Forekomst

Nasjonale beregninger av de fire vanligste typene av utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom hos barn i 12-årsalderen viser at:

• 3,4 prosent har ADHD
• 1,1 prosent har epilepsi
• 0,8 prosent av barna har en autismespekterforstyrrelse (ASF)
• 0,3 prosent har cerebral parese (CP)

For Norge som helhet samsvarer tallene med nyere studier fra andre vestlige land. Det er imidlertid stor fylkesvis variasjon i forekomst av ASF og ADHD, noe som tyder på betydelig regional variasjon i diagnosepraksis.

For alle diagnosene er sykdomsbyrden størst hos gutter, og skjevheten er mest uttalt for ASF og ADHD.  

Årsaker og risikofaktorer

Årsakene til utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom er i de fleste tilfellene ikke kjent, men:

• Tvilling- og familiestudier tyder imidlertid på at genetisk disposisjon er av stor betydning for ASF og AD/HD, samt for epilepsier som oppstår uten noen påvisbar hjerneskade eller hjernemisdannelse.
• CP skyldes i de fleste tilfeller hjerneskade som oppstår i fosterlivet. Et mindretall av tilfellene skyldes fødselsskader.

Genetisk disposisjon

Genetisk disposisjon kan oppstå på to måter – enten gjennom en familiær disposisjon som nedarves fra foreldrene eller gjennom genfeil som er oppstått i barnet, dvs. i delingen som skjedde i foreldrenes kjønnsceller før unnfangelsen. Nyere genetiske studier av ASF viser at begge mekanismer kan forårsake tilstanden.

Miljøfaktorer

Nyere studier har vist risiko for ASF og AD/HD forbundet med en rekke ulike miljøfaktorer, men mye er fortsatt uavklart. En risikofaktor som har pekt seg ut i mange studier er høy alder hos far – man tror dette skyldes at menn akkumulerer genfeil i kjønnscellene etter som de blir eldre.

Folsyretilskudd

Analyser fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at bruk av folsyretilskudd (vitamin B9) tidlig i svangerskapet er assosiert med lavere risiko for barneautisme hos barna. 

Folsyretilskudd anbefales allerede til alle kvinner som planlegger graviditet fordi det forebygger ryggmargsbrokk.