Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om fødselsdepresjon

Svangerskap og fødsel beskytter ikke mot psykiske vansker og lidelser. Hvert år vil anslagsvis 3000-9000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon.

Gravid mage_4.jpg

Depresjoner som oppstår i forbindelse med fødsel, skiller seg ikke vesentlig fra andre depresjoner. Det spesielle er tidspunktet. Ofte følges en depresjon av angstplager, dette gjelder også depresjoner etter fødsel. 

Starter ofte under graviditeten

Rundt en tredel av alle fødsels- og barseldepresjoner starter under graviditeten. Selv om nedstemthet og depresjon er minst like vanlig i slutten av svangerskapet som etter fødselen, har ”svangerskapsdepresjon” ikke fått samme oppmerksomhet som depresjon i barselperioden.

Tradisjonelt er de følelsesmessige tilstandene i barselperioden blitt gruppert i tre kategorier: Barseltårer (engelsk: maternity blues), barseldepresjon eller postpartum depresjon (ofte kalt fødselsdepresjon) og barselpsykose.

1. Barseltårer

I dagene etter en fødsel blir mange mødre lett beveget og gråter lett. Barseltårer er en normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos 50–80 prosent av alle nybakte mødre, og som varer i to–tre døgn. Man regner med at hovedårsaken først og fremst er hormonelle faktorer.

Barseltårer kan også sees på som en utmattelsesreaksjon etter en periode preget av spenning og uro både for fødselen og for om barnet er friskt. Søvnmangel kan også bidra.

2. Barseldepresjon eller postpartum depresjon

En barseldepresjon er en depresjon som inntreffer etter fødselen (postpartum). Depresjonen kan variere i alvorlighetsgrad, fra en lettere til en mer uttalt depresjon. For at tilstanden skal kunne kalles en depresjon i medisinsk forstand, må den oppfylle diagnosen for klinisk depresjon etter kriteriene i International classification of diseases (ICD-10). Dette er Verdens helseorganisasjons diagnostiske system og det systemet som benyttes i Europa.

En depresjon som oppstår i barseltiden, kan være farget av omstendighetene. En deprimert barselkvinne kan for eksempel bli mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet, og hun kan bli mer ufølsom for barnets signaler og behov. Det er heller ikke uvanlig at dypt deprimerte barselkvinner plages av vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og komme til å skade seg selv og/eller barnet sitt. Mange opplever sterk skyldfølelse og skam over ikke å ha de forventede morsfølelsene overfor sitt barn.

3. Barselpsykose (puerperalpsykose)

Store livshendelser som det å føde et barn, kan utløse en bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse), som vil starte som en barselpsykose. En barselpsykose er en akutt psykotisk reaksjon som vanligvis inntreffer like etter eller i løpet av de første ukene etter fødselen. Tilstanden krever ofte sykehusinnleggelse på psykiatrisk avdeling.

Kjennetegnet er dyp depresjon eller uvanlig oppstemthet (mani), vrangforestillinger (manglende virkelighetsforankring) eller desorientering når det gjelder tid, rom eller person. En barselpsykose kan også ha et mer schizofrenilignende klinisk bilde uten klar opp- eller nedstemthet.

Risikoen for psykose er 20-25 ganger større i barselperioden enn ellers i livet, men risikoen er fortsatt svært lav og rammer kun én–to av 1000 fødende kvinner hvert år. I Norge innebærer det at omtrent 60–120 kvinner per år får en barselpsykose. Hyppigheten er om lag den samme i alle kulturer og gjennom alle tidsepoker som vi har informasjon om. 

Selv om årsaken blir regnet for å være biologisk, kan psykososialt «stress» og søvnmangel bidra til at psykosen bryter ut. Prognosen er god dersom tilstanden blir oppdaget og behandlet tidlig i sykdomsforløpet.

Hvis en kvinne har hatt en psykose tidligere i livet, er det 30-50 prosent risiko for tilbakefall i tiden etter en fødsel.

