Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Overvekt og fedme hos voksne - faktaark med statistikk

Stadig flere voksne menn og kvinner passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Vektøkningen går raskest blant unge voksne.

Illustrasjonsfoto
Foto: Colourbox.com

I en befolkning vil noen være lette, noen ”normale” og noen tunge. Dette har både medfødte og miljømessige årsaker.

I Norge i dag har både lette og tunge personer en høyere vekt enn på 1980-tallet. Stadig flere passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Denne utviklingen skyldes endringer i miljø og levevaner (Wangensteen, 2005).

Normal vekt, overvekt og fedme

Tabell 1: WHOs definisjoner kroppsmasseindeks (KMI)
Betegnelse kg/m2
Undervekt Under 18,5
Normal
vekt
18,5-24,9
Overvekt 25-29,9
Fedme Grad 1: 30-34,9
Grad 2: 35-39,9
Grad 3: 40 -

Verdens helseorganisasjon anbefaler å bruke kroppsmasseindeks (KMI) for å følge utviklingen i befolkningens kroppsvekt, se tabell 1 for definisjoner.

Kroppsmasseindeks (KMI, engelsk: BMI) er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og benyttes internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved for eksempel over- og undervekt i en befolkning, se tabell 1. Fedme innebærer mer enn 12-15 kg ekstra vekt i forhold til KMI på 25 kg/m2.

Når det gjelder vurdering av enkeltpersoners grad av overvekt og fedme, er ikke KMI alltid like egnet fordi flere andre faktorer påvirker KMI og helserisiko, for eksempel mengde muskelmasse og hvor fettet sitter. 

Også livmålet og livmål i forhold til hoftemål benyttes som indikator for helse, særlig når det gjelder risiko for type 2 diabetes.  

Overvekt og fedme i Norge: økning fra 1985 til 2008

Vi har ikke landsomfattende helseundersøkelser som kan gi tall for utviklingen av overvekt og fedme hos voksne i ulike fylker og landsdeler. Vi må støtte oss til helseundersøkelser i Nord-Trøndelag og tidligere helseundersøkelser i noen fylker.

Andelen voksne med overvekt og fedme økte i perioden 1985-2008. Det viser de tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag i 1984-86, 1995-97 og 2006-08. Undersøkelsene viser videre at:

  • Menn økte sin KMI med 2,2 enheter i gjennomsnitt, som tilsvarer om lag 6,5 kg.
  • Kvinner økte sin KMI med 1,8 enheter i gjennomsnitt, som tilsvarer om lag 5,5 kg.
  • Økningen var størst hos de yngste voksne, og særlig hos unge voksne menn.
  • Mer enn hver femte person i aldersgruppa 30-70 år i Nord-Trøndelag hadde fedme i 2006-08.

 

Andelen kvinner med fedme i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark..
Andelen kvinner med fedme i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark..

 

Andelen 40- og 45-årige menn med fedme i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark, 2000-2003..
Andelen 40- og 45-årige menn med fedme i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark, 2000-2003..

Figur 1-2: Andelen 40-45-åringer med fedme i fem fylker 2000-2003. Kvinner øverst, menn nederst. Fedme er her definert som kroppsmasseindeks (KMI) over 30 kg/m2.

I den yngste aldersgruppa menn (20-29 år) var det i Nord-Trøndelag i 1985 under fem prosent som hadde fedme med KMI 30 kg/m2 og høyere.  I 2006-08 hadde andelen steget til nærmere 15 prosent. Blant 30-39-åringer var andelen vel 20 prosent i 2006-08.

De siste såkalte fylkeshelseundersøkelsene i Norge er fra 2000-2003 og bekrefter utviklingen som sees i Nord-Trøndelag. I noen fylker hadde 20 prosent av 40- og 45-åringer fedme i 2000, mens i andre fylker var denne andelen noe lavere (se figur 1 og 2).

