet 2009, s. 21).

I dag er det svært sjelden en 20-åring har mistet tenner på grunn av karies. I 1968 hadde rekruttene i gjennomsnitt trukket to tenner.

Problemet med syreskader eller erosjonsskader har økt de siste ti årene. Om lag halvparten av rekruttene hadde i 2008 syreskader på én eller flere tannflater. Skadene har varierende alvorlighetsgrad. Halvparten av dem som hadde syreskader (totalt 23 %), hadde én eller flere flater der syreskaden hadde gått gjennom emaljen.

figur 3
Figur 3. 18-åringer i Finnmark har flest tenner med såkalt karieserfaring. Diagrammet viser gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring hos 18-åringer i 2010. Kilde: SSB..

Fylkesforskjeller i barn og unges tannhelse

Tannstatus hos skolebarn varierer noe fra fylke til fylke. I flere fylker er det over 80 prosent av undersøkte femåringer som ikke har hatt karies.

Blant 12-åringene er det i mange fylker rundt 50 prosent som ikke har hatt karies (DMFT = 0). Finnmark har lavest andel med 44 prosent i 2010 (SSB).

Tannhelsen hos 18-åringer gir et bilde av tannhelse og tannhelsetilbudet som denne gruppen har hatt de siste 18 årene. I flere fylker har rundt 20 prosent av 18-åringene tenner som ikke har hatt karies. I 2010 var andelen høyest i Sør-Trøndelag med 26 prosent, og lavest i Finnmark med 8 prosent (SSB). 

Figur 3 viser gjennomsnittlig antall tenner med såkalt karieserfaring i fylkene (SSB).

Tannhelsen hos voksne

Mellom 60 og 77 prosent av voksne under 70 år vurderte i 2004 sin tannhelse som god, og 5–13 prosent vurderte den som dårlig. Også halvparten av dem som var uten egne tenner, vurderte tannhelsen som god i denne landsomfattende spørreskjemaundersøkelsen om egenvurdert tannhelse (Holst 2005).

Fluortannkrem har vært i bruk siden 1970-tallet, og samtidig fikk alle barn og unge et systematisk, offentlig tannhelsetilbud. Tannhelsen har særlig bedret seg i de fødselskullene som har hatt disse tilbudene. Derfor ser vi størst framgang hos 35–44 åringer, som i dag har betydelig bedre tannhelse enn for et par tiår siden. Undersøkelser fra Trøndelag i tidsrommet 1973–2006 viser at antall tenner med karieserfaring ble halvert i denne perioden hos personer i alderen 35–44 år. Antall egne tenner steg fra 20 til 27 i gjennomsnitt (Holst 2007, Schuller 1998). 

figur 4
Figur 4. Særlig hos 60-åringer falt andelen uten egne tenner betydelig fra 1975 til 2002. Figuren viser prosentandelen uten egne tenner i ulike aldersgrupper - 20-34 år, 35-59 år og fra 60 år. Undersøkelsen er gjennomført i de fire årene 1975, 1985, 1995 og 2002. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen/Holst 2008/Folkehelseinstituttet 2009.

Også aldersgruppene 50–60 år og eldre har fått bedre tannhelse. I dag går de fleste over i pensjonisttilværelsen med egne tenner i behold.

I 1975 hadde halvparten av personene over 60 år ingen egne tenner. I 2002 hadde andelen sunket til vel 15 prosent, og halvparten hadde mer enn 20 egne tenner i behold, se figur 4.

Tannhelsen hos voksne varierer fortsatt med utdanning og inntekt, men vi har sparsomme opplysninger om dagens forskjeller. I Helse- og levekårsundersøkelsen i 2004 vurderte 75 prosent av høyskole- og universitetsutdannede sin tannhelse som god, mot 60 prosent av grunnskoleutdannede (Holst 2008, Haugejorden 2008).

Periodontitt - tannkjøttbetennelse

Tannkjøttbetennelse rammer betydelig færre i dag enn på 1980- og 1990-tallet. Det viser en undersøkelse blant 35-åringer i Oslo. Andelen med periodontitt sank fra 21,8 prosent i 1984 til 8,1 prosent i 2003. Forekomsten av den alvorligste graden av periodontitt var noe høyere hos ikke-vestlige innvandrere og lavere hos vestlige innvandrere, sammenliknet med etnisk norske og vestlige innvandrere (Skudutyte-Rysstad 2007).

Tannhelse hos eldre

De som tilhører de eldste aldersgruppene, hadde begrenset tannhelsetilbud i oppveksten. Dette har betydning for deres tannhelse i dag. I tillegg er det mange som bruker medisiner som påvirker spyttsekresjonen og dermed tannhelsen.

I den landsomfattende spørreundersøkelsen i 2004 var det 63–69 prosent av hjemmeboende personer over 70 år som vurderte sin tannhelse som god og 6-9 prosent som vurderte den som dårlig (Holst 2005, Ambjørnsen 2002).

Tabell 1. Tannstatus blant hjemmeboende eldre 1996-99
  Bare egne tenner (%)  Egne tenner og protese (%) Bare protese (%) Antall deltakere i studien 
 Hele landet  40  28  32  582
 Oslo  69  24  7   86
Referanse: Henriksen, Axèll m.fl., 2003.

