Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Overvekt og fedme hos barn og unge - faktaark med helsestatistikk

Blant barn og unge har det vært en jevn økning i andelen med overvekt de siste 30 årene.

Vekt kropp ungdom.jpg

Hva er overvekt og fedme?

Fett er menneskets viktigste energilager, og fettlagrene innebærer at vi kan klare oss med lite mat i lang tid. Vi har ingen fullgod definisjon for hva som er for mye fett på kroppen. Det vil dessuten variere hvor mye den enkelte tåler, og hvor fysisk aktiv man er, og hvordan kosthold er sammensatt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har publisert definisjoner for overvekt og fedme hos voksne. Disse definisjonene benyttes både i Norge og en rekke andre land. Her benyttes begrepet kroppsmasseindeks (KMI) som regnes ut ved å dividere vekten med høyden ganger høyden (kg/m2).

For barn og unge har det vært benyttet ulike grenseverdier internasjonalt. Dette har gjort det vanskelig å gjøre sammenlikninger. IOTF- The International Obesity Task Force - har derfor utarbeidet KMI-grenseverdier for overvekt og fedme hos barn og unge. Disse kalles IOTF-grenseverdier (Cole, 2000) og benyttes i dag i mange land. Grenseverdiene er spesifikke for kjønn og alder. 

KMI er først og fremst interessant for å følge utviklingen i befolkningen over tid. KMI kan ikke brukes som vurderingsmål for enkeltpersoners fettmasse, fordi kroppsform, beinmasse og muskelmasse også varierer.

Vekt og helse

I et samfunn vil det alltid være en spredning i ulike kroppstyper, og noen barn og voksne lagrer mer fett på kroppen enn andre. De fleste barn med overvekt er fysisk friske, men noen kan ha psykososiale plager. Svært høy vekt og fedme kan også gi fysiske helseproblemer, og hos noen skyldes høy vekt en underliggende sykdom.

Overvektige barn og unge har moderat økt risiko for å utvikle overvekt og fedme i voksen alder. Risikoen øker med stigende alder, og er større hvis en eller begge foreldre har fedme. Forebyggende tiltak bør rette seg mot både kosthold og fysisk aktivitet. I voksen alder er fedme forbundet med ulike følgesykdommer, særlig hjerte- og karproblemer og stoffskifteproblemer (Ebbeling, 2002, Franks, 2010).

16 prosent av åtteåringer har overvekt med eller uten fedme

Når vi ser på begge kjønn samlet, har knapt 16 prosent av norske åtteåringene overvekt eller fedme. Det viser barnevekststudien fra 2012. For gutter var andelen 14 prosent og for jentene 18 prosent. 

Av de 16 prosent med overvekt og fedme, hadde 3,5 prosent fedme og 12,3 prosent overvekt uten fedme i 2012 (figur 1). 

Barnevekststudien viser at overvekt og fedme er noe hyppigere blant jenter enn gutter i denne aldersgruppen.

Figur 1: Andelen åtte-åringer med overvekt uten fedme øverst, og med fedme nederst. Resultater fra Barnevekststudien i 2008, 2010 og 2011. Begge kjønn samlet.

15-åringer: 16-17 prosent har overvekt eller fedme

I 15-16-årsalderen er andelen som har overvekt eller fedme om lag 16-17 prosent. Det viser Helsedirektoratets undersøkelse i 2011. Andelen med fedme var cirka tre prosent blant gutter og to prosent blant jenter (Helsedirektoratet, 2012).

Blant 15-åringer er det forholdsvis litt flere gutter enn jenter som har fedme. Det er det motsatte av hva vi ser blant åtteåringer.

 
Figur 2. Andelene 15-åringer med overvekt og fedme, 2011. Til sammen blir andelen 16-17 prosent. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Helsedirektoratet

Regionale forskjeller i overvekt

For 8-åringer har vi målinger i 2008, 2010 og 2012. Disse viser at andelen med overvekt er lavest i Helseregion Sør-Øst. 

Figur 3. Figuren viser helseregionene. Overvekt og fedme samlet. Kjønn samlet. Kilde: Barnevekststudien, Folkehelseinstituttet. Bruk av interaktive diagrammer.

Utviklingen fra 1970 til 2012

Vi har lite data om vektutviklingen blant barn i Norge. Veiinger og målinger på helsestasjonene og skolene er ikke samlet i ett register eller en studie. To unntak fra dette er en studie fra Bergen som viser vekt- og høydemålinger med 30 års mellomrom, og en studie av fireåringer i Tromsø. Disse viser at det har skjedd en økning i andelen barn med overvekt og fedme.

