Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om psykiske plager og lidelser hos voksne

Psykiske plager og lidelser er svært vanlig. Artikkelen forklarer hvordan vi skal forstå de høye tallene for forekomst.

Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre.. Foto: Colourbox.com
Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre.. Foto: Colourbox.com

Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon.

Hva er psykiske plager og lidelser?

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser.

Psykiske plager

Med psykiske plager mener vi tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser.

For å måle psykiske plager brukes det ofte et spørreskjema som fylles ut av personen som undersøkes. Av og til stilles spørsmålene også i et intervju.

Det finnes ikke generelt aksepterte definisjoner for hva som skal kalles psykiske plager, men for mange spørreskjema finnes det anbefalte grenser.

Dersom flere undersøkelser er gjort på samme måte, kan forskere sammenlikne tallene og si noe om utviklingen i psykisk helse over tid og sammenlikne befolkningsgrupper. Resultater fra slike spørre- eller intervjuundersøkelser brukes også til å planlegge forebyggende tiltak. 

Psykiske lidelser

Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni.

Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Ofte, men ikke alltid, medfører psykiske lidelser høyere belastning enn psykiske plager. Psykiske lidelser registreres av erfarne klinikere og/eller ved hjelp av et strukturert klinisk intervju, der man forsøker å avgjøre så sikkert som mulig om de ulike diagnosekriteriene er oppfylt.  

Forskning på forekomst i Norge

I Norge finnes det to forskergrupper som har tatt for seg forekomsten av et bredt antall typer psykiske lidelser. Kringlen, Kramer og Torgersen undersøkte i årene før tusenårsskiftet befolkningen i Sogn og Fjordane og Oslo, mens forskere ved Folkehelseinstituttet undersøkte et nasjonalt utvalg av tvillinger noen få år senere. Tabell 1 viser resultatene fra disse undersøkelsene sammen med resultater fra tilsvarende undersøkelser i Europa og USA:

  • Andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 prosent til 52 prosent. Dette kalles livstidsprevalensen og er rundt 40 prosent.
  • Tallene for hvor stor andel av befolkningen som har hatt en lidelse i løpet av de 12 siste månedene, varierer fra cirka 10 til cirka 33 prosent. De høyeste utenlandske utenlandske tallene er fra de mest anerkjente utenlandske undersøkelsene, NCR og NEMESIS. De norske tallene likner disse. Resultatene er noe nærmere beskrevet i rapport fra Folkehelseinstituttet nr 2009:8.   

Les også: Psykisk helse hos voksne - Helsetilstanden i Norge/Folkehelserapporten - se oversikt 

Hvordan skal vi forstå de høye forekomsttallene?

Tallene som er gjengitt ovenfor er høye. I tillegg kommer enkelte former for psykiske lidelser, for eksempel personlighetsforstyrrelser. Kan vi ut fra dette si at drøyt hver tredje voksne person i Norge – og i vestlige land for øvrig - er psykisk syk? Nei, ikke nødvendigvis.

Mange kriterier for psykiske lidelser som inngår i vårt diagnosesystem, ICD (International Classification of Diseases), favner ganske bredt. Eksempler er alkoholmisbruk og alkoholavhengighet, spesifikke fobier og lette depresjoner.

En del misbrukere og antakelig noen alkoholavhengige oppfattes verken av seg selv eller andre som psykisk syke, men tvert imot som ganske velfungerende. 

I gruppen ”spesifikke fobier”, som omfatter 6-7 prosent av befolkningen, er det mange med irrasjonell frykt for insekter, mus, sprøyter eller som har "flyskrekk". Dette kan oppleves som svært ubehagelig for dem som stadig møter det de er redde for, men ikke for dem som sjelden blir konfrontert med det de er redde for. For eksempel vil ikke flyskrekk være særlig belastende dersom man sjelden må opp i et fly. Uansett vil mange med slike fobier ikke oppfattes som psykisk syke, selv om de kan føle seg plaget.