Gjelder årlig 3000-9000 kvinner

Mellom 10 og 15 prosent av kvinner i fruktbar alder har til enhver tid symptomer på angst og depresjon. Mye tyder imidlertid på at tallet er noe lavere blant kvinner som får barn, fordi det blant skandinaviske kvinner som føder barn, er en overvekt av kvinner med god psykisk helse. Resultatene fra en studie i Akershus tyder på at fem til ni prosent av barselkvinnene får tegn på depresjon, avhengig av hvilken definisjon man benyttet på ”depresjon”. Overført på hele landet innebærer det at det årlig er 3000-9000 kvinner som får en fødselsdepresjon. Disse har ikke nødvendigvis en klinisk depresjon. (Munk-Olsen, 2006; Eberhard-Gran,2002).

Internasjonale undersøkelser viser at forekomsten av barseldepresjon varierer med levekår. Depresjon er for eksempel betydelig vanligere i storbyområder der det bor flere økonomisk og sosialt belastede familier. Noen undersøkelser tyder på at barselomsorgen kan ha betydning for forekomsten. Hvile, omsorg og støtte synes å virke positivt.

At fødselsdepresjoner er mindre hyppig i Norge enn det som går fram av internasjonale undersøkelser, kan også ha sammenheng med at vi i Norge har lite fattigdom, og småbarnsforeldre har mange rettigheter.

Årsaker og risikoforhold

Et sett av risikofaktorer går igjen i studier av deprimerte barselkvinner. Blant de mest sentrale er at kvinnen har hatt depresjon tidligere i livet eller under svangerskapet, at hun har opplevd negative livshendelser som alvorlig sykdom eller død hos nærstående personer, økonomiske problemer, arbeidsledighet eller konflikter i parforholdet. Genetikk har også betydning for utvikling av depresjon, og genetisk risiko for depresjon kan overføres fra foreldre til barn. I tillegg er manglende sosialt nettverk, forhold ved barnet, dårlig selvfølelse, aleneansvar og uventet graviditet faktorer som går igjen.

Norske undersøkelser bekrefter funnene fra de internasjonale studiene. Gjennomgående er det slik at jo flere risikoforhold som er til stede, jo større er risikoen for å få en depresjon. Noen få faktorer kan være nok for en sårbar kvinne. Hos den som er mindre sårbar, må flere faktorer være til stede for å utløse en depresjon. (Beck 2002; O'Hara og Swain, 1996).

I forskning er det ikke funnet støtte for at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon. Et unntak er de cirka 1 prosent av alle nybakte mødre som har en skjoldkjertelforstyrrelse. Hos disse kvinnene starter depresjonen rundt to–fem måneder etter fødselen.

Betydning for barnet

Det er blant annet vist at det er en sammenheng mellom alvorlig depresjon/angst og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. Ubehandlet depresjon kan videre bidra til at tilknytningsprosessen mellom mor og barn, som vanligvis starter allerede under graviditeten, blir forsinket. Samtidig tyder ny forskning på at fødselsdepresjon ikke er knyttet til senere atferds- og emosjonelle problemer hos barnet (Gjerde, 2017). Med atferdsproblemer menes både utagerende og regelbrytende atferd. Emosjonelle problemer handler om symptomer på angst, depresjon og tilbaketrekking.

I den grad fødselsdepresjon bidrar til vansker hos barnet, vil dette variere med barnets alder og forhold ved morens depresjon, slik som alvorlighetsgrad, varighet og ikke minst i hvilken grad depresjonen påvirker morens følsomhet overfor barnet. En frisk og tilstedeværende far vil til en viss grad kompensere for de negative virkningene av morens depresjon.

Hjerneforskning viser at det skjer en betydelig utvikling av hjernen også etter fødselen, og særlig i de to–tre første leveårene. Derfor antar man at god psykisk helse hos mor er gunstig for barnets utvikling. Dannelsene av synapsene i hjernen påvirkes av de erfaringene spedbarnet gjør seg. Særlig betydningsfullt er det hvordan barnets behov for trygghet og forutsigbarhet i hverdagen blir ivaretatt, og i hvilken grad barnet får sensitiv støtte i sin utvikling. Dette er erfaringer som vil være med på å påvirke barnets hjerneutvikling de første leveårene.

