Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om selvmord og selvmordsforsøk

Hvert år registreres det mellom 500 og 600 selvmord i Norge. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år, og selvmord medfører derfor mange tapte leveår i befolkningen. Selvmord blant barn under 15 år er ytterst sjeldent.

Den vanligste selvmordsmetoden er henging, etterfulgt av forgiftning, skyting og drukning. Til sammen er disse metodene benyttet i 85 prosent av alle selvmord i Norge. Det har vært en økning i andelen som benyttet henging som metode i forhold til skyting og forgiftning.

Skjulte selvmord 

Et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. For eksempel er antall registrerte selvmord i trafikken doblet fra 4 per år til mer enn 8 per år etter at ulykkesanalysegruppene ved Statens vegvesen begynte å studere årsaker til trafikkulykker i 2005. Det pågår et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for selvmordsforskning og forebygging ved Folkehelseinstituttet og Statens vegvesen for å studere skjulte selvmord i trafikken. Det er nærliggende å tenke seg at selvmord også skjules som andre typer ulykker, for eksempel drukning eller fallulykker.

Mange ukjente dødsårsaker kan også være skjulte selvmord. For eksempel dør hvert år over 600 mennesker i utlandet uten at dødsårsak blir registrert i Norge. Mange av disse kan være selvmord. Til slutt vet man at leger kan skjule selvmord ved å skrive andre dødsårsaker.

Hvis andelen skjulte selvmord er stor og forandrer seg over tid, blir det vanskelig å tolke trender i selvmord.

Diagram
Folkehelseinstituttet

Figur 1Selvmord i ulike aldersgrupper, gjennomsnitt 2011-2015. Menn og kvinner. Antall døde. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank/Dødsårsaksregisteret.

Utviklingen fra 1970 til i dag 

Fra slutten av 1960-årene til slutten av 1980-årene ble selvmordsraten fordoblet hos både menn og kvinner, til 24 per 100 000 hos menn og 9 per 100 000 hos kvinner. Blant unge under 30 år var det en 3-4 dobling i registrert forekomst.

I perioden 1991-2005 falt så forekomsten av selvmord blant menn jevnt, for deretter å flate ut. Forekomsten av selvmord blant kvinner har vært konstant de siste 20 årene.  

I 2015 var det 400 selvmord blant menn og 190 blant kvinner, det tilsvarer 15 selvmord per 100 000 menn og 7 per 100 000 kvinner (ikke-standardiserte tall). 

Ny statistikk publiseres hver høst, se statistikkalenderen.

Selvmord.GIF

Figur 2. Selvmord i Norge 1970-2015, antall per 100 000 innbyggere, menn (blå) og kvinner (nederst, gul). Tallene er justert for endringer i befolkningens alderssammensetning. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no

Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer. For eksempel kan man spekulere i om økningen i 2009 for menn kan henge sammen med finanskrisen. De indre faktorene dekker alt fra alvorlig psykisk lidelse til personlig sårbarhet som lav selvfølelse og frykt for tap av anseelse, les mer om risikofaktorer nedenfor.

4000-6000 selvmordsforsøk per år

Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sør-Trøndelag for årene 1995-1999. Det er vanlig å anta at det er  om lag 10 selvmordsforsøk for hvert selvmord.

Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk.

Selvmordsforsøk er en type villet egenskade, hvor formålet i større eller mindre grad er å avslutte eget liv. For mange er det et uttrykk for ønske om hjelp til forandring av problemer som oppleves mer eller mindre uløselige. Det er vanlig å oppgi både ønske om hjelp og tanker om å dø, og ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er det sterkeste.

Risikofaktorer og årsaker til selvmord og selvmordsforsøk

Psykiske lidelser som risikofaktor:

Selvmordsrisikoen er høyere blant personer med psykiske lidelser enn i befolkningen forøvrig, men psykiske lidelser er sjelden alene årsaken til selvmord. Selvmord forekommer også uten at personen det gjelder har en alvorlig psykisk lidelse.

Det er kun en svært liten andel av mennesker med psykiske lidelser som tar sitt eget liv. Livstidsrisikoen for selvmord ved alvorlig depresjon er mellom 3 og 6 prosent. Noen studier antyder at nedgangen i selvmord fra slutten av 1980-tallet til midten av 90 tallet kan skyldes økt bruk av antidepressiver i behandlingen av depresjon. Nedgangen i selvmord begynte imidlertid lenge før den sterke økningen i bruk av slike legemidler. En studie fra Avdeling for selvmordsforskning og forebygging ved Folkehelseinstituttet viser ingen sammenheng mellom økt salg av antidepressiver (SSRI) og nedgang i selvmordsraten i Norge for perioden 1990-1998 (Zahl og medarb. 2010).

Ved schizofreni er risikoen for selvmord høyest i tidlig fase av sykdommen eller langt ut i sykdomsforløpet - livstidsrisikoen er cirka 5 prosent. Også andre psykiske lidelser som borderline personlighetsforstyrrelse og alkoholmisbruk er forbundet med økt selvmordsfare. Forhøyet selvmordsrisiko finnes også ved bipolar affektiv lidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse), spesielt i kombinasjon med rus.