Et annet eksempel er personer som i en kortere periode har vært deprimerte, uten å være alvorlig syke. Slike lettere depresjoner betegnes av og til som ”psykiatriens forkjølelse” og går gjerne over av seg selv.

Diagnosesystemet ICD er utviklet av Verdens helseorganisasjon og brukes i store deler av verden, deriblant i Norge. Systemet definerer til dels komplekse kombinasjoner av kriterier som må oppfylles for å stille en bestemt diagnose. Til tross for entydige diagnostiske kriterier, kan det likevel være nyttig å bruke et visst skjønn når man gjør seg opp en mening om psykisk sykdomsbyrde i befolkningen.

I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2008 oppga 9 prosent av den voksne befolkningen at de hadde søkt profesjonell hjelp for psykiske plager. Noen kan nok ha søkt hjelp uten særlig god grunn, men flere har antakelig unnlatt å søke hjelp selv om de hadde behov for det. For eksempel kan mange ha kviet seg for å søke hjelp, unnlatt å søke hjelp fordi de ikke trodde det fantes aktuelle behandlingstilbud, eller fordi de ikke trodde at behandling nyttet.

Befolkningsundersøkelser som er baserte på ICD-diagnoser eller liknende diagnosesystemer, gir etter manges oppfatning et for høyt anslag over andelen med psykisk sykdom i befolkningen. På den annen side gir statistikker over hvor mange som søker hjelp for psykiske problemer eller lidelser, høyst sannsynlig for lave tall. Et realistisk anslag ligger kanskje omtrent midt imellom prosenttallene for befolkningsundersøkelser og behandlingsstatistikker.

Forskjeller i psykisk helse:

Forskjeller mellom kvinner og menn

Flere kvinner enn menn rammes av psykisk sykdom, men kjønnsforskjellene varierer mellom de ulike typene lidelser. Spiseforstyrrelser forekommer nesten bare blant kvinner, og det er også langt høyere forekomst av angst og depresjon blant kvinner enn blant menn.

For personlighetsforstyrrelser og schizofreni varierer resultatene noe mellom ulike undersøkelser. Enkelte studier viser ingen klare kjønnsforskjeller, andre tyder på en overvekt blant menn. Bare rusrelaterte lidelser er langt vanligere blant menn enn blant kvinner.

Tabell 1 nedenfor viser forholdet mellom kvinner og menn når det gjelder utbredelsen av noen lidelser. Tallet 2,30 for depressive lidelser i Oslo betyr for eksempel at slike lidelser i denne studien var 2,3 ganger så vanlig hos kvinner som hos menn. Tallene i tabellen er hentet fra flere store undersøkelser. 

Tabell 1. Forholdet mellom kvinner og menn når det gjelder forekomsten av psykiske lidelser. Tallene er baserte på norske og internasjonale studier der man har sett på forekomst av psykiske lidelser de siste 12 måneder.
 

Oslo

S og Fj

NCS

ESEMeD

NEMESIS

Depressive lidelser

2,30

2,15

1,66

2,00

1,70

Angstlidelser

2,57

2,62

1,92

2,29

2,00

Rusrelaterte lidelser

0,38

0,31

0,41

0,18

0,25

Minst en lidelse

1,25

2,00

1,26

1,69

1,00

Kilde: FHI-rapport 2009:8. NCS = NCS; National Comorbidity Survey, USA 1990-1992, ESEMeD = ESEMeD: The European Study of Epidemiology of Mental Disorders, Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania 2001-2003. NEMESIS = NEMESIS: The Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study, Nederland 1996.

Forskjeller i ulike aldersgrupper

Symptomer på psykiske lidelser er forskjellige på ulike alderstrinn fram mot voksen alder. Kanskje kan det også hevdes at mange typer psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som rammer barn er vesensforskjellige fra dem som rammer voksne.

