Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om livskvalitet og trivsel i Norge

Opplevd livskvalitet styrker motstandskraften i møte med belastende livshendelser. Livskvalitet omtales ofte som "lykke", og lykkeforskning er et viktig forskningsområde i moderne folkehelsearbeid.

Illustrasjonsbilde
Foto: Colourbox.com

Positive opplevelser kan bidra til gode familierelasjoner, tryggere oppvekstkår, bedre fungering i arbeidslivet og bedre generell helse. 

Hva er god psykisk helse?

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand – ikke bare fravær av sykdom og vansker.

Hva er livskvalitet?

Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement. Livskvalitet er derfor en viktig verdi i seg selv. I tillegg har livskvalitet sammenheng med helserelaterte gevinster som bedre fysisk og psykisk helse, sunnere livsstilvalg, sterkere nettverk og sosial støtte. Livskvalitet og trivsel styrker også motstandskraften i møte med belastninger.

Opplevd livskvalitet er derfor viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, oppvekstkår, fungering i arbeidslivet, og til bedre helse i befolkningen. Fokus på livskvalitet er derfor viktig i det moderne folkehelsearbeidet.

Foredrag om lykke av Ragnhild Bang Nes

 Ragnhild Bang Nes sitt foredrag ble holdt under Folkehelsedagene 2013.

Hvordan henger livskvalitet sammen med helse?

Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Dette skyldes blant annet at noen av faktorene som bidrar til livskvalitet synes å beskytte mot psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende plager. Høy livskvalitet kan sees som en viktig beskyttelsesfaktor mot – snarere enn motpolen til – psykisk sykdom.

Livskvalitet og trivsel synes også å ha positive konsekvenser for den fysiske helsetilstanden, muligens på grunn av positive effekter på sosiale relasjoner, livsstil og helseatferd, stress, ulykkeforekomst og generell mestring, men potensielt også direkte på immunforsvaret.

Studier av sammenhengene mellom fysisk helse, psykiske plager og livskvalitet er et relativt nytt forskningsfelt og det er fremdeles begrenset kunnskap om disse sammenhengene og hvordan de utvikler seg over tid.

Les også: Helse og psykiske plager - resultater fra forskning på livskvalitet 

Hva påvirker livskvalitet?

Livskvalitet og trivsel påvirkes av en rekke ulike faktorer - som gener og personlighet, mestringsressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, tilknytningsforhold, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi.

Tiltak og intervensjoner som retter seg mot slike sentrale faktorer, og som legger til rette for positive faktorer som opplevelse av glede, sosial deltagelse, mestring, autonomi og mening, kan være viktige mål for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet må åpenbart foregå på mange arenaer både innenfor og utenfor helsetjenestene.

Mye tyder også på at systematiske styrkende tiltak kan forebygge mer psykisk uførhet enn tiltak som bare retter seg direkte mot psykiske lidelser.

Hvordan kan en måle livskvalitet og trivsel?

Forskere har siden 1970-tallet gjennomført undersøkelser for å måle livskvalitet og trivsel. Målingene er hovedsakelig gjennomført ved bruk av intervjuer eller spørreskjemaer, men det benyttes også andre metoder som kvalitative undersøkelser og elektrofysiologiske målinger.

De mest vanlige livskvalitetsinstrumentene ber om vurderinger av varige tilstander eller om oppsummeringer av opplevelser som har skjedd over et bestemt tidsrom (for eksempel "siste to uker"). I tillegg finnes også målingsinstrumenter for å fange opp kvaliteten av mer umiddelbare opplevelser hvor en registrerer pågående opplevelser (for eksempel ved hjelp av mobiltelefon). Et alternativ er å kartlegge opplevelser som den enkelte har hatt i løpet av dagen før datainnsamlingen.

Helsedirektoratet utga i 2016 en utredning om måling av livskvalitet: Det gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling anbefaler jevnlige målinger av befolkningens livskvalitet og har produsert en omfattende rapport om måling (OECD, 2013).

Internasjonale sammenlikninger

Livskvalitetsnivået i Norge og de øvrige skandinaviske landene ligger høyt sammenlignet med mange andre land. Livskvalitetsnivået i Norge har ligget relativt stabilt fra 2005.

I World Happiness Report 2017 rangeres Norge øverst på listen over verdens mest "lykkelige" nasjoner. Det er små forskjeller mellom de fire landene som ligger øverst – Norge, Danmark, Island og Sveits. Rapporten rangerer landene etter (engelsk): caring, freedom, generosity, honesty, health, income and good governance. 

Trygg økonomi, lav korrupsjon og høy sosial støtte gir høy plassering. Sosiale faktorer, inkludert tillit og støtte i nærmiljøer og lokalsamfunn, er viktige for den enkeltes livskvalitet og kan muligens bidra til at nasjoner bedre kan takle politiske og økonomiske utfordringer. Økonomiske, politiske og sosiale stressfaktorer er sentrale årsaker til reduksjon i livskvalitet. 

Se også: Rapport 2011:2 Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger.- tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger (FHI, 2011)

Internasjonale organisasjoner som WHO og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har viet stadig mer fokus til nasjonale mål på livskvalitet, blant annet som et viktig tilskudd til økonomiske indikatorer for samfunnsmessig utvikling og fremgang.

Lykkekart. Helliwell, John F., Richard Layard, and Jeffrey Sachs, eds. 2015. World Happiness Report 2015.
Lykkekart. Helliwell, John F., Richard Layard, and Jeffrey Sachs, eds. 2015. World Happiness Report 2015.

Internasjonal satsing i forskningen

Vi mangler fremdeles mye kunnskap om hvilke tiltak som er effektive for å øke livskvaliteten, hvilke tiltak som er effektive for hvem, og om de spesifikke mekanismene som er involvert.

I de senere årene har det vært en sterk økning i forskning på livskvalitet målt som positive følelser, glede, trivsel, tilfredshet og lykke. Forskningsfeltet har beveget seg fra å være et nytt og separat forskningsfelt til å integreres i generell psykisk helseforskning. Det publiseres vitenskapelige artikler om livskvalitet i topp-tidsskrifter som «Science» og i spesialtidsskrifter som «Journal of Positive Psychology», «Quality of Life Research» og «Journal of Happiness Studies».

Referanseliste

FHI; Folkehelseinstituttet (2011). Rapport 2011:2 Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger - tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger

Helsedirektoratet (2016): Det gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet.

OECD; Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD, 2013). Guidelines on Measuring Subjetive Well-being (pdf)

SDSN; Sustainable Development Solutions Network. World Happiness report 2017

 

 

Relaterte saker

rapporter