Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Om bipolar lidelse, schizofreni og personlighetsforstyrrelser

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Informasjon om bipolar lidelse, schizofreni og personlighetsforstyrrelser.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Schizofreni

Schizofreni er anslått å ramme omlag 1 % av verdens befolkning, og det synes å være små geografiske forskjeller i forekomst. I Norge rammes 600-800 mennesker hvert år. Man regner i tillegg med mørketall og underdiagnostisering.

Lidelsen forårsaker store personlige belastninger for pasienten. Den gir redusert evne til å ta vare på seg selv personlig og økonomisk. Mange er derfor avhengige av offentlig helsehjelp eller familie for å mestre tilværelsen. Omkring 5 prosent begår selvmord.

Lidelsen begynner oftest i 20 - 40-årsalderen. Sykdommen starter ofte tidligere i livet hos menn enn hos kvinner.

Forekomsten er stort sett den samme i Norge som i andre land. Antall tilfeller av schizofreni har vært relativt konstant over tid.

Moderne tvillingforskning tyder på at inntil cirka 80 prosent av tilfellene henger sammen med arv. Det er imidlertid mange med arveanlegg for schizofreni som ikke blir syke, og omvendt er det mange med schizofreni der en ikke kan spore noe arveanlegg. Det er derfor klart at også miljøet spiller en viktig  rolle, og en snakker da gjerne om en ”stress-sårbarhets-modell”. I denne modellen betraktes lidelsen i lys av samspillet mellom biologiske, psykologiske og psykososiale faktorer.

Prognosen for schizofreni varierer. Mange blir preget av lidelsen resten av livet i større eller mindre grad. Om lag en av fire pasienter blir friske. Undersøkelser tyder på at tidlig behandling er viktig for resultatet, og det pågår i dag omfattende forsking på dette felt, også i Norge.

Bipolar lidelse

Det spesielle med bipolar lidelse er at stemningsleiet varierer så mye. Sykdomsforløpet veksler mellom faser av mani og depresjon og perioder med mer normal fungering. Noen har bare ulike grader av mani.

Symptomene ved mani er oppstemthet og irritasjon, økt energi og aktivitet, redusert søvnbehov, vrangforestillinger, impulsiv og ukritisk atferd, ofte med alkoholmisbruk. En har sterkt overdreven tiltro til egne vurderinger – slik "grandiositet" er vanlig. Atferden kan være forførende og overbevisende, eller åpenbart psykotisk – som betyr at en ikke kan skille mellom det som er virkelig og ikke-virkelig.

Ved depresjon ser en dyp melankoli, tap av energi, følelse av verdiløshet, sterk og overdreven skyldfølelse og konsentrasjonsproblemer. Symptomene er de samme som ved depresjon forøvrig.

I fasene mellom mani og depresjon kan personen være fri for symptomer og fungere som normalt, men en tredel har symptomer også i disse periodene.

Bipolar lidelse kan forekomme som bipolar I eller den noe mildere bipolar II. Bipolar I er det som tidligere ble kalt manisk-depressiv lidelse. Ved bipolar II er symptomene mer moderate i maniske faser (hypomani).

Bipolar lidelse har høy arvelighet. Den rammer mellom 1 og 2 prosent av befolkningen, og menn og kvinner i like stor grad. Det er en livslang lidelse. Selvmordsrisikoen er økt. Sykdommen stabiliseres ved hjelp av medisiner. I tillegg er psykologisk oppfølging viktig for å mestre lidelsen, forebygge tilbakefall og bearbeide vanskelige livssituasjoner.

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser er avvik som medfører ubehag eller funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre områder. Eksempler på vanlige personlighetsforstyrrelser er unnvikende og paranoid personlighetsforstyrrelse. En undersøkelse fra Oslo (Kringlen et al 2001) viser at 13,1 prosent har en personlighetsforstyrrelse.

Tidligere mente man at personlighetsforstyrrelser var kroniske og uhelbredelige. Ny forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle. Forstyrrelsene er ikke alltid kroniske, og særlig de lettere typene lar seg også behandle, eksempler på dette er unnvikende, avhengighetspreget og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Klassifiseringen av personlighetsforstyrrelser er under omlegging internasjonalt. Flere forstyrrelser ligner andre psykiske lidelser, for eksempel ligner tvangspreget personlighetsforstyrrelse tvangslidelse og schizotyp forstyrrelse ligner schizofreni. Det som tidligere ble betegnet som psykopati kalles nå antisosial personlighetsforstyrrelse.

Oppdateringer

Teksten endret 4.9.2019: Andelen med schizofreni som begår selvmord, er endret fra 10 prosent til fem prosent.

Trenger du hjelp?

Trenger du akutt hjelp, ring 113. Hvis du vil snakke med noen, se oversikt over hjelpetelefoner på Krisehjelp.