Etter tidlig barndom og i ungdomstiden domineres symptombildet ofte av sterke følelsesmessige reaksjoner og normbrudd. I løpet av puberteten og de nærmeste årene etterpå øker omfanget av angst- og depresjonssymptomer. Andre ”voksne” sykdommer, som schizofreni, oppstår sjelden før mot slutten av tenårene. 

Hos voksne er aldersforskjellene for de fleste psykiske lidelsene moderate, i hvert fall fram til 60-årene. Resultater fra Helse- og levekårsundersøkelsen 2008 tyder på nokså konstant risiko for ”alvorlige psykiske plager” gjennom mye av voksenlivet (FHI-rapport 2011:2). Omfanget var som følger:

  • 10,4 prosent i aldersgruppen 25-44 år
  • 9,9 prosent i gruppen 45-64 år
  • 6,1 prosent i gruppen 65-74 år
  • 8,7 prosent i gruppen over 74 år

En litteraturgjennomgang ved Folkehelseinstituttet i 2011 (Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser) konkluderer med at ”Mens mye tyder på en lavere forekomst av angst- og depresjonslidelser rundt 65-årsalderen enn i yngre aldersgrupper, tyder noen av resultatene på en høyere forekomst i de aller eldste aldersgruppene”. Mer angst- og depresjon mot slutten av livet kan ha å gjøre med de tap mange møter i denne tiden, knyttet til sykdom, forringet livskvalitet og tap av nære personer.

Geografiske forskjeller

Resultater fra undersøkelser ulike steder i Norge spriker noe. Tallene til Kringlen og medarbeidere i den første tabellen viser nesten dobbelt så høy utbredelse av en eller annen lidelse i løpet av siste 12 måneder i Oslo som i Sogn og Fjordane. Tall fra Helse- og levekårsundersøkelsen 2008 [FHI-rapport 2011:2] i tabellen nedenfor viser motsatt tendens; det er lavere risiko for å få en depresjon i løpet av livet i storbyene enn på landsbygda. Tallene ligger riktignok innenfor usikkerhetsmarginene (eller ”konfidensintervallene”, KI), men de viser motsatt tendens av tallene fra Kringlen og medarbeidere.

Tabell 3. Utbredelsen av alvorlig depresjon i løpet av livet hos menn og kvinner, undersøkt i ulike geografiske områder. Kilde: FHI-rapport 2011:2. KI= 95% konfidensintervaller (usikkerhetsmarginer).
 

Menn, % (KI)

Kvinner, % (KI)

Landsbygd

10,1 (2,8)

19,1 (3,5)

Småby

8,5 (2,4)

17,1 (2,8)

Storby

9,6 (3,5)

13,8 (4,0)

     

Helseregion øst

12,1 (2,5)

21,4 (3,0)

Helseregion sør

11,4 (3,6)

15,9 (4,3)

Helseregion vest

8,7 (3,2)

13,5 (4,0)

Helseregion midt

9,0 (3,7)

14,9 (4,5)

Helseregion nord

5,9 (4,5)

17,5 (5,4)

Tallene for helseregioner i nedre del av tabellen viser forholdsvis høye tall i øst og lave tall i vest. Disse stemmer bedre med tallene fra Oslo og Sogn og Fjordane. Forskjellen mellom øst og vest er statistisk pålitelig for kvinner, men ikke større enn at den kan skyldes tilfeldigheter for menn.

Nordnorske menn ser også ut til å komme godt ut i forhold til menn i øst og sør, men her er usikkerhetsmarginene ekstra store. Forskjellene er bare på grensen til å være signifikante, det vil si at forskjellene kan være tilfeldige. Data fra en noe eldre helseundersøkelse (FHI-rapport 2009:6) viser bare små forskjeller mellom helseregioner.

Med unntak av Oslo, hvor utbredelsen av psykiske lidelser er høy, og deler av Vestlandet, hvor utbredelsen er lav, er det nokså uvisst hva som finnes av norske regionale forskjeller i psykisk helse. 