  • I Bergen fant forskerne at andelen tunge barn hadde blitt tre-fire ganger større fra 1971-74 til 2003-06. Grensen for tunge barn ble satt ved den såkalte 97,5 prosentilen for vekt/høyde (Waaler, 1983). I øvrige vektgrupper var det små endringer. Sammenlikning mellom aldersgrupper viste størst økning blant 7-11-åringene (Juliusson, Bjerknes 2008, Juliusson 2007).
  • I Tromsø fant forskerne at andelen fire år gamle jenter med overvekt økte fra 7,4 til 16,8 prosent i perioden 1980-2005. Blant gutter var det økning fra 7,6 til 8,8 prosent (Dvergsnes 2005). Forskjellen mellom kjønnene skyldes trolig at det i fireårsalderen er biologiske forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder vekt- og høydeutvikling.
  • Undersøkelser i Oslo og Nord-Trøndelag tyder på at det også blant ungdom er en økende andel som har høy vekt (Bjørnelv S).

Vi ser tegn til at vektøkningen blant barn og unge har stoppet opp i Norge. Helsedirektoratet gjennomførte studier både i 2000 (Oslo) og 2005, og disse viste noe økning i femårsperioden. Fra 2005 til Folkehelseinstituttets undersøkelse i 2008 og 2012 var det imidlertid ikke signifikanet økning.

Sosioøkonomiske forskjeller

Flere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon og overvekt. Det gjelder både voksne, unge og barn. Ungdommer fra familier med dårlig familieøkonomi har høyere forekomst av overvekt og fedme sammenlignet med dem som kommer fra familier med god familieøkonomi (Grøholt, 2008). På samme måte er det forskjeller mellom bydelene i Oslo. I vestlige bydeler er 15-19 prosent av barna i alderen 8-12 år overvektige (med elelr uten fedme), mens tallet er 26-29 prosent i østlige bydeler (Vilimas, 2005). 

De sosioøkonomiske forskjellene som sees både i Norge i andre land, kan kanskje delvis forklares med at barn og unge fra familier med kort utdanning og/eller lav inntekt ikke har hatt samme nytte av informasjonskampanjer, tiltak og nye trender som det barn og unge med bedre sosioøkonomisk posisjon har hatt.

Vi har ikke undersøkelser av nyere dato i ulike etniske grupper.

Mulige årsaker til vektøkning

Årsaken til den generelle vektøkningen i befolkningen er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Hos den enkelte er det mange biologiske og psykologiske forhold som kan påvirke energiinntaket og -regnskapet. Vi vet at arvelige forhold kan ha stor betydning for den enkelte. Derfor vil noen ha større problemer enn andre med å holde vekten.

Endringer i miljøforhold må forklare de betydelige endringene vi har sett i vekten i den norske befolkningen de senere tiårene, det gjelder også barn og unge. Det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning. Vi har ikke data som kan fortelle om det er endringer i fysisk aktivitet eller endringer i kosthold og energiinntak som spiller størst rolle. Trolig er det en kombinasjon av begge.

Forskning ved Folkehelseinstituttet

I 2008 - 2012 ble Barns vekst i Norge (Barnevekststudien) gjennomført i skoler over hele landet. Barna var i gjennomsnitt vel åtte år. Studien er en del av WHOs kartlegging av overvekt og fedme blant europeiske barn og gjennomføres i om lag 20 land.

Internasjonalt: "Overvektsepidemien" startet i USA

Forekomsten av overvekt og fedme hos barn og unge er lavere i Norge enn i USA og ser ut til å være på samme nivå som i Norden og Vest-Europa for øvrig, med unntak av Storbritannia hvor andelen overvektige barn er betydelig høyere enn i Norden (Stamatakis 2010, Peneau 2009).

I Europa viser tall for aldersgruppen 7-11 år at 15-20 prosent i Nord-Europa og 30-35 prosent i Middelhavslandene har overvekt eller fedme. I Norden er tallene 18 prosent i Sverige og 15 prosent i Danmark. (Lobstein og Frelut 2003).

Økningen av overvekt og fedme hos barn startet i USA på begynnelsen av 1980-tallet. I dag har til sammen over 30 prosent av barn og unge i USA overvekt eller fedme, av disse har halvparten fedme. Barn og unge fra samfunnslag med lav utdanning eller inntekt, og barn og unge med meksikansk og latinamerikansk opprinnelse, har høyest forekomst av overvekt og fedme (Flegal et al). Fra andre land ser en også klare sosioøkonomiske og etniske forskjeller.