Forebygging

Dersom angst- og depresjonstilstander avdekkes på et tidlig tidspunkt, kan hjelp settes inn på et tidlig stadium. I følge retningslinjene for svangerskapsomsorgen bør kvinnen spørres om hun har hatt psykisk sykdom. Dersom hun har vært psykisk syk tildigere, bør hun tilbys tettere oppfølging. Se lenke til retningslinjene under relaterte dokumenter nederst.

I tillegg blir det anbefalt at helsepersonell bruker metoder som fanger opp gravide med depressive symptomer. Det samme bør gjelde i barselperioden. Et enkelt redskap, spørreskjemaet the Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) med ti spørsmål om kvinnens psykiske helse, kan avdekke depressive symptomer hos barselkvinner. Denne metoden er nå tatt i bruk i flere kommuner i Norge. Se lenke til artikkel om symptomer og skåringsverktøy nederst under relaterte artikler.

Behandling av depresjon i forbindelse med fødsel

Depresjon under graviditet og i barseltid behandles som andre depresjoner, men behandling uten legemidler er viktigere enn ellers, slik som støttesamtaler, styrking av sosialt nettverk og psykoterapi. Ved alvorlige depresjoner kan det være nødvendig med legemiddelbehandling, da må det velges legemiddel som medfører minst mulig risiko for fosteret og det diende spedbarnet.  

Forskning ved Folkehelseinstituttet

Den norske mor og barn-undersøkelsen omfatter 100 000 svangerskap. Både mor, far og barn bidrar. I studien inngår en rekke samarbeidsprosjekter også innen psykisk helse.

Se også: Samarbeidspartnere og konsortier hvor MoBa er medlem  

Forfattere

Faktaarket er skrevet av Malin Eberhard Gran og Kari Slinning. Oppdatert 6.2.2017 ved Avdeling for psykiske lidelser. 

Referanser

Beck, CT. Postpartum depression: Ametasynthesis. Qualitative Health Research 2002; 12: 453-472. 2002.

Berle JO, Arre TF, Mykletun A, Dahl AA, Holstein F. Screening for postnatal depression. Validation of the Norwegian version of the Edinburgh Postnatal Depression Scale, and assessment of risk factors for postnatal depression. Journal of Affective Disorders 2003; 76: 151-156.

Berle JØ, Spigset O. Behandling av svangerskapsrelatert psykisk sykdom (PDF). Tidsskr Nor lægeforen 2003; 123: 2037-40.

Cox, J. L., Holden, J. M., and Sagovsky, R. (1987) Detection of postnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Scale. British Journal of Psychiatry, 1987; 150, 782-786.

Cox, J., Holden, J. Perinatal Mental Health. A guide to the Edinburgh Postnatal Depression Scale. 2003. London: Gaskell.

Eberhard-Gran M, Eskild A, Samuelsen SO, Tambs K. A short matrix-version of the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Acta Psychiatr Scand 2007; 116: 195-200.

Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Schei B, Opjordsmoen S. The Edinburgh Postnatal Depression Scale: Validation in a Norwegian community sample. Nord J Psychiatry 2001; 55:113-117.

Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Opjordsmoen S, Samulesen SO. Review of validation studies of the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Acta Psychiatr Scand 2001; 104:243-249.

Eberhard-Gran M, Slinning K (2007). Nestemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Eberhard-Gran M, Tambs K, Opjordsmoen S, Skrondal A, Eskild A. Depression during pregnancy and after delivery: A repeated measurement study. J Psychosom Obstet Gynecol 2004;25:15-21.

Gjerde, L. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2017, under utgivelse. 

Nordeng H, Spigset O. Bruk av antipsykotika ved graviditet og amming (PDF). Tidsskr Nor lægeforen 2003; 123: 2033-5.

O'Hara MW, Swain AM. Rates and risk of postpartum depression - a metaanalysis. Int Rev Psychiatry 1996; 37-54.

Relaterte saker

Eksterne lenker