Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om ulike psykiske lidelser: hypokondri, bipolar lidelse, schizofreni og personlighetsforstyrrelser

På siden finner du faktaark om hypokondri, samt korte faktatekster om bipolar lidelse, schizofreni og personlighetsforstyrrelser i tillegg til lenker til andre faktaark på området psykisk helse.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Hypokondri

Hypokondri er en angstlidelse som innebærer en overdreven frykt for egen helse og alvorlig sykdom. Overbevisningen om at man har en alvorlig sykdom kan variere, men overbevisningen om at man er syk holder seg gjerne, til tross for gjentatte forsikringer av lege om at en er frisk. Kognitiv behandling regnes som den beste behandlingen mot hypokondri.

Forekomst

Hypokondri omtales også som «helseangst» eller «sykdomsangst».

Om lag én prosent av Norges voksne befolkning lider av hypokondri. Det tilsvarer anslagsvis 39 000 mennesker, men det finnes trolig mørketall. De første symptomene på sykdommen vises som oftest i 20-30 årsalderen, og sykdommen rammer omtrent like mange kvinner som menn.

Hypokondri kan også opptre samtidig med andre psykiske lidelser. De vanligste sykdommene som opptrer samtidig med hypokondri er depresjon, generalisert angstlidelse, somatiseringslidelse, tvangslidelse og langt mer sjeldent, paranoid psykose.

Årsaker

Årsakene til hypokondri kan være alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie eller ny livssituasjon, som for eksempel å få barn. Ved å være overdrevent oppmerksom på kroppen og sjekke kroppen for symptomer på sykdom, kan hypokondrien opprettholdes. Forskning viser at sterk helseangst og overdreven oppmerksomhet på fysiske symptomer hos foreldre kan gjøre barna disponert for sykdommen.

Andre årsaker:

  • Egen eller andres sykdom kan oppleves som årsak til utvikling av hypokondri.
  • Tidligere sykdom oppleves også som en mulig bakgrunn for helseangsten.
  • Usikre sykdomssymptomer i barndommen kan også være av betydning.
  • Å ha venner eller familiemedlemmer som er opptatt av sykdom kan oppfattes som en mulig årsak.
  • Stressende situasjoner kan oppleves som en utløsende årsak til helseangst.
  • Enkelte føler at en vanskelig oppvekst kan ha noe å si for utvikling av sykdommen.
  • Overbeskyttende foreldre oppleves også som en mulig kilde til helseangsten.

Symptomer på hypokondri

Pasienter med hypokondri er som oftest engstelige for å lide av en eller annen alvorlig sykdom som kreft, hjertesykdom eller en alvorlig nevrologisk sykdom som Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) eller annen hjernesykdom.

En del pasienter er også engstelige for å lide av en smittsom sykdom, som for eksempel AIDS. Det kan også være helt andre sykdommer man er redd for at man har eller skal få.

Det kan gå så langt at pasientene tror og føler seg sikker på at de er døende. Noen holder disse katastrofetankene for seg selv, mens andre forteller til sine nærmeste om sin bekymring og engstelse for å ha en alvorlig sykdom. Lidelsen, redselen og ensomheten kan oppleves like sterkt som om de faktisk hadde en alvorlig somatisk sykdom som for eksempel kreft.

De fleste pasienter med hypokondri oppsøker lege ofte, og selv uskyldige symptomer kan føre til ny konsultasjon. Noen pasienter kan være uenige med legen, og det er også vanlig at de ikke lar seg berolige av forsikringer om at det ikke er funnet noe alvorlig. Derfor oppsøker de gjerne flere leger.

For at diagnosen skal stilles må en rekke symptomer ha vært tilstede i minst seks måneder. Mer eller mindre normale kroppslige symptomer, som for eksempel et ekstra hjerteslag, blir ofte feiltolket som symptomer på sykdom. Angsten for å være syk virker hemmende på utdanning, jobb, familieliv eller andre sosiale forhold.

Behandling

Den best dokumenterte behandlingsformen for hypokondri er kognitiv terapi. Grunntanken i kognitiv terapi er at menneskers tanker i stor grad bestemmer dets følelser og handlinger. Hovedmålet er å få personen til å akseptere at det er frykten for å bli syk som er problemet. På den måten kan arbeidet med å bli kvitt helseangsten begynne.

Deretter er det viktig å lære å tolke kroppens signaler på en realistisk måte, og godta at signalene ikke skyldes alvorlig sykdom.

Hvordan vil det gå?

Prognosen for hypokondri varierer. Dersom man har vært plaget lenge, opplever depresjon og har en tendens til å tenke at det verst tenkelige kommer til å skje, vil det kunne ta tid å endre tankesett og holdninger. Mange blir likevel mye bedre av behandling. I de tilfellene der helseangsten er utløst av skremmende livshendelser eller som følge av naturlige livskriser vil relativt kortvarig behandling være til god hjelp. Det er også nyttig å merke seg at en viss grad av frykt for sykdommer er normalt og nødvendig, også etter behandling.