Etter 2000 har utviklingen flatet ut og andelen barn og unge med overvekt og fedme har ikke økt i USA.
WHO antar at i visse områder av Nord-Amerika, Midt-Østen, Australasia og Kina er forekomsten av overvekt tre ganger høyere i dag enn i 1980. Overvekt og fedme har de siste årene stått høyt på WHOs agenda. 

Se også: Diet, Nutrition and the Prevention of Chronic Disease  (WHO: 2004)

Referanser

Andersen LF m.fl. Overweight and obesity among Norwegian schoolchildren: changes from 1993 to 2000. Scand J Public heralth 2005; 33 (2): 99-106.

Anderssen SA, Kolle E, Steene-Johannessen J, Ommundsen Y, Andersen LB. Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer. Rapport IS-1533, 2008. Helsedirektoratet.

Bjørnelv S, Lydersen S, Mykletun A, Holmen TL. Changes in BMI-distribution from 1966-69 to 1995-97 in adolescents. The Young-HUNT study, Norway. BMC Public Health 2007; 7, 279.

Bjørnelv S, Lydersen S, Holmen J, Lund Nilsen TI, Holmen TL. Sex differences in time trends for overweight and obesity in adolescents: the Young-HUNT study. Scandinavian Journal of Public Health 2009; 37/8: 881-889.

Brundtland GH, Liestøl K, Walløe L. Height and weight of school children and adolescent girls and boys in Oslo 1970. Acta Paediatr Scand 1975; 64 (4): 565-573.

Cole TJ m.fl. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000; 320: 1240-1243.

Cole TJ, Roede NJ. Centiles of body mass index for Dutch children aged 0-20 years in 1980--a baseline to assess recent trends in obesity. Ann Hum Biol 1999; 26 (4): 303-308.

de Onis M m.fl. Development of a WHO growth reference for school-aged children and adolescents. Bull World Health Org. 2007; 85/8: 660-667.

Department of Health. Health survey for England 2003. [internett]. [oppdatert 17 Apr 2004; nedlastet 21 Jan 2010].

Dvergsnes K, Skeie G. Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø 1980-2005. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 13-6.

Ebbeling CB, Ludwig DS. Jama 2008; 299: 2442-2443. (Om definisjonen av overvekt og fedme hos barn og unge i USA).

Ebbeling CB, Pawlak DB, Ludwig DS. Childhood obesity: public-health crisis, common sense cure. Lancet 2002; 360: 473-482.

Flegal KM, Tabak CJ, Ogden CL. Overweight in children: definitions and interpretation. Health Education Res.2006; 21 (6): 755-760. (totalt 32 prosent er på 85-percentilen for KMI eller høyere, 16 prosent på 95-percentilen eller høyere).

Flegal KM, Ogden CL, Yanovski JA, Freedman DS, Shepherd JA, Graubard BI, Borrud LG. High adiposity and high body mass index-for-age in US children and adolescents overall and by race-ethnic group. Am J Clin Nutr. 2010 Apr;91(4):1020-6. Epub 2010 Feb 17.

Franks PW, Hanson RL, Knowler WC, Sievers ML, Bennett PH, Looker HC. Childhood Obesity, Other Cardiovascular Risk Factors, and Premature Death. N Engl J Med 2010; 362: 485-493.

Grøholt EK, Stigum H, Nordhagen R: Overweight and obesity among adolescents in Norway: cultural and socio-economic differences. J Public Health (Oxf) 2008; 30: 258-265. Epub 8 mai 2008.

He Q, Albertsson-Wikland K, Karlberg J. population-based body mass index reference values from Göteborg, Sweden: birth to 18 years of age. Acta Pædiatr 2000; 89: 582-592.

Heggebø LK. Dr.grad Norges idrettshøgskole 2003.

Helsedirektoratet, 2008: Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. Rapport IS-1533, 2008.

Helsedirektoratet 2006. Om høyde- og vektmålinger blant barn og unge. Kunnskapsoppsummering.

Hovengen R. Resultater fra Barnevekststudien 2008 - 2012: Stabil andel barn med overvekt . Folkehelseinstituttet 08.09. 2013.

Hovengen, R., Strand B.H. Arkiv - Endring i andel overvektige barn . Elektronisk publisering, Nasjonalt folkehelseinstitutt 23.06.2011.

Juliusson PB, Bjerknes R. Sekulær økning i vekt hos barn og unge. Pediatrisk Endokrinologi 2008;22:16-24.

