Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Faktaark

Fakta om angst

Publisert Oppdatert

kvinne med angstsymptomer
Colourbox.com

I den norske befolkningen vil om lag en av fire rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og cirka 15 prosent i løpet av et år.


Har du funnet en feil?

Frykt og redsel er normale reaksjoner som er nødvendige for å beskytte oss mot farer. Dersom man er svært redd for situasjoner som ikke er farlige, og dette går ut over livskvalitet og daglig fungering, kalles det en angstlidelse.

Angstanfall eller panikkanfall, er intens frykt som kommer raskt, gjerne med en rekke fysiske symptomer som hjertebank, svetting, skjelving, svimmelhet og følelse av å bli kvalt.

Angstsymptomer er helt ufarlige, men svært ubehagelige. Det er vanlig å skille mellom ulike former for angstlidelser, og en person kan ha flere av dem samtidig.

  • Personer med generalisert angstlidelse bekymrer seg for mye forskjellig og opplever at bekymringene er ukontrollerbare. Man kan for eksempel være bekymret for å gå personlig konkurs, for å ha fornærmet noen, eller for at man skal forårsake en trafikkulykke. Når den ene bekymringen går over, kommer det en ny, og man kan få søvnvansker og bli anspent av å stadig være urolig og bekymret.
  • Panikklidelse karakteriseres av plutselige panikkanfall uten spesiell grunn og angst for disse anfallene. Det er ikke uvanlig å tro at man har blitt alvorlig fysisk syk, at man holder på å dø eller at man blir gal under et panikkanfall. I motsetning til fobiene, er ikke angstanfallene knyttet til spesielle situasjoner ting.
  • Personer med agorafobi er redde for å oppholde seg alene utenfor hjemmet, for eksempel i butikken eller på bussen, fordi de er redde for å få et panikkanfall der. Ofte er man redd for å ikke slippe unna situasjonen hvis man skulle få et angstanfall, eller for å ikke få hjelp i tide hvis man skulle bli akutt syk.
  • Sosial fobi er først og fremst kjennetegnet av frykt for å bli vurdert negativt av andre. Fysiske angstsymptomer som for eksempel svette og skjelving kan forsterke følelsen av å mislykkes i sosiale situasjoner. Personer med sosial angst har lett for å rette et kritisk blikk mot seg selv og er overdrevent opptatt av å lete etter tegn på negativ vurdering fra andre.
  • Enkle fobier er overdreven frykt for spesifikke situasjoner eller ting, som for eksempel høyder, hunder, trange rom eller edderkopper.
  • Tvangslidelse kjennetegnes av påtrengende tvangstanker om smitte eller å skade noen, for eksempel. Personen bruker gjerne mye energi på å forsøke å hindre tvangstankene i å dukke opp, men dette virker som regel mot sin hensikt. Tvangshandlinger er gjentatte handlinger, som for eksempel å telle igjen og igjen til et bestemt tall, sjekke komfyren igjen og igjen, eller overdreven rituell vasking.
  • Posttraumatisk stresslidelse er en kraftig reaksjon på traumatiske hendelser. Personer med denne lidelsen kan ha mareritt, søvnvansker, skremmende mentale gjenopplevelser av traumet (f.eks. at man har blitt overfalt), eller angstanfall i situasjoner eller steder som minner om traumet.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, det vil si at personen unngår steder eller situasjoner som han eller hun tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsesatferden er en viktig årsak til at angsten opprettholdes, og blir ofte det største problemet når det gjelder daglig fungering.

Debutalder

Amerikanske studier har vist at angstlidelser gjerne debuterer i barndom eller tidlige ungdomsår (2, 3).

Forekomst av angstlidelser

I Folkehelseinstituttets tvillingstudie ble angstlidelser funnet å være den vanligste gruppen psykiske lidelser blant unge voksne, med spesifikke fobier som den hyppigste enkeltdiagnosen (4). Fra og med ungdomstiden er forekomsten av angstlidelser omkring dobbelt så høy hos kvinner som hos menn (4-6).