Kroppslig sykdom som risikofaktor:

Selvmordsrisikoen er også økt ved visse kroppslige sykdommer. En utsatt gruppe er pasienter som har nevrologiske sykdommer med gradvis og langsom utvikling av degenerative kroppslige symptomer, men bevarte kognitive evner. Det er også sterke tegn på at kroniske smertetilstander gir økt selvmordsrisiko.

Andre risikofaktorer knyttet til personen:

Selvmordsforskning viser at årsakene til selvmord er sammensatte. Foruten faktorer som er nevnt ovenfor, kan en rekke andre forhold ha betydning, som negative livshendelser i form av fysisk, psykisk og seksuelt misbruk i oppveksten, tap av ektefelle og andre brudd i nære mellommenneskelige forhold, tap av arbeid eller sosial posisjon eller andre hendelser som føles ærekrenkende. I tillegg kan sviktende selvfølelse, perfeksjonisme, høye krav til egne ytelser, sviktende evne til å løse problemer i konflikter med andre mennesker, lav toleranse for psykisk press og opplevd indre ensomhet ha betydning.

Tidligere selvmordforsøk er en klar risikofaktor for selvmord. Risikoen er høyest i den nærmeste tiden etter selvmordsforsøkt.  

Risikofaktorer knyttet til helsevesenet og samfunnet:

Mer enn 80 prosent av dem som tar livet sitt, har vært i kontakt med allmennlege siste året før selvmordet finner sted, og opptil 66 prosent i løpet av siste måned. Bedre kunnskap om selvmord og selvmordstanker blant helsepersonell kan kanskje forebygge selvmord. Reduksjonen i antall liggedøgn under Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 førte ikke til økt risiko for å gjenta selvmordsforsøk eller begå selvmord blant innlagte selvmordsforsøkere. Det viser forskning ved Folkehelseinstituttet.

I forebyggende arbeid har våpenkontroll og strengere kontroll med andre selvmordsmidler betydning, for eksempel giftige stoffer, kontroll av medikamenter og giftnivå i medikamenter. 

Dramatisk rapportering i media om selvmord kan øke forekomsten av selvmord.

Se også: Forebygging av selvmord - faktaark  

Etterlatte

Etterlatte ved selvmord får ofte økte belastninger i både psykisk og fysisk helse enn etterlatte ved naturlig eller ikke-brå død, og føler seg oftere ensomme og isolerte enn etterlatte ved annen brå død (f. eks. ulykker). Mange etterlatte ved selvmord fungerer betydelig dårligere sosialt enn etterlatte ved naturlige dødsfall. Etterlatte som opplever selvmord blant nærstående personer, har også større risiko for selvmordsatferd (særlig tanker og forsøk) enn etter tap ved naturlig død.

I tillegg til informasjon og sosial og følelsesmessig støtte til de etterlatte innledningsvis, er det viktig å fange opp dem som sliter med mer spesifikke problemer som komplisert sorg eller posttraumatiske reaksjoner og tilby dem profesjonell hjelp. En gruppe forskere ved Avdeling for selvmordsforskning og forebygging ved FHI har sammen med Helsedirektoratet utarbeidet en veileder i arbeid med etterlatte ved selvmord. Veilederen ble utgitt våren 2012, og kan lastes ned fra Helsedirektoratets nettsider.

Se også: Etter selvmordet - Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (Helsedirektoratet)

Forskning og overvåking

Folkehelseinstituttet følger utviklingen av selvmord nøye, og vi har flere forskningsprosjekter der årsaksforhold til selvmord og selvmordsforsøk studeres.

Internasjonalt 

Selvmordsraten i Norge er i dag på omtrent samme nivå som i Island, Sverige og Danmark med 12-14 selvmord per 100 000 innbyggere. I Finland er antall selvmord per 100 000 innbyggere om lag dobbelt så høyt som i de øvrige nordiske landene.

 
Selvmord-2011-internasjonal.
Selvmord-2011-internasjonal.
Figur 1. Selvmord internasjonalt. Kilde: WHO

Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerte antall selvmord i 2009 til 16 per 100 000, dvs. ca 1 million hvert år. Det tilsvarer omtrent like mange som årlig antas å dø av vold, drap og krigshandlinger til sammen.

I land som utarbeider dødelighetsstatistikk er det store variasjoner i kvalitet på rapportering og bearbeiding av informasjonen. Tilgjengelige data over selvmord fra Verdens helseorganisasjon viser høyest forekomst i visse deler av Europa og Russland, mens andre deler av Europa og Nord-Amerika ligger på et lavere nivå (Gjertsen 2003a-b).

Når det gjelder selvmordsforsøk, er Irland det eneste landet i Europa hvor de har et eget nasjonalt dekkende register over selvmordforsøk (National Registry of Deliberate Self-Harm). For 2010 er det registrert 205 selvmordsforsøk per 100 000 for menn og 231 per 100 000 for kvinner. Forekomsten har økt hvert år de siste 4 årene.  

Kilder

  • Folkehelseinstituttet. (2009). Selvmord og selvmordsforsøk (2007). I: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapport 2009:8, side 38-40.
  • Zahl PH, De Leo D, Ekeberg Ø, Hjelmeland H, Dieserud G. The relationship between sales of SSRI, TCA and suicide rates in the Nordic countries. BMC Psychiatry. 2010 Aug 6;10:62.

Relaterte saker