Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Faktaark

Fakta om livskvalitet og trivsel

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsbilde
Foto: Colourbox.com

Livskvalitet handler både om materielle levekår og hvordan livet oppleves.


Livskvalitet omfatter både subjektive og objektive sider ved livet:

  • Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte og omfatter både positive følelser som ro og glede og positive vurderinger som livstilfredshet. Positive følelser og vurderinger omfatter også opplevelse av god fungering - som av vitalitet, interesse, mestring og mening. Den subjektive livskvaliteten kan variere fra god til dårlig, og kan oppleves som god selv under sykdom og på tross av helseplager og andre belastninger.
  • Den objektive livskvaliteten handler om hvor god livssituasjon man har - som objektiv helsetilstand og funksjonsevne, materielle levekår, arbeidsoppgaver og fritidssysler.

Foredrag om lykke av Ragnhild Bang Nes

 Ragnhild Bang Nes sitt foredrag ble holdt under Folkehelsedagene 2013.

Hvordan henger livskvalitet sammen med helse?

Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Dette skyldes blant annet at noen av faktorene som bidrar til livskvalitet synes å beskytte mot psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende plager. Høy livskvalitet kan sees som en viktig beskyttelsesfaktor mot – snarere enn motpolen til – psykisk sykdom.

Livskvalitet og trivsel synes også å ha positive konsekvenser for den fysiske helsetilstanden, muligens på grunn av positive effekter på sosiale relasjoner, livsstil og helseatferd, stress, ulykkesforekomst og generell mestring, men også direkte på immunforsvaret og hjerte- og karsystemet.

Studier av sammenhengene mellom fysisk helse, psykiske plager og livskvalitet er et relativt nytt forskningsfelt, og det er fremdeles begrenset kunnskap om disse sammenhengene og hvordan de utvikler seg over tid.

Hva påvirker livskvalitet?

Livskvalitet og trivsel påvirkes av en rekke ulike faktorer - som gener og personlighet, mestringsressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, tilknytningsforhold, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi.

Tiltak og intervensjoner som retter seg mot slike sentrale faktorer, og som legger til rette for positive faktorer som opplevelse av glede, sosial deltagelse, mestring, autonomi og mening, kan være viktige mål for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet må åpenbart foregå på mange arenaer både innenfor og utenfor helsetjenestene.

Mye tyder også på at systematiske styrkende tiltak kan forebygge mer psykisk uførhet enn tiltak som bare retter seg direkte mot psykiske lidelser.

Livskvalitet i Norge

Mer om status for livskvalitet i Norge:

Folkehelserapporten:

Rapport FHI 2018.  Psykisk helse i Norge.pdf  Om livskvalitet, se kapittel 8, side 151.

Hvordan kan en måle livskvalitet og trivsel?

Forskere har siden 1970-tallet gjennomført undersøkelser for å måle livskvalitet og trivsel. Målingene er hovedsakelig gjennomført ved bruk av intervjuer eller spørreskjemaer, men det benyttes også andre metoder som kvalitative undersøkelser og elektrofysiologiske målinger.

De mest vanlige livskvalitetsinstrumentene ber om vurderinger av varige tilstander eller om oppsummeringer av opplevelser som har skjedd over et bestemt tidsrom (for eksempel "siste to uker"). I tillegg finnes også målingsinstrumenter for å fange opp kvaliteten av mer umiddelbare opplevelser hvor en registrerer pågående opplevelser (for eksempel ved hjelp av mobiltelefon). Et alternativ er å kartlegge opplevelser som den enkelte har hatt i løpet av dagen før datainnsamlingen.

Helsedirektoratet utga i 2016 en utredning om måling av livskvalitet. Et helhetlig livskvalitetsundersøkelse ble gjennomført i Hallingdal i april 2019 (SSB, 2019). En nasjonal undersøkelse planlegges. Livskvalitet er fra 2019 også en viktig del av fylkeshelseundersøkelsene.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling anbefaler jevnlige målinger av befolkningens livskvalitet og har produsert en omfattende rapport om måling (OECD, 2013).

Regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2022,  "Mestre hele livet", understreker at livskvalitet blir et viktig styringsverktøy i folkehelsearbeidet (Departementetene, 2017) .

Internasjonale sammenlikninger

Livskvalitetsnivået i Norge og de øvrige skandinaviske landene ligger høyt sammenlignet med mange andre land. Livskvalitetsnivået i Norge har ligget relativt stabilt fra 2005.

I World Happiness Report ble Norge i 2017 rangert øverst på listen over verdens mest "lykkelige" nasjoner (SDSN, 2017). Det er små forskjeller mellom de fire landene som ligger øverst – Norge, Danmark, Island og Sveits. Rapporten rangerer landene etter følgende faktorer (engelsk): caring, freedom, generosity, honesty, health, income and good governance. 

Trygg økonomi, lav korrupsjon og høy sosial støtte gir høy plassering. Sosiale faktorer, inkludert tillit og støtte i nærmiljøer og lokalsamfunn, er viktige for den enkeltes livskvalitet og kan muligens bidra til at nasjoner bedre kan takle politiske og økonomiske utfordringer. Økonomiske, politiske og sosiale stressfaktorer er sentrale årsaker til redusert livskvalitet. 

Internasjonale organisasjoner som WHO og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har satt stadig sterkere søkelys på nasjonale mål på livskvalitet, blant annet som et viktig tillegg til økonomiske indikatorer for samfunnsmessig utvikling og fremgang.

Lykkekart. Helliwell, John F., Richard Layard, and Jeffrey Sachs, eds. 2015. World Happiness Report 2015.
Lykkekart. Helliwell, John F., Richard Layard, and Jeffrey Sachs, eds. 2015. World Happiness Report 2015.

Internasjonal satsing i forskningen

Vi mangler fremdeles mye kunnskap om hvilke tiltak som er effektive for å øke livskvaliteten, hvilke tiltak som er effektive for hvem, og om de spesifikke mekanismene som er involvert.

I de senere årene har det vært en sterk økning i forskning på livskvalitet målt som positive følelser, glede, trivsel, tilfredshet og lykke. Forskningsfeltet har beveget seg fra å være et nytt og separat forskningsfelt til å integreres i generell psykisk helseforskning. Det publiseres vitenskapelige artikler om livskvalitet i topp-tidsskrifter som «Science» og i spesialtidsskrifter som «Journal of Positive Psychology», «Quality of Life Research» og «Journal of Happiness Studies».

Referanseliste

Departementene. Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) (pdf).

Folkehelseinstituttet; FHI 2018. Psykisk helse i Norge. Rapport. Se kapittel 8, side 151 (pdf): Psykisk helse i Norge2018.pdf

Folkehelseinstituttet; FHI 2011. Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Rapport.

Helsedirektoratet, 2018. Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem (pdf). Rapport IS-2727.

Helsedirektoratet, 2016: Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet (pdf). Rapport IS-2479. 

Helsedirektoratet, 2015. Well-being på norsk. Rapport IS-2344 (well-being = livskvalitet).

OECD; Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, 2013. Guidelines on Measuring Subjective Well-being

SDSN; Sustainable Development Solutions Network. World Happiness report 2017. Se alle utgaver fra 2012 på nettsiden.

Statistisk sentralbyrå; SSB 2019. Pilotundersøkelse om livskvalitet i Hallingdal