Basert på resultater fra undersøkelsene etter 2000 kan vi si at om lag 20 prosent av menn og 17 prosent av kvinner hadde fedme rundt 2005 (Folkehelseinstituttet/ Folkehelserapporten 2010).

Den samme utviklingen som vi har sett i Norge, sees også internasjonalt, se nedenfor.

Sosio-økonomiske forskjeller

Det er sosio-økonomiske forskjeller i utviklingen av fedme og overvekt. 40-åringer med høy utdanning har i mindre grad fedme enn grupper med lavere utdanning. I Oslo er den voksne befolkningen tyngre i østlige enn i vestlige bydeler, særlig  kvinner (Helseundersøkelsen i Oslo 2000-2001).

Etniske forskjeller

Blant innvandrere i Oslo varierer forekomsten av overvekt og fedme med etnisk bakgrunn. Andelen med KMI over 30 er størst blant kvinner fra Tyrkia og lavest blant menn fra Vietnam. Kvinner fra Sri Lanka og Pakistan har høyest liv-hofte-ratio. Dette viser helseundersøkelser blant innvandrere fra Asia og Afrika som ble gjennomført før 2005 (Kumar, 2005).

Barn og unge

Vektutviklingen på 1960- og 1970-tallet

I 1960-årene hadde kvinner høyere KMI enn mennene, men kvinnene gikk ned i vekt på 1970-tallet. Mennene har gått jevnt opp i vekt siden 1960-årene, se figur 3.

Figur av Anders Engeland, Folkehelsinstituttet. Basert på data fra Skjermbildeu.s. og helseundersøkelsene.. Anders Engeland
Figur av Anders Engeland, Folkehelsinstituttet. Basert på data fra Skjermbildeu.s. og helseundersøkelsene.. Anders Engeland

Figur 3. Andelen voksne med fedme (KMI 30 kg/m2 og høyere). Figuren er basert på data fra skjermbildeundersøkelsene (1963-1975) og helseundersøkelser i norske fylker 1972/73 - 2000/2002. Aldersgruppe 40-44 år (Engeland, 2003). Utviklingen av fedme i Norge 1960-2000 

Utviklingen fra 1965 til rundt 2000 kan illustreres ved å se på utviklingen i andelen 40 og 44 år gamle menn og kvinner med fedme (KMI på 30 kg/m2 eller mer). Andelen menn med fedme økte fra 5 til 15 prosent i perioden. Andelen kvinner med fedme økte først etter 1990 (Meyer og Tverdal, 2005). Se også figur 3 med tall fra fylkeshelseundersøkelsene og de tidligere skjermbildeundersøkelsene.

Helserisiko ved overvekt og fedme

Personer med kraftig overvekt og fedme har økt risiko for type 2 diabetes, sykdommer i galleveiene, pustestopp om natten (søvnapnè), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn. Derimot er risikoen for benskjørhet lavere hos eldre overvektige enn hos tynne eldre.

Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende (Helsedirektoratet/Nasjonale retningslinjer; Engeland, 2005.)

Vekt som risikofaktor har størst betydning hvis vekten øker over tid. Verdens helseorganisasjon anbefaler at man høyst bør gå opp fem kilo i løpet av voksen alder.

Overvekt optimal KMI menn.gif

Figur 4. Helserisikoen for røykere og ikke-røykere i forhold til kroppsmasseindeks (KMI). Kilde: Haakon Meyer/Folkehelseinstituttet.

Flere andre faktorer enn vekt og vektutvikling vil dessuten ha stor betydning for helsa. For eksempel er fysisk aktivitet forebyggende, mens røyking utgjør en tilleggsrisiko (figur 4). Det er derfor positivt at både andelen røykere og kolesterolnivået i blodet har gått ned i den norske befolkningen de senere årene. 

Personer som var underernært tidlig i livet, det vil si at de hadde lav fødselsvekt og nedsatt vekt i første leveår, har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes hvis de utvikler overvekt i voksen alder, sammenlignet med normalvektige (Forsdahl; Barker).