Forekomst av de ulike angstlidelsene

En undersøkelse blant 2200 voksne mennesker i Oslo i 1994-1997 viser følgende forekomst av angstlidelser (7):

  • Generalisert angstlidelse: 2,5 prosent av voksne menn og 6 prosent av kvinner hadde tidligere hatt generalisert angstlidelse. Henholdsvis 1 og 3 % hadde vært plaget det siste året.
  • Panikklidelse: 2,5 prosent av menn og 6 prosent av kvinner hadde hatt panikklidelse. Tallene for siste år var henholdsvis 1,5 og 3,5 prosent.
  • Agorafobi: 3 prosent av menn og 9 prosent av kvinner hadde hatt agorafobi. Henholdsvis én og fem prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
  • Sosial fobi: 9 prosent av menn og 17 prosent av kvinner hadde hatt sosial fobi. Henholdsvis 5 og 11 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
  • Enkel fobi: 9 prosent av menn og 20 prosent av kvinner hadde hatt enkel fobi. Henholdsvis 6 og 15 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
  • Tvangslidelse: Snaut 1 prosent av menn og drøyt 2 prosent av kvinner hadde hatt tvangslidelse i løpet av livet. I løpet av de siste 12 måneder var tallene 0,3 prosent for begge kjønn.
  • Undersøkelsen fra Oslo inkluderte ikke posttraumatisk stresslidelse.

Tallene fra Oslo er på samme nivå som dem som ble funnet ved en lignende nasjonal undersøkelse i USA hvor en brukte samme intervjumetode (7). Liknende tall er også funnet blant unge voksne (19-29 år) i Folkehelseinstituttets tvillingundersøkelse, som dekker hele Norge (1, 4). Forekomsten av posttraumatisk stresslidelse var her 1,2 prosent siste år (4) og 2,6 prosent i løpet av livet (8) for begge kjønn samlet.

De virkelige tallene er trolig noe høyere enn disse studiene tilsier, fordi de som har mest plager, i mindre grad deltar i slike intervjuundersøkelser. På den annen side er forekomsten av angst gjerne høyere i Oslo enn andre stedet i landet (9), og høyere blant unge voksne enn blant eldre voksne (1, 4, 10).

Kontakt med helsevesenet

Angstlidelser er en vanlig årsak til kontakt med lege. For eksempel har 5,4 prosent av kvinner i alderen 18-79 år hatt en konsultasjon siste 5 år hos fastlege eller legevakt for slike plager, mot 3,4 prosent av menn (1). Et betydelig antall personer av begge kjønn er også i dag- eller døgnbehandling for angstlidelser.

Behandling 

Det finnes god behandling for angstlidelser. Planlagt eksponering for det man frykter er effektivt (11), selv om det er ubehagelig mens det står på. Ved eksponering for fryktede situasjoner (for eksempel å besøke venner, kjenne høy puls når man trener, eller lese nyheter som kan gi bekymring), får man erfare at det ikke er farlig, og de fysiske angstsymptomene vil etter hvert roe seg. I tillegg får man erfare at angstsymptomene i seg selv ikke er farlige. 

Angst for angsten er ofte med på å forsterke unngåelsesatferd, og målet med angstbehandling er heller å bli mindre redd for angsten enn å bli kvitt all angst. Når man ikke lenger er redd for angsten, kan man oppsøke situasjoner selv om man risikerer å få angstsymptomer, og dermed får ikke angsten styre livet lenger.

Noen legemidler har god effekt når det gjelder å dempe angstsymptomer (12, 13). Dette gjelder særlig såkalte selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og adrenalinreopptakshemmere (SNRI) (12, 13). Legemidler er en forholdsvis billig behandlingsform, men er ofte ikke anbefalt som førstevalg for angstlidelser (13). Faren for tilbakefall er stor etter at man slutter med medisinen (14), og det finnes dessverre få studier av langtidseffekten av medikamentell angstbehandling (10).  Noen studier tyder på de som bruker legemidler mot angst i tillegg til eksponeringsterapi, har redusert langtidseffekt av eksponeringsterapien (11).

Årsaker

Vi vet lite om de spesifikke årsakene til angstlidelser. Trolig er det et samspill mellom et stort antall miljømessige og genetiske risikofaktorer, hver enkelt med små effekter, som gjør at noen utvikler en angstlidelse mens andre ikke gjør det.