Referanser

  • World Health Organisation: The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders : Clinical Descriptions and Diagnostic Guidelines, Geneva, 1992.
  • American Psychiatric Association: Diagnostic and Statistical Manual of Metnal Disorders, 5th edition, Washington, DC: American Psychiatric Association; 2013
  • Creed F and Barsky AJ. A systematic review of the epidemiology of somatization
    disorder and hypochondriasis. Journal of Psychosomatic Research 2004; 56: 391–408.
  • Wilhelmsen, I., Hypochondriasis and Health Anxiety, in Encyclopedia of Human Behavior, V.S. Ramachandran, Editor 2011, Elsevier Inc.: Oxford.
  • Noyes R, Carney CP, Hillis SL, Jones LE, Langbehn DR. Prevalence and correlates of illness worry in the general population. Psychosomatics. 2005;46(6):529-539
  • Barsky, A.J., et al., The prvalence of hypochondriasis in medical outpattients. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 1990. 25(2): p. 89-94.

Schizofreni

Schizofreni er anslått å ramme omlag 1 % av verdens befolkning, og det synes å være små geografiske forskjeller i forekomst. I Norge rammes 600-800 mennesker hvert år. Man regner i tillegg med mørketall og underdiagnostisering.

Lidelsen forårsaker store personlige belastninger for pasienten. Den gir redusert evne til å ta vare på seg selv personlig og økonomisk. Mange er derfor avhengige av offentlig helsehjelp eller familie for å mestre tilværelsen. Omkring 10 % begår selvmord.

Lidelsen begynner oftest i 20 - 40-årsalderen. Sykdommen starter ofte tidligere i livet hos menn enn hos kvinner.

Forekomsten er stort sett den samme i Norge som i andre land. Antall tilfeller av schizofreni har vært relativt konstant over tid.

Moderne tvillingforsking tyder på at inntil cirka 80 prosent av tilfellene henger sammen med arv. Det er imidlertid mange med arveanlegg for schizofreni som ikke blir syke, og omvendt er det mange med schizofreni der en ikke kan spore noe arveanlegg. Det er derfor klart at også miljøet spiller en viktig  rolle, og en snakker da gjerne om en ”stress-sårbarhets-modell”. I denne modellen betraktes lidelsen i lys av samspillet mellom biologiske, psykologiske og psykososiale faktorer.

Prognosen for schizofreni varierer. Mange blir preget av lidelsen resten av livet i større eller mindre grad. Om lag en av fire pasienter blir friske. Undersøkelser tyder på at tidlig behandling er viktig for resultatet, og det pågår i dag omfattende forsking på dette felt, også i Norge.

Bipolar lidelse

Det spesielle med bipolar lidelse er at stemningsleiet varierer så mye. Sykdomsforløpet veksler mellom faser av mani og depresjon og perioder med mer normal fungering. Noen har bare ulike grader av mani.

Symptomene ved mani er oppstemthet og irritasjon, økt energi og aktivitet, redusert søvnbehov, vrangforestillinger, impulsiv og ukritisk atferd, ofte med alkoholmisbruk. En har sterkt overdreven tiltro til egne vurderinger – slik "grandiositet" er vanlig. Atferden kan være forførende og overbevisende, eller åpenbart psykotisk – som betyr at en ikke kan skille mellom det som er virkelig og ikke-virkelig.

Ved depresjon ser en dyp melankoli, tap av energi, følelse av verdiløshet, sterk og overdreven skyldfølelse og konsentrasjonsproblemer. Symptomene er de samme som ved depresjon forøvrig.

I fasene mellom mani og depresjon kan personen være fri for symptomer og fungere som normalt, men en tredel har symptomer også i disse periodene.

Bipolar lidelse kan forekomme som bipolar I eller den noe mildere bipolar II. Bipolar I er det som tidligere ble kalt manisk-depressiv lidelse. Ved bipolar II er symptomene mer moderate i maniske faser (hypomani).

Bipolar lidelse har høy arvelighet. Den rammer mellom 1 og 2 prosent av befolkningen, og menn og kvinner i like stor grad. Det er en livslang lidelse. Selvmordsrisikoen er økt. Sykdommen stabiliseres ved hjelp av medisiner. I tillegg er psykologisk oppfølging viktig for å mestre lidelsen, forebygge tilbakefall og bearbeide vanskelige livssituasjoner.

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser er avvik som medfører ubehag eller funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre områder. Eksempler på vanlige personlighetsforstyrrelser er unnvikende og paranoid personlighetsforstyrrelse. En undersøkelse fra Oslo (Kringlen et al 2001) viser at 13,1 prosent har en personlighetsforstyrrelse.

Tidligere mente man at personlighetsforstyrrelser var kroniske og uhelbredelige. Ny forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle. Forstyrrelsene er ikke alltid kroniske, og særlig de lettere typene lar seg også behandle, eksempler på dette er unnvikende, avhengighetspreget og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Klassifiseringen av personlighetsforstyrrelser er under omlegging internasjonalt. Flere forstyrrelser ligner andre psykiske lidelser, for eksempel ligner tvangspreget personlighetsforstyrrelse tvangslidelse og schizotyp forstyrrelse ligner schizofreni. Det som tidligere ble betegnet som psykopati kalles nå antisosial personlighetsforstyrrelse.

Andre faktaark

Mye lest:

Se flere faktaark på området psykisk helse i Faktaark A - Å fra Folkehelseinstituttet