Når det gjelder dødelighet, viser tall fra Norge at kvinner med KMI på 22-26 kg/m2 og menn med KMI på 21-24 kg/m2 har lavest dødelighet. Personer som utvikler overvekt og fedme allerede i ungdomsårene (14-19 år) har statistisk sett økt dødsrisiko etter 30 års alder, sammenlignet med personer som ikke var overvektige i ungdomsårene (Engeland, 2003).

Forebyggelse og samfunnsmessige tiltak

Hovedårsakene til overvektsøkningen i det internasjonale samfunn antas å være endringer i ”mat og mosjons-miljøet”. Fysisk aktivitet, særlig dagliglivets aktiviteter, har sunket, og vi har nå et energiinntak (kaloriinntak) som ikke er tilpasset dette. I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt. Hos den enkelte personen vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle.

At flere utvikler overvekt og fedme i barneårene, vil i framtiden sannsynligvis medføre at vi få en ytterligere økning i andelen voksne med overvekt og fedme.

Internasjonalt er det økende diskusjon om hvilke folkehelsetiltak som kan og bør benyttes for å redusere vektøkningen i samfunnet. Av tiltak som diskuteres i Norge er bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen og samfunnet for øvrig, redusert tilgang på energitette, men næringsfattige matvarer, for eksempel søte drikker. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn kun å appellere til enkeltpersoner om å holde vekten under kontroll.

Behandling av overvekt og fedme

Overvekt er ingen sykdom. Vektreduksjon har størst helsemessig betydning for personer som i tillegg til fedme (KMI 30 kg/m2 og høyere) har følgesykdommer eller økt risiko for slike sykdommer.

En vektreduksjon på 5-10 prosent kombinert med daglig fysisk aktivitet kan gi betydelig helsemessig gevinst i forebyggelse av type 2 diabetes og insulinresistens, høyt blodtrykk, høye blodfettverdier og lette søvnforstyrrelser.

Overvekt og fedme behandles som regel med en kombinasjon av kostholdsveiledning og økt fysisk aktivitet. Mange studier viser at 60-90 minutter daglig, moderat fysisk aktivitet  er nødvendig for å vedlikeholde et større vekttap (Nasjonal faglig retningslinje, s. 45).  

Langvarig vektnedgang kan være vanskelig å oppnå ved hjelp av livsstilstiltak alene, men det er store individuelle forskjeller. For alle med overvekt og fedme vil forebyggende livsstilstiltak som ikke-røyking, bedre kosthold med blant annet mer grønnsaker, samt daglig fysisk aktivitet bidra til god helse (Nasjonal faglig retningslinje).

Fedme behandles også med medikamenter og kirurgi. Operasjon kan være aktuelt for personer med KMI over 35-40 kg/m2. I 2010 ble cirka 2000 personer operert i Norge (Hofsø, 2011).