Sosial ulikhet

Vi oppfatter gjerne Norge som et samfunn med en forholdsvis beskjeden grad av sosial ulikhet. Likevel er det også hos oss klare sammenhenger mellom sosial status og både somatisk og psykisk helse. Resultater under utgivelse fra Folkehelseinstituttets tvillingundersøkelse viser for eksempel at angstlidelser er seks ganger vanligere blant folk med bare grunnskole enn blant de med høyest utdannelse.

En mengde forskning i utlandet og Norge viser liknende sosiale gradienter for depresjon og for andre lidelser, blant annet schizofreni. Mens store helseundersøkelser ved FHI og andre steder viser at selv om personer med høy utdanning drikker minst like mye alkohol som de med lav utdanning, er avhengighet mer vanlig i den siste gruppen.

Sosiale forskjeller i psykisk sykelighet viser seg enten forskjellene måles i form av utdannelse eller inntekt.

Det er ikke enighet om årsakene til sosiale helseforskjeller. Noen forskningsresultater viser at dårlige levekår under oppveksten og senere i livet kan føre til dårlig helse. Men det er nok også slik at dårlig helse fører til redusert sosial status. Det er lett å forestille seg at mange typer psykiske lidelser kan få negative konsekvenser for både utdannelse og yrkeskarriere. Antakelig er begge forklaringene delvis riktige. 

Endringer over tid i befolkningen

Flere forhold kan gi inntrykk av at forekomsten av psykiske lidelser øker i befolkningen. Andelen nye uførepensjoner som er tildelt for en psykisk lidelse, har økt de siste 15 årene. Det har også vært en sterk økning i antallet som er behandlet for psykiske lidelser.

Resultater fra USA og Europa gir imidlertid ingen støtte for at det skulle ha skjedd en forverring i folkehelsen med økt forekomst av psykiske lidelser. Undersøkelsene NCS og NCS-R (tabell 1) viser for eksempel omtrent samme utbredelse av ulike lidelser i 1990 og 2003. I Norge viser de fire Helse- og levekårsundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå i 1998-2008 ingen særlige endringer i psykiske plager (FHI-rapport 2011:2, FHI-rapport 2009:8).

Psykisk helse internasjonalt

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at det til enhver tid er 450 millioner mennesker som har atferdsproblemer, psykiske eller nevrologiske problemer. WHO anslår at én av fire som oppsøker helsevesenet, også har et psykisk, atferds- eller nevrologisk problem. De fleste får verken diagnose eller behandling.

WHOs helserapport for 2001 tok spesielt for seg psykisk helse. Ett av målene er å bygge ned tabuer slik at problemene kan anerkjennes og behandles på linje med andre helseproblemer.

Referanser

1. World Health Organization. Promoting Mental Health: concepts, emerging evidence, practice. A Report of the World Health Organization, Department of Mental Health and Substance Abuse in collaboration with the Victorian Health Promotion Foundation and The University of Melbourne. Geneva: World Health Organization, 2005.

2. Mykletun A, Knudsen AK, Mathiesen KS. Psykiske lidelser i Norge: et folkehelseperspektiv. Del 1: voksne, Del 2: barn og unge. 2009:8 ed. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009.

3. Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. Mental illness in a rural area - A Norwegian psychiatric epidemiological study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 2006; 41: 713-9.

4. Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. A Norwegian psychiatric epidemiological study. Am J Psychiatry 2001; 158: 1091-8.

5. Clench-Aas J, Rognerud M, Dalgard OS. Psykisk helse i Norge: levekårsundersøkelsen 2005 : tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. 2009:6 ed. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009.

6. Kessler RC, Berglund P, Demler O, Jin R, Merikangas KR, Walters EE. Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the national comorbidity survey replication. Arch Gen Psychiatry 2005; 62: 593-602.

7. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helse, 2009.