Eldre i byene har flere egne tenner og bedre tannstatus enn eldre som bor utenfor byene. Det gjelder både de som bor hjemme og de som bor på institusjon. I gjennomsnitt hadde 60 prosent av hjemmeboende eldre en eller to tannproteser i 1996-99, mot 31 prosent i Oslo. Se tabell 1 (Henriksen, Ambjørnsen m fl 2003, Henriksen, Axèll m fl 2002 og 2003). 

Samtidig som mange er fornøyde med sin tannhelse, til tross for manglende tenner og kanskje en eller to proteser, er det grupper med stort udekket tannbehandlingsbehov, særlig blant pleietrengende. En undersøkelse blant pleietrengende som enten bodde hjemme eller på institusjon i 2004 viser at

  • 15 prosent hadde smerter og plager når de spiste og 30 prosent hadde problemer med å spise på grunn av tannproblemer.
  • Cirka 1 av 3 sykehjemsbeboere hadde plager med munntørrhet.

Andelen hjemmeboende eldre som er tannløse, har blitt stadig færre og ble nesten halvert fra 1970 og -80-årene til 1996-99. Også blant pleietrengende eldre er det flere med egne tenner i behold, se figur 5. Samtidig har forekomsten av både karies og tannkjøttsykdommer økt hos de som har egne tenner (Sosial- og helsedirektoratet 2004, Samson 2008).

figur 5 tannhelse
Figur 5. Alle aldersgrupper av sykehjemsboere fikk bedre tannhelse i 2004 sammenliknet med 1996-97, men personer over 85 år (søylegruppen til høyre) har klart dårligere tannstatus enn personer fra 67 til 84 år (de to søylegruppene til venstre). Søylene viser andelen med egne tenner, bare proteser, egne tenner + protese og tannløse uten protese. Aldersgruppene 67-74 år, 75-84 år og fra 85 år. 1996/97 - blå og 2004 - rød. Kilde: Sosial og helsedirektoratet 2006/Folkehelseinstituttet 2009.

 

I framtiden hvor det blir flere over 85 år som har egne tenner, kan nye kariesangrep bli et økende problem. En ny utfordring blir å ta vare på kroner, broer og implantater hos nye generasjoner eldre.

Tannhelsen hos grupper med spesielle behov

De som mottar hjemmesykepleie, og de som bor i institusjon, har rett til gratis tannhelsetjenester. Også andre utsatte grupper kan få hel eller delvis trygderefusjon for tannbehandling. Psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og langtidsinnsatte i fengsler, rusmiddelavhengige utenfor institusjon/rehabilitering og kronisk syke kan også få offentlig tannhelsetjeneste dersom fylkeskommunen vedtar det. Personer som har en kronisk sykdom som påvirker tannhelsen, får refundert utgiftene.

Flere enkeltundersøkelser viser at det er underforbruk av tannhelsetjenester i grupper med spesielle behov. Voksne funksjonshemmede med psykiske eller fysiske funksjonshemminger og kronisk syke har dårligere tannstatus enn gjennomsnittet i samme aldersgruppe, og mange går sjelden til tannlegen.

Tannhelseproblemene gjelder tyggevansker, smerter og plager i munnen, tørr munn, karies og manglende tenner.

  • Av 227 rusavhengige som ble undersøkt i 2002–2003 hadde om lag 100 prosent behov for tannbehandling på grunn av smerter, plager og kariesangrep. 
  • En av tre fengselsinnsatte vurderte i 2002–03 sin tannhelse som dårlig eller ganske dårlig. Blant de innsatte hadde 70 prosent rusproblemer. 
  • Av kronisk syke som ble lagt inn på sykehus hadde 42 prosent problemer med tenner eller protese.

(Sosial- og helsedirektoratet 2004, TAKO-senteret 2008, Friestad 2004).

Psykisk utviklingshemmede har hatt rett til offentlig tannhelse siden 1984. I 2005–2007 hadde nesten 80 prosent av psykisk utviklingshemmede fått et tannhelsetilbud, men tilbudet varierer mye mellom fylkene. Mange undersøkes/behandles sjeldnere enn en gang i året (Folkehelseinstituttet 2009, s 36).

Blant eldre på institusjon fikk mellom 41 og 76 prosent undersøkelse/behandling i 2007, andelen varierte mellom fylkeskommunene. Blant mottakere av hjemmesykepleie fikk fra 12 til 35 prosent et tilbud (SSB 2008). 

Internasjonalt

Tannhelseutviklingen blant voksne i Norge er i samsvar med utviklingen i andre vestlige land, både det som gjelder karies og tannkjøttsykdommer.

Når det gjelder tannhelse blant barn, viser Verdens helseorganisasjons statistikk fra europeiske land at norske 12-åringer har noe bedre tannhelse enn øvrige nordiske land, men statistikken er noe usikker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) statistikk om tannhelse:

Tallene fra WHO er vanskelige å sammenlikne fordi undersøkelsesår og aldersgrupper varierer mye.

Referanser og lenker

Referansene som det vises til i faktaarket, finnes i referanselisten i denne rapporten, som også er grunnlag for faktaarket:

Lenker til statistikk:

Eksterne lenker