Referanser

  • Andersen L.F. m fl. Overweight and obesity amorg Norwegian School children: Changes from 1993 to 2000. Scand J Public Health 2005; 33(2),99-106
  • Arnesen E. & Forsdahl A. The Tromso heart study: coronary risk factors and their association with living conditions in childhood. J Epidemiol Community Health 1985;39:210-4.
  • Barker-hypotesen: Fall, Osmond, Barker m fl, 1995: Fetal and infant growth and cardiovascular risk factors in women. BMJ 1995;310:428 og BMJ 1995;310:17-20. Birthweight and the Risk for Type 2 Diabetes Mellitus in Adult Women Ann Intern Med, February 16, 1999; 130(4): 278 - 284.
    (Se også Forsdahl; Arnesen & Forsdahl).
  • Bjerkedal T. m fl. Høyde, vekt og kroppsmasseindeks ved sesjon for menn født i årene 1967-80. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 674-7
  • Bjerkedal T. m fl. Geografiske variasjoner i kroppsmasseindeks målt ved sesjon for menn født i Norge 1967 – 80. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3505-8.
  • Centers for Disease Control and Prevention (CDC), USA. Overweight and prevention, adult obesity facts.
  • Cole et al. (Internasjonal standard for overvekt og fedme blant barn og unge.) British Medical Journal 2000.Tabell. Kurver.
  • Engeland A. m fl. Height and body mass index in relation to colorectal cancer and gallbladder cancer in two million Norwegian men and women. Cancer, Causes and Control (2005) 16:987-996.
  • Engeland A. m fl. Height and body-mass index in relation to total mortality. Epidemiology 2003; 14: 293-9.
  • Engeland A. m fl. Height and body-mass index in relation to total mortality.: 32-Year Follow-up of 227,000 Norwegian Boys and Girls. Am J Epidemiol 2003;157:517-523.
  • Flegal K.M. et al.Prevalence and Trends in Obesity Among US Adults, 1999-2000. JAMA 2002; 288:1723-1727.
  • Folkehelseinstituttet. Folkehelserapport 2010. Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2.
  • Forsdahl A. Observations throwing light on the high mortality in the county of Finnmark. Is the high mortality today a late effect of very poor living conditions in childhood and adolescence? 1973. Int J Epidemiol 2002; 31 (2):302-8. (Se også: Arnesen & Forsdahl).
  • Gjersvik P.J. Overvekt gir økt risiko for å dø av kreft. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1493.
  • Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje fore forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne (PDF) (åpnes i nytt vindu). Blant annet basert på litteratursøk oppdatert til 12. mars 2007.
  • Heggebø, L.K. Dr grad Norges idrettshøgskole 2003.
  • Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten, Voksne. 2007. www.helsenord.no/getfile.php/RHF/Fagutvikling/Dokumenter/Rapport sykelig overvekt voksne 1.11.2007.pdf
  • Hofsø, D. Oppfølging etter fedmekirurgi. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1887-92.
  • Kelly, 2008. Global burden of obesity in 2005 and projections to 2030. International Journal of Obesity 32, 1431-1437, 2008.
  • Kumanyika S. Overweight and obesity thresholds may be misleading for asian populations. Lancet 2004; 363: 157-163.
  • Kumar B.N. m fl. Ethnic differences in body mass index and associated factors of adolescents from minorities in Oslo, Norway: a cross-sectional study. Public Health Nutr. 2004 Dec;7(8):999-1008.
  • Kumar B.N. m fl.Ethnic differences in obesity among immingrants from developing countries, in Oslo, Norway. Int J Obesity 30. august 2005.
  • Meyer H.E., Tverdal A.: Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandines, Leukotrienes and Essential Fatty Acids 73 (2005), 3-7.
  • Meyer H.E. Body mass index and mortality: the influence of physical activity and smoking. Med Sci Sports Exc 34, 1065-70, 2002.
  • Midthjell K. et al. Rapid changes in the Prevalence of Obesity and Known Diabetes in an Adult Norwegian Population. The Nord-Trøndelag health Surveys. Diabetes Care 22:1813-1820,1999.
  • Sosial- og helsedirektoratet, 2004. Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten.
  • Tverdal A. Forekomsten av fedme blant 40 - 42-åringer i to perioder. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 667-72.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO), 2010. Health at a glance: Europe 2010 (PDF).
  • Verdens helseorganisasjon (WHO), Internasjonalt: 300 millioner har fedme
  • Vilimas K, Glavin K og Larsen Donovan M. Overvekt hos 8- og 12-åringer i Oslo 2004. Tidsskrift for Den norske Lægeforening 2005.
  • Ulset E. m fl. Er fedmeepidemien kommet til Norge? Tidsskrift for den norske lægeforening 2007; 127: 34-37.
  • Wangensteen T., Undlien D., Tonstad S., Retterstål L. Genetiske årsaker til fedme. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005.
  • Aasheim E.T., Mala T., Søvik T.T. et al. Kirurgisk behandling av sykelig fedme. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 38-42.

Relaterte saker