Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om angstlidelser

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst eller frykt. Sammen med angsten følger ofte symptomer som irritabilitet, tristhet, tretthet, hodepine, nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, skjelvinger og rykninger, pustevansker, svetting, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner, andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Et sentralt trekk ved de fleste angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, hvor personen unngår steder eller situasjoner som de tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og denne atferden blir ofte det største problemet i forhold til personens daglige fungering.

Typer av angstlidelser

Generalisert angstlidelse er en tilstandmed «frittflytende» angst, dvs. at angsten ikke er varig knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander. Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt somatiske symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst 6 måneder.

Ved panikklidelse kommer angsten brått og uten forvarsel, gjerne sammen med pustevansker og kvelningsfornemmelser og ofte med hjerteklapp, økt eller uregelmessig hjertefrekvens, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av skulle besvime og dødsangst.

Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander, eller aktiviteter som man for enhver pris ønsker å unngå. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper. Ved sosial fobi er man redd for omgang med andre mennesker, enten i det store og hele eller bare med bestemte grupper mennesker, eller bare i bestemte situasjoner. Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, høyder eller flyreiser. Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet å begi seg ut på områder som oppfattes som usikre, særlig åpne plasser og steder med mange mennesker.

Det har vært vanlig å betrakte også tvangslidelser og postraumatisk stresslidelse som former for angstlidelse. I Verdens helseorganisasjons diagnosesystem ICD-10 er de plassert i samme hovedgruppe som angstlidelsene, men de regnes likevel ikke som klare angstlidelser. I neste versjon av diagnosesystemet, ICD-11, som skal være ferdig i 2018, blir de antakelig plassert i hver sine hovedgrupper, atskilt fra angstlidelsene. Uansett preges disse lidelsene av mye angst eller frykt og vi tar dem derfor med her:

Tvangslidelser (obsessiv-kompulsiv lidelse; OCD) arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten. For eksempel kan en type tvangstanker være at det finnes farlige bakterier over alt, som fører til tvangshandlinger i form av stadig vasking av hendene. Tvangstanker og tvangshandlinger opptrer derfor ofte sammen, men kan også forekomme alene hos noen pasienter.

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull.  Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende uten mulighet til å mestre situasjonen. Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjennom «flashbacks» eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen.

Forekomst

Resultatene om utbredelse av angstlidelser fra de største og mest anerkjente befolkningsundersøkelsene i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe. Et samlet bilde tyder på at:

  • Hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, litt avhengig av om tvangslidelse og traumatisk stresslidelse regnes som angstlidelser.
  • Mer enn hver tiende person har til enhver tid en angstlidelse.

De klart vanligste typene er spesifikk og sosial fobi, som hver rammer rundt 10 prosent i løpet av livet. Ikke alle som rammes av disse fobiene opplever sin tilstand som veldige alvorlig. De gjennomgående mer alvorlige typene angstlider er ikke like vanlige. I løpet av livet har rundt 5 prosent en posttraumatisk stresslidelse, og forekomsten er betydelig høyere blant flyktninger enn i resten av befolkningen. Omtrent 4 prosent har generalisert angstlidelse, 3 prosent har panikklidelse og 1 prosent har tvangslidelse.

De fleste tilfeller av angstlidelser er ikke «rene» tilstander, men omfatter symptomer fra flere ulike angsttyper. Ofte kan det settes flere angstdiagnoser samtidig. Likeledes er det en nær sammenheng mellom angst og depresjon, svært mange som opplever en angstlidelse opplever før eller senere også en depresjon.

Særlig generalisert angstlidelse er beslektet med depresjon, både med hensyn til symptombilde og samvariasjon. En rekke resultater fra tvillingstudier og andre genetiske studier viser at det i hovedsak er de samme genene som koder for generalisert angst og depresjon.

Risikofaktorer

Genetisk disposisjon er en viktig årsak til angstlidelser. Antakelig betyr gener nesten like mye som alle miljøfaktorer til sammen. En trygg tilknytning til omsorgspersonene i barndommen antas å gi viktig beskyttelse mot angst. Enkeltopplevelser som skaper ekstrem frykt kan gi varige angstproblemer. Daglig stress og en opplevelse av manglende mestring av viktige problemer i livet gir også økt risiko. Trygge og nære vennskapsforhold beskytter mot angstlidelser.

Behandling

Det finnes mange former for behandling. De tre som nevnes her er de vanligste:

  • Eksponeringsbehandling er en korttidsinnrettet symptomorientert type psykoterapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Noe mindre oppmerksomhet gis til individets psykologi og livssituasjon i et videre perspektiv.
  • Kognitiv terapi er en strukturert samtaleterapi som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Terapeut og pasient samarbeider om å bryte dysfunksjonelle tankemønstre. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.
  • Farmakologisk behandling gir ofte gode resultater på kort tid og til forholdsvis lave kostnader. En ulempe når slik behandling gis alene er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling. 

Forskning på angstlidelser ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet forsker på risikofaktorer for angst i ulike grupper i befolkningen, særlig blant ungdom, mødre, og langtidssykemeldte.

I Folkehelseinstituttets forskningsstrategi har nettopp angst og depresjon vært blant de prioriterte forskningsområdene. I Den norske mor og barn-undersøkelsen og Topp-studien har det vært publisert mange resultater om angst, både blant barna og deres foreldre. Andre forskningsprosjekter hvor angst har en sentral plass er Folkehelseinstituttets tvillingundersøkelse og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Referanser

Mykletun A, Knudsen AK, Mathiesen KS (2009) Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Folkehelseinstituttet

Taylor, S. E.(2008) Health Psychology, 7th Edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601. 

Kringlen E, Torgersen S, Cramer V (2001) A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry 158,1091–1098

Kringlen E,Torgersen S, Cramer V (2006) Mental illness in a rural area. A Norwegian psychiatric epidemiological study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 41, 713–719 

Kessler, R.C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R.,Merikangas, K.R. and Walters, E.E. Lifetime Prevalence and Age-of-Onset Distributions of DSM-IV Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 2005. 62(6): p. 593-602. 

The ESEMeD/MHEDEA 2000 Investigators. Prevalence of mental disorders in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatrica Scandinavica, 2004. 109(Suppl. 420): p. 21-27. 

Bijl, R.V., Ravelli, A. and van Zessen, G. Prevalence of psychiatric disorder in the general population: results from the Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study (NEMESIS). Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 1998. 33: p. 587-595.

Pirkola SP, Isometsa E, Suvisaari J, Aro H, Joukamaa M, Poikolainen K, Koskinen S, Aromaa A, Lonnqvist JK (2005) DSM-IV mood-, anxiety- and alcohol use disorders and their comorbidity in the Finnish general population -Results from the Health 2000 Study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 40, 1-10.

Kessler, R.C., Chiu, W.T., Demler, O. and Walters, E.E. Prevalence, Severity, and Comorbidity of 12-Month DSM-IV Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 2005. 62(6): p. 617-627.

Wittchen, H.U. and Jacobi, F. Size and burden of mental disorders in Europe - a critical review and appraisal of 27 studies. European Neuropsychopharmacology, 2005. 15(4): p. 357-376.

Relaterte saker