Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Trivsel, læring og gjennomføring»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Trivsel, læring og gjennomføring

Artikkel

Trivsel, læring og gjennomføring i skolen

Publisert

Å føle seg trygg, oppleve tilhørighet og å trives er grunnleggende betingelser for en god oppvekst. Barn tilbringer mye tid i barnehagen og på skolen, noe som gjør disse til sentrale arenaer for kommunene i deres arbeid med barn og unges oppvekstmiljø. Barnehagen og skolen gir barn og unge kunnskap og ferdigheter de trenger til senere utdanning og deltakelse i samfunnsliv.

Å sørge for at barn og unge trives og gjennomfører skolen er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling. Illustrasjonsbilde: Shutterstock
Å sørge for at barn og unge trives og gjennomfører skolen er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling. Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Å føle seg trygg, oppleve tilhørighet og å trives er grunnleggende betingelser for en god oppvekst. Barn tilbringer mye tid i barnehagen og på skolen, noe som gjør disse til sentrale arenaer for kommunene i deres arbeid med barn og unges oppvekstmiljø. Barnehagen og skolen gir barn og unge kunnskap og ferdigheter de trenger til senere utdanning og deltakelse i samfunnsliv.


Innhold på denne siden

Under koronapandemien har barnehagene og skolene i perioder vært stengt. Barn og unge har opplevd endring i hverdagen, med mer digital undervisning og hjemmeskole, særlig for de eldste barna. Med unntak av noen indikatorer, blant annet under temaområdet barnehage og skole, er de fleste tallene i årets oppvekstprofiler hentet fra perioden før pandemien brøt ut. Vi vet fortsatt for lite om hvilke konsekvenser pandemien har hatt for trivsel og læring blant barn og unge. I årene fremover vil vi kunne få et bedre kunnskapsgrunnlag fra denne perioden.  

Barnehageårene 

Barnehagen skal gi en god start og bidra til barns utvikling gjennom omsorg, lek og læring. En barnehage med høy kvalitet kan ha en positiv påvirkning på barns språklige og sosiale utvikling, og gir dermed mulighet til å danne et godt grunnlag for skolestart og videre utvikling. For barn fra familier med lav sosioøkonomisk status [1, 2] eller barn i familier med innvandrerbakgrunn [3] kan barnehagen ha spesielt stor betydning.  
 
Barnehager som oppfyller normene for bemanning og pedagogtetthet gir gode rammer for barns utvikling og for trygge relasjoner mellom barn og voksne. Se figur 1 for andel barn som går i barnehager som oppfyller krav til pedagogisk bemanning, fordelt etter fylke. Personalets kompetanse til å inngå i gode relasjoner og støtte barns lek og læringsprosesser er vesentlig for at barn skal trives og være inkludert i barnehagen.  

Figuren viser en oversikt over andelen barn som går i barnehger som oppfyller  kravet til pedagogisk bemanning, fordelt etter fylke
Figur 1: Andel barn som går i barnehager som oppfyller kravet til pedagogisk bemanning, av alle barn som går i barnehager (2020), fordelt etter fylke. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank/Udir.

Trivsel, vennskap og mobbing 

De aller fleste barn og unge trives i barnehagen og på skolen. Trivsel henger ofte sammen med mestring, læring og sosial støtte.  
 
Relasjonen mellom voksne og barn og vennskapet mellom jevnaldrende er viktige faktorer for trivsel. Vennskap er en kilde til sosial og følelsesmessig støtte, i tillegg kan gode vennskap beskytte mot mobbing og ekskludering. Se figur 2 for andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har en fortrolig venn.  

Figur 2 viser andel ungdomsskoleelever som oppgir at de helt sikkert eller tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til .fordelt etter fylke
Figur 2: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de helt sikkert eller tror de har minst en venn de kan stole fullstendig på og betro seg til.  Hver prikk representerer siste tilgjengelige årgang (2017-2020) for en kommune, fordelt etter fylke. Horisontal linje markerer landsgjennomsnittet (2018-2020). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Ungdata

Ikke alle barn og unge finner venner og opplever tilhørighet på skolen. Mobbing kan gi alvorlige konsekvenser for trivsel og gjennomføring i skolen. I tillegg kan det føre til psykiske vansker, selvmordstanker og utagerende atferd [4]. Figur 3 viser andelen barn på 7. og 10. trinn som mobbes av andre elever på skolen.

Figur 3 viser andel elever i 7. og 10. trinn som oppgir at de har opplevd mobbing fra andre elever
Figur 3.  Andel elever på 7. og 10. trinn som oppgir at de har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene, i prosent av alle som deltok i Elevundersøkelsen  (2018/2019-2020/2021). Totalt og fordelt etter kjønn. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Udir.

