Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Målemetoder for psykisk helse

Bruk av spørreskjema for å måle personlighet, personlighetsavvik og psykiske forstyrrelser har en lang tradisjon i psykologien. Flere typer skjema er i bruk internasjonalt, de inneholder fra 25 til over 500 spørsmål.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto. Colourbox.com

Et eksempel på slike "tester" eller "instrumenter" er Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI) som kom allerede i 1942. Den er i revidert form fremdeles blant de mest brukte diagnostiske hjelpemidler av denne typen.

Svært mye arbeid legges ned i å validere slike instrumenter, dvs. å sikre at de mest mulig presist måler det de er laget for å måle. For å komme fram til den kombinasjonen av spørsmål som gir det beste måleinstrumentet, sammenliknes et stort antall spørsmål med resultatene av grundig psykiatrisk diagnostikk.

Instrumenter av denne typen er velegnede for å finne fram til personer med generelle psykiske plager, dvs. de vanligste symptomene på angst og depresjon som ledsager de fleste typer psykiske vanskeligheter. Derimot er ikke instrumentene like pålitelige når det gjelder å bestemme spesifikke forstyrrelser (differensialdiagnoser). Hvis de brukes til dette formålet, kreves det svært mange spørsmål.

MMPI består av 567 spørsmål. Derfor brukes det i stedet stadig oftere relativt korte spørreskjema som bare måler depresjon, eller angst og depresjon. Dette gjelder særlig i forskning, men også i psykiatrisk helsetjeneste og i allmennmedisin.

25 spørsmål for angst og depresjon

Noen av de vanligste depresjonsinstrumentene er bl.a. beskrevet i tidsskriftet Journal of the American Medical Association; JAMA. Blant disse instrumentene er ulike varianter av HSCL. En slik variant, HSCL-25, som inneholder 25 spørsmål om symptomer på angst og depresjon, ble brukt i Helse- og levekårsundersøkelsen i Norge. Også andre forskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet, som Mor og barn-undersøkelsen, Tvillingundersøkelsen og Hørselsundersøkelsen, benytter ulike forkortede versjoner av HSCL-25.

Se også: The Journal of the American Medical Association (JAMA) - artikkel om noen av de vanligste depresjonsinstrumentene.

HSCL-25 måler ikke om en medisinsk diagnose er til stede, men registrerer psykiske plager i en mer generell forstand. Hvert spørsmål skåres med verdier fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig mye plaget). En gjennomsnittsskår over 1,75 brukes tradisjonelt som grenseverdi for det som anses som alvorlige psykiske plager.

Eksempel på spørsmål i HSCL-25:

Nedenfor er en liste over noen problemer eller plager. Har du i løpet av de siste 14 dagene vært plaget av noe av dette?

Sett ett kryss ved hver plage:
 

Ikke plaget

Litt plaget

Ganske mye

Veldig mye

Plutselig frykt uten grunn

       

Nervøsitet, indre uro

       

Har lett for å gråte

       

Uten interesse for noe

       

Strukturerte intervjuer

Blant andre metoder for å måle psykiske forstyrrelser eller problemer er strukturerte intervjuer. Disse består også av et fast sett av spørsmål, men spørsmålene er langt flere og langt mer detaljerte enn dem som inngår i spørreskjemaene. Hvor mange og hvor detaljerte spørsmål som stilles i strukturerte intervjuer, varierer fra person til person, avhengig av hvordan han eller hun besvarer de såkalte inngangsspørsmålene.

For eksempel stilles noen få inngangsspørsmål om depresjon. Hvis en person svarer at han ikke er noe plaget, får han ikke flere spørsmål om depresjon, men går videre til andre deler av intervjuet. Hvis svarene på inngangsspørsmålene derimot tyder på at han kan være mer deprimert enn normalt, stilles et stort antall nye spørsmål om depresjon.

Strukturerte intervjuer er langt bedre egnet enn spørreskjemaer til å bestemme spesifikke diagnoser, men krever også langt mer tid og ressurser. Et av de vanligste psykiatriske strukturerte intervjuene, CIDI (Composite International Diagnostic Interview), er laget av Verdens helseorganisasjon, WHO, og brukes ved Folkehelseinstituttets tvillingundersøkelse. Kringlen og medarbeidere brukte dette intervjuinstrumentet da de undersøkte forekomsten av psykiatriske lidelser i Oslo i 2000. Intervjuet er laget for å avdekke nåværende og tidligere psykisk lidelse og dekker alle de vanligste typene forstyrrelser og lidelser.

To diagnosesystemer

Det finnes to internasjonale diagnostiske systemer som klassifiserer ulike psykiske forstyrrelser og lidelser, og som angir kriteriene for hver enkelt diagnose. DSM (Diagnostic and Statistic Manual), versjon IV, brukes blant annet i USA, mens ICD-10, The Tenth Revision of the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, brukes blant annet i Norge og i EU-landene. De to systemene har gjennom mange revisjoner gradvis blitt likere, og det er ikke lenger så mange viktige forskjeller mellom dem.