8. Perälä JF, Suvisaari JF, Saarni SI FAU - Kuoppasalmi K, Kuoppasalmi KF, Isometsä E FAU - Pirkola S, Pirkola S FAU - Partonen T, Partonen TF, Tuulio-Henriksson AF, Hintikka JF, Kieseppä TF, Härkänen TF, Koskinen S FAU - Lönnqvist J, Lonnqvist J. Lifetime prevalence of psychotic and bipolar I disorders in a general population. Arch Gen Psychiatry 2007; 64: 19-28.

9. Sosial- og helsedirektoratet. Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrketjenestetilbudet til personer med demens. IS-1486 ed. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling omsorg og tannhelse, 2007.

10. Mykletun A, Knudsen AK, Mathiesen KS. Psykiske lidelser i Norge. 2009:8 ed. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009.

11. Kessler RC, Demler O, Frank RG, Olfson M, Pincus HA, Walters EE, Wang P, Wells KB, Zaslavsky AM. Prevalence and treatment of mental disorders, 1990 to 2003. N Engl J Med 2005; 352: 2515-23.

12. Kendler KS. Twin studies of psychiatric illness - An update. Arch Gen Psychiatry 2001; 58: 1005-14.

13. Prince M, Patel V, Saxena S, Maj M, Maselko J, Phillips MR, Rahman A. Global mental health 1 - No health without mental health. Lancet 2007; 370: 859-77.

14. Myklestad I, Rognerud M, Johansen R. Utsatte grupper og psykisk helse: levekårsundersøkelsen 2005. 2008:8 ed. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2008.

15. Storksen I, Roysamb E, Moum T, Tambs K. Adolescents with a childhood experience of parental divorce: a longitudinal study of mental health and adjustment. J Adolesc 2005; 28: 725-39.

16. Prince MJ, Harwood RH, Blizard RA, Thomas A, Mann AH. Social support deficits, loneliness and life events as risk factors for depression in old age. The Gospel Oak Object IV. Psychol Med 1997; 27: 323-32.

17. Burns T, Catty J, Becker T, Drake RE, Fioritti A, Knapp M, Lauber C, Rossler W, Tomov T, van Busschbach J, White S, Wiersma D. The effectiveness of supported employment for people with severe mental illness: a randomised controlled trial. Lancet 2007; 370: 1146-52.

18. Dalgard OS. Kurs i mestring av depresjon - en randomisert, kontrollert studie. Tidsskrift for Den norske legeforening 2004; 124: 3043-6.

19. NAV. Sykefraværsstatistikk - sykefraværstilfeller 4 kv 2001-2008: diagnose og kjønn. [internett]. [nedlastet 18-2-2010]. Tilgjengelig fra: http://www.nav.no/191026.cms.

20. Norström T. Per capita alcohol consumption and sickness absence. Addiction 2006; 101: 1421-7.

21. Statistisk sentralbyrå. Helsetilstand temaside. [internett]. [nedlastet 18-2-2010]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/helsetilstand.  

22. Mykletun A, Bjerkeset O, Øverland S, Prince M, Dewey M, Stewart R. Levels of anxiety and depression as predictors of mortality: the HUNT study. Br J Psychiatry 2009; 195: 118-25.

23. Statistisk sentralbyrå. Psykisk helsevern for voksne. Døgnplasser, utskrivinger, oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner og oppholdsdager: statistikkbanken. [internett]. [nedlastet 18-2-2010]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/tabell/04511.

24. Sakshaug, Solveig, Rønning, Marit, Strøm, Hanne, Berg, Christian, Litleskare, Irene, Blix, Hege Salvesen, and Granum, Tove. Legemiddelforbruket i Norge 2004-2008: en statistisk fremstilling av legemiddelforbruket i Norgefor årene 2004-2008 basert på omsetningav legemidler fra legemiddelgrossister. Oslo: Nasjonalt folkehelseistitutt; 2009. rapport nr.: Legemiddelstatistikk 2009:1.

25. NOMESCO. Health statistics in the Nordic countries 2005. 80:2007 ed. Copenhagen: NOMESCO Nordic Medico Statistical Commitee, 2007.

Relaterte saker