På Utdanningsdirektoratets nettsider kan du lese mer om virkemidler som kan styrke og fremme et inkluderende skolemiljø. Programmer kan være en støtte i skolenes systematiske arbeid med mobbing, problematferd og psykisk helse. På Ungsinn.no finnes oversikter over virksomme programmer.  

Tidlig innsats og tilpasset opplæring i skolen 

Gjennom et godt pedagogisk tilbud skal skolen gi elevene mulighet til læring og utvikling uavhengig av elevenes forutsetninger. Elevenes tidligere skoleprestasjoner er den faktoren som har størst betydning for om elevene fullfører og består videregående opplæring [5]. Innsats for å øke barn og unges grunnleggende ferdigheter som lesing og regning i grunnskolen kan bidra til å bedre elevenes skoleprestasjoner. Elever som har foreldre med høyere utdanning får i gjennomsnitt bedre karakterer i grunnskolen enn elever av foreldre med kort utdanning [6,7].

Figur 4 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole på 10. trinn etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå. 

Figur 4 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole på 10. trinn for landet
Figur 4:  Gjennomsnittlig grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole på 10. trinn for landet, totalt og  fordelt etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå  (2018-2020). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, SSB. .

Elever som får opplæring tilpasset sine behov lærer mer, trives bedre og har større sannsynlighet for å fullføre skolegang og komme ut i arbeidslivet. Mange barn og unge har behov for en tidlig, samtidig og samordnet innsats fra ulike sektorer. Det er viktig å sette inn tiltak så snart en utfordring avdekkes, og at elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet får tilbud om spesialundervisning. Målet skal være å øke sannsynligheten for at elevene får en god utvikling videre [8].  

Gjennomføring av videregående opplæring 

Gjennomføring av videregående opplæring kvalifiserer for jobber og videre utdanning, og gir dermed bedre muligheter for at unge skal lykkes på arbeidsmarkedet og for aktiv deltakelse i samfunnet. Samfunnskostnadene ved at en 19-åring står utenfor arbeidslivet frem til fylte 62 år utgjør 15,9 millioner kroner [9]. Gjennom tidlig innsats i barnehage og skole har kommunene mulighet til å bidra til at flere unge gjennomfører videregående opplæring.  
 
Figur 5 viser andelen som har gjennomført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse henholdsvis fem/seks år etter påbegynt opplæring. Tallene vises etter innvandrerbakgrunn og kjønn. Unge innvandrere som kommer til Norge sent i skoleløpet med lite eller ingen utdanning fra opprinnelseslandet har ofte behov for samordnet støtte fra ulike kommunale etater [10].  

Figur 5 viser andel en som har gjennomført videregående opplæring
Figur 5: Andel som har gjennomført videregående opplæring, status fem/seks år etter påbegynt opplæring, hele landet. Totalt og fordelt etter innvandringsbakgrunn og kjønn  (2017-2019) . Kilde Kommunehelsa statistikkbank, SSB..


Jo bedre vi som samfunn lykkes med å legge til rette for at alle barn og unge opplever mestring og deltakelse i skole og barnehage – og får utviklet sitt potensiale, jo flere vil gjennomføre utdanningsløpet og senere kunne delta i arbeidslivet. Dette krever en helhetlig oppfølging der sektorene samarbeider om barn og unge og deres familier. Å sørge for at barn og unge trives og gjennomfører skolen er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling. 
 

Referanser

  1. Zachrisson, H.D., et al., What levels the playing field for socioeconomically disadvantaged children in the Norwegian ECEC model?, in Childcare, Early Education and Social Inequality. 2017, Edward Elgar Publishing
  2. Dearing, E., et al., Estimating the consequences of Norway’s national scale-up of early childhood education and care (beginning in infancy) for early language skills. Aera Open, 2018. 4(1): p. 2332858418756598
  3. Drange, N. and K. Telle, Gratis kjernetid i barnehage: Effekt på skolekarakterene til barn fra innvandrerfamilier. Utdanning, 2011 
  4. Breivik, K., et al., A bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. 2017, Stavanger: Læringsmiljøsenteret. 
  5. Utdanningsspeilet. 2019; Available from: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/utdanningsspeilet-2019/gjennomforing/. 
  6. Ekren, R., Sosial reproduksjon av utdanning? Samfunnsspeilet, 2014. 5. 
  7. Statistisk sentralbyrå. Karakterforskjeller etter sosial bakgrunn nær like markert som for 10 år siden. 2021; Avaliable from: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/karakterforskjeller-etter-sosial-bakgrunn-naer-like-markert-som-for-10-ar-siden  
  8. Meld.St.6, Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, Kunnskapsdepartementet, Editor. 2019-2020 
  9. Aasheim, H. Svar på skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren. 2020
  10. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Gjennomføring av videregående opplæring blant unge innvandrere. 2020