Tvilling- og familiestudier viser at det er store forskjeller mellom folk når det gjelder det genetiske anlegget for å utvikle en angstlidelse (15).

Miljømessige faktorer som er assosiert med angstlidelser er å være utsatt for vold og andre traumatiske hendelser, ensomhet og konflikter med andre mennesker, samt økonomiske problemer (1). Det er imidlertid vanskelig å vite om slike assosiasjoner skyldes at for eksempel konflikter fører til angstlidelser, eller om det er andre forhold som påvirker både mellommenneskelige konflikter og angstlidelser og dermed skaper assosiasjoner uten at det er noe årsaksforhold.

Les mer om risikofaktorer i rapporten Psykisk helse i Norge, utgitt av Folkehelseinstituttet i 2018 (1).

Referanser

1              Reneflot, A. et al. Psykisk helse i Norge, Folkehelseinstitutt; FHI, 2018.

2              Kessler, R. C. et al. Age of onset of mental disorders: a review of recent literature. Curr Opin Psychiatry 20, 359-364, doi:10.1097/YCO.0b013e32816ebc8c (2007).

3              Jones, P. B. Adult mental health disorders and their age at onset. Br J Psychiatry Suppl 54, s5-10, doi:10.1192/bjp.bp.112.119164 (2013).

4              Gustavson, K. et al. Prevalence and stability of mental disorders among young adults: findings from a longitudinal study. Bmc Psychiatry 18, doi:ARTN 6510.1186/s12888-018-1647-5 (2018).

5              Alonso, J. et al. Prevalence of mental disorders in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatr Scand Suppl, 21-27, doi:10.1111/j.1600-0047.2004.00327.x (2004).

6              Baxter, A. J., Scott, K. M., Vos, T. & Whiteford, H. A. Global prevalence of anxiety disorders: a systematic review and meta-regression. Psychological Medicine 43, 897-910, doi:10.1017/S003329171200147x (2013).

7              Kringlen, E., Torgersen, S. & Cramer, V. A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry 158, 1091-1098 (2001).

8              Amstadter, A. B., Aggen, S. H., Knudsen, G. P., Reichborn-Kjennerud, T. & Kendler, K. S. Potentially traumatic event exposure, posttraumatic stress disorder, and Axis I and II comorbidity in a population-based study of Norwegian young adults. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 48, 215-223, doi:10.1007/s00127-012-0537-2 (2013).

9              Kringlen, E., Torgersen, S. & Cramer, V. Mental illness in a rural area: a Norwegian psychiatric epidemiological study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 41, 713-719, doi:10.1007/s00127-006-0080-0 (2006).

10           Bandelow, B., Michaelis, S. & Wedekind, D. Treatment of anxiety disorders. Dialogues Clin Neurosci 19, 93-107 (2017).

11           Abramowitz, J. S., Deacon, B. J. & Whiteside, S. P. H. Exposure therapy for anxiety - Principles and practice.  (Guilford, 2011).

12           Bandelow, B. et al. Guidelines for the pharmacological treatment of anxiety disorders, obsessive-compulsive disorder and posttraumatic stress disorder in primary care. Int J Psychiatry Clin Pract 16, 77-84, doi:10.3109/13651501.2012.667114 (2012).

13           Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Norsk legemiddelhåndbok.  (2018).

14           Barlow, D. H.     (Guilford, New York, 2014).

15           Gelernter, J. & Stein, M. B. in Oxford handbook of anxiety and related disorders   (eds M.M. Anthony & M.B. Stein)  (Oxford University, 2009).

Om denne siden

24.9.2019: Tidligere faktaark om sosial fobi og andre fobier er omredigert til et faktaark om angstlidelser. Skrevet av Kristin Gustavson. Takk til følgende for innspill til teksten: Leif Edvard Aarø, Helga Ask og Ted Reichborn-Kjennerud.

Trenger du hjelp?

Trenger du akutt hjelp, ring 113. Hvis du vil snakke med noen, se oversikt over hjelpetelefoner på Krisehjelp.