Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Epilepsi»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Epilepsi

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Faktaark

Epilepsi

Publisert Oppdatert

Epilepsi er en de vanligste nevrologiske lidelsene. Sykdommen rammer mellom 1 av 100 og 1 av 200 i befolkningen. Epilepsi kan ha mange forskjellige årsaker, uttrykksformer og forløp.

Jente sitter ute og tenker
Colourbox.com

Epilepsi er en de vanligste nevrologiske lidelsene. Sykdommen rammer mellom 1 av 100 og 1 av 200 i befolkningen. Epilepsi kan ha mange forskjellige årsaker, uttrykksformer og forløp.


Hva er epilepsi?

Ved epilepsi er det en funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne gir en tendens til gjentatte epileptiske anfall. Funksjonsforstyrrelsen skyldes abnorme elektriske utladninger i sykelig forandrede hjerneceller, hovedsakelig i hjernebarken. Diagnosen epilepsi settes når noen har hatt minst to uprovoserte epileptiske anfall.

Forekomst av epilepsi

I Norge rammer sykdommen mellom 1 av 100 og 1 av 200 i befolkningen (0,5-1 prosent).

På verdensbasis regner en med at minst 65 millioner mennesker lever med epilepsi (2). Forekomsten i land som de skandinaviske anslås til 0,7%, noe som gir vel 30 000 pasienter med epilepsi i Norge (3). Forekomsten i lav- og middelinntektsland er omtrent dobbelt så høy som i høyinntektsland (4). Risikoen for å få epilepsi er størst de første leveårene (110 nye tilfeller per år per 100000 personer) og hos de eldste, men er til stede hele livet med gjennomsnittlig 50 nye tilfeller per år per 100000 personer (1, 3).

Forskjellige typer epilepsi

Epilepsianfall kan inndeles i to hovedgrupper, de som oppstår i en avgrenset del av hjernen (fokale) og de som rammer begge hjernehalvdeler samtidig (generaliserte). Innenfor disse hovedgruppene er det igjen forskjellige anfallstyper. De fokale anfallene vil arte seg forskjellig avhengig av hvilket hjerneområde de oppstår i. Det vanligste området der anfallene starter er tinninglappen.  Fokale anfall kan forekomme med og uten påvirkning av bevisstheten. Fokale anfall kan utvikle seg til generaliserte krampeanfall.

De generaliserte anfallene kan arte seg som generaliserte krampeanfall (generaliserte tonisk-kloniske anfall, GTK, tidligere kalt «grand mal» - egentlig bestående av først en tilstivning og deretter rykninger), generaliserte tilstivningsanfall (toniske), fall-anfall (atoniske), generaliserte rykninger (kloniske), kvepp (myoklonier) eller bortfallsepisoder (absenser, tidligere kalt «petit mal»). Ved generaliserte anfall er bevisstheten svekket.

Epilepsi kan deles inn i forskjellige epilepsityper/epilepsisyndromer utfra når de starter, klinisk ytringsform og forløp, og funn ved utredning, bl.a. EEG (elektroencefalografi) som måler hjernens elektriske aktivitet og MR-undersøkelse (magnetisk resonanstomografi) som gir bilder av hjernen. Å bestemme epilepsitype er viktig i forhold til valg av behandling og informasjon om videre forløp.

Årsaker til epilepsi

Epilepsi er en tilstand som kan ha mange forskjellige årsaker. Årsakene varierer med pasientens alder, epilepsitype og sykehistorie. Noen årsaker forekommer hyppigst hos barn, andre sees oftest hos voksne. Hos en del pasienter kan det være vanskelig å fastsette årsaken til epilepsien.

Årsakene til epilepsi kan grovt inndeles i disse hovedgruppene:

  • Skader i sentralnervesystemet.  Alle skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken, gir økt risiko for epilepsi. Eksempler på dette er karsykdom, utviklingsforstyrrelser, hodeskader, infeksjoner og svulster. De fleste slike skader kan sees ved MR-undersøkelse (magnetisk resonanstomografi) av hjernen.
  • Funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet. Slike funksjonsforstyrrelser skyldes sannsynligvis mikroskopiske, kjemiske eller elektriske avvik i hjernecellene og kan avdekkes med undersøkelser som EEG (elektoencefalografi).
  • Genetiske årsaker. Selv om vi antar at genetiske faktorer er av betydning ved de fleste epilepsiformer, er det bare ved noen få epilepsiformer man hittil har kartlagt den genetiske feilen. Det foregår imidlertid mye forskning på dette området som stadig avdekker nye genetiske årsaker og faktorer som disponerer for epilepsi.

Tilleggsvansker ved epilepsi

Ved enkelte epilepsityper er det økt risiko for tilleggsproblemer av læringsmessig, psykisk, nevrologisk og/eller psykososial art. Disse tilleggsvanskene er viktige å oppdage og sette inn tiltak mot. Ved enkelte lidelser, sykdommer og syndromer er det økt risiko for å få epilepsi, og ved disse lidelsene bør man være ekstra oppmerksom for å oppdage en epilepsi.

Utredning av epilepsi

Diagnosen epilepsi stilles når pasienten har hatt to eller flere uprovoserte epileptiske anfall. For å kartlegge dette baserer man seg på sykehistorie med beskrivelse av anfallene, samt en vanlig medisinsk og nevrologisk undersøkelse. Hos de fleste pasienter er det i tillegg nødvendig med EEG og MR av hjernen. EEG registrerer den elektriske aktiviteten i hjernen, mens MR gir et bilde av hjernens struktur. Det kan ofte være nødvendig med ytterligere undersøkelser for å utrede årsaken til at man har epilepsi.

Behandling av epilepsi

Behandlingen ved epilepsi er først og fremst medisiner. Hos de fleste pasienter med epilepsi gir epilepsimedisiner kontroll over anfallene. Vi har nå om lag 25 epilepsimedisiner å velge mellom. Valget av epilepsimedisin avhenger av pasientens alder, anfallstyper, epilepsitype og andre sykdommer og faktorer hos pasienten. Av og til må man forsøke flere epilepsimedisiner før man finner den som fungerer og tåles best. Hos ca. 1/3 av pasientene er det vanskelig å få kontroll med anfallene med medisiner alene. Hos denne gruppen bør man vurdere andre behandlingsalternativer som diettbehandling eller forskjellige former for kirurgisk behandling.

I tillegg til medisinering er også tilrettelegging og anfallsforebyggende tiltak viktig for å redusere risiko for anfall. Anfallsutløsende faktorer kan være for eksempel søvnmangel, lite mat, feber, rusmidler eller psykisk stress.

Forskning om epilepsi ved Folkehelseinstituttet

Barneepilepsistudien benytter data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) til å studere epilepsi hos barn og unge. Studien drives av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi – SSE ved Oslo universitetssykehus og Muir Maxwell Epilepsy Centre ved University of Edinburgh.

Les også: Om Barneepilepsistudien

Lenker

Referanser

  1. Karl O. Nakken. Fokus på epilepsi. Cappelen akademisk, 2010.
  2. Ngugi AK, Bottomley C, Kleinschmidt I, et al. Estimation of the burden of active and life-time epilepsy: a meta-analytic approach. Epilepsia 2010; 51: 883-90.
  3. Gjerstad L, Taubøll E. Hva er epilepsi? Tidsskr Nor Laegeforen 2003;123:1359-61.
  4. Ngugi AK, Kariuki SM, Bottomley C, et al. Incidence of epilepsy : a systematic review and meta-analysis. Neurology 2011; 77: 1005-12.

Historikk

21.09.2020: Teksten gjennomgått av Pål Surén.

Innhold på denne siden