Juliusson PB. Bjerknes R. Hvordan skal vi måle og definere overvekt og fedme hos barn og unge? Pediatrisk Endokrionologi 2004; 18: 24-30.

Juliusson PB m.fl. Overweight and obesity in Norwegian children: Secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Pædiatrica 2007; 96: 1333-1337.

Juliusson PB, Roelants M. Internasjonal definisjon av overvekt og fedme hos barn: Noe for bruk i Norge? Pediatrisk Endokrinologi 2007; 21: 29-32.

Karlberg J, Luo ZC, Albetsson-Wikland K. Body mass index refernce values (mean and SD) for Swedish children. Acta Pædiatr 2001; 90: 1427-1434.

Knudtzon J, Waaler PE, Skjærven R, Solberg LK, Steen J. Nye norske percentilkurver for høyde, vekt og hodeomkrets for alderen 0-17 år. Tidsskr Nor Lægeforen 1988; 108: 2125-2135.

Kolle E, Steene-Johannessen J, Holme I, Andersen LB, Anderssen SA. Secular trends in adiposity in Norwegian 9-year-olds from 1999-2000 to 2005. BMC Public health 2009; 9: 389.

Kumar BN m fl. Ethnic differences in body mass index and associated factors of adolescents from minorities in Oslo, Norway: a cross-sectional study. Public Health Nutr. 2004 Dec;7(8):999-1008.

Lobstein T, Frelut ML. Prevalence of overweight among children i Europe. Obes Rev 2003; 4: 195-200.

McCarthy HD, Ellis SM, Cole TJ. Central overweight and obesity in British youth aged 11-16 years: cross sectional surveys of waist circumference. BMJ 2003; 326 (7390): 624.

Meyer HE, Tverdal A. Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005; 73: 3-7.

Mokdad AK m.fl. The Spread of the Obesity Epidemic in the United States, 1991-1998. JAMA 1999; 282: 1519-1522.

Nasjonalt folkehelseinstitutt: arkiv-Resultattabeller ungdomsundersøkelsene

Flegal KM, Carroll MD, Ogden CL, Curtin LR. Prevalence and trends in obesity among US adults, 1999-2008. JAMA. 2010 Jan 20;303(3):235-41. Epub 2010 Jan 13.

Olds TS, Tomkinson GR, Ferrar KE, Maher CA. Trends in the prevalence of childhood overweight and obesity in Australia between 1985 and 2008. Int J Obesity 2010; 34: 57-66.

Peneau S, Salanave B, Maillard-Teyssier L, Rolland-Cachera MF, Vergnaud AC, Mejean C, Czernichow S, Vol S, Tichet J, Castetbon K. Prevalence of overweight in 6-to 15-year-old children in central/western France from 1996 to 2006: trends toward stabilization. Int J Obesity 2009; 33: 401-7.

Romero-Corral A m fl. Accuracy of body mass index in diagnosing obesity in the adult general population. Int J Obesity 2008; 32; 959-966.

Singh AS m.fl. Tracking of childhood overweight into adulthood: a systematic review of the literature (Review). Obesity Reviews, 2008; 9/5: 474-488.

Sjoberg A, Lissner L, Albertsson-Wikland K, Marild S. Recent anthropometric trends among Swedish school children: evidence for decreasing prevalence of overweight in girls. Acta Paediatr 2008; 97: 118-23.

Sosial- og helsedirektoratet: Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Om utvikling og førekomst av overvekt/fedme i befolkningen. Oppsummering av forskingsbasert kunnskap om effekten av ulike vektreduserande og vektstabiliserande tiltak til born, ungdom og vaksne.

Stamatakis E, Wardle J, Cole TJ. Childhood obesity and overweight prevalence trends in England: evidence for growing socioeconomic disparities. Int J Obesity 2010; 34: 41-7.

Vilimas K, Glavin K, Donovan ML. Overweight among eight and twelve-year-old children in Oslo in 2004. Tidsskr Nor Laegeforen 2005; 125: 3088-9.

Waaler PE. Anthropometric studies in Norwegian children. Acta Paediatr Scand Suppl 1983; 308: 1-41.

Whitaker RC, Wright JA, Pepe MS, Seidel KD, Dietz WH. Predicting obesity in young adulthood from childhood and parental obesity. N Engl J Med 1997; 337: 869-73.

WHO - Verdens helseorganisasjon, 2004: Diet, Nutrition and the Prevention of Chronic Disease.

WHO. Obesity: Preventing and managing the global epidemic. Report of a WHO consultation, Geneva, 3-5 jun 1997. Geneva: WHO, 1998 (WHO/NT/98.1).

Relaterte saker