Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Slik kan du bruke oppvekstprofilen i kommunal planlegging»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Slik kan du bruke oppvekstprofilen i kommunal planlegging

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Slik kan du bruke oppvekstprofilen i kommunal planlegging

Publisert

I denne artikkelen finner du noen forslag og tips til hvordan oppvekstprofilene kan brukes.

I denne artikkelen finner du noen forslag og tips til hvordan oppvekstprofilene kan brukes.


Kommunene kan bruke oppvekstprofilen som én av flere kilder når de søker svar på to kjernespørsmål:

  • Hvordan har barn og unge det i vår kommune?
  • Hvilke ressurser og utfordringer har vi i vår kommune?

For Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim kan i tillegg oppvekstprofilene gi nyttig informasjon om variasjonen mellom bydelene i kommunen.

Folkehelseprofilene kan brukes i tillegg til oppvekstprofilene. Last ned og finn mer informasjon om folkehelseprofilene her: Folkehelse i kommunene.

Se nærmere på fargene i barometeret på side 4

Figur 1 viser et eksempel på oppvekstbarometeret for en kommune:

På side 4 i profilen finner du oppvekstbarometeret for din kommune. Her er hver av de 30 nøkkelindikatorene merket med rød, grønn eller gul prikk basert på hvordan kommunens verdi ligger an i forhold til landsverdien.

Fargene på prikkene i folkehelsebarometeret er et godt utgangspunkt for de aller første vurderingene.  

Det første spørsmålet du kan stille deg er:

Er det noen varsellamper i form av røde symboler?

Lyser det noen varsellamper i oppvekstprofilens barometer? Er det noen nøkkeltall som er merket med rødt symbol? I så fall kan det være lurt å undersøke disse nærmere.

Er det skjulte utfordringer bak grønne symboler?

Også bak grønne symboler (prikker) kan det skjule seg utfordringer for kommunen. Frafall i videregående skole er eksempel på et område hvor landsnivået ikke ligger på et ønsket nivå. For disse indikatorene kan kommuner som ligger bedre an enn landet, ha en utfordring selv om de har grønt symbol.

Det er da viktig å se på nivået i seg selv og ikke kun sammenliknet med landet. For eksempel: "Er vi fornøyde med 20 prosent frafall i videregående skole i vår kommune?".

Den hvite liggende søylen helt ytterst til høyre i oppvekstbarometeret viser verdiområdet for de ti beste kommunene i landet. For kommuner med mange grønne prikker kan dette nivået være noe å strekke seg etter. Nivået viser hva som kan være mulig å oppnå.

Peker relaterte indikatorer i samme retning?

Videre kan en stille seg spørsmålet: Peker relaterte indikatorer i samme retning? I venstremenyen i statistikkbankene er indikatorer innenfor samme temaområde plassert i samme undermappe.

Dersom flere funn på samme temaområde peker i samme negative retning, kan dette være et sterkt signal om at kommunen har en reell utfordring.

Når du vurderer statistikken, skal du ha i bakhodet at lokale forhold kan påvirke statistikken. For eksempel kan tilbud og tilgjengelighet påvirke antallet som benytter seg av et tilbud. For eksempel vil tilgangen til lege påvirke statistikken fra primærhelsetjenesten. I en kommune med dårlig tilbud vil andelen som oppsøker lege, kanskje være lavere enn i en kommune med god tilgang på legetjenester. Derfor må du tolke indikatorene i lys av lokalkunnskap.

Bruk statistikkbankene for å studere utviklingen over tid

Et spørsmål som kanskje dukker opp etter at du har studert oppvekstbarometeret for kommunen din er: Hvordan har utviklingen vært over tid?

I profilen ser du ikke om det har vært en positiv eller negativ utvikling.

Kommunehelsa statistikkbank kan du se hvordan utviklingen har vært over tid.

Indikatornavnene i oppvekstbarometeret (på side 4 i profilene) er klikkbare og går til figurer i statistikkbankene som viser utvikling over tid.   

I statistikkbankene kan du se om kommunen er inne i en synkende eller stigende trend. Om utviklingen går i rett eller gal retning, kan være like viktig informasjon som nivået ett bestemt år.

Figur 2  viser et eksempel fra Kommunehelsa statistikkbank:

Dersom kommunens verdi varierer rundt landsverdien, kan det tyde på at kommunen ikke skiller seg tydelig fra landet. 

Er det store svingninger fra år til år, kan det gi et signal om at tallene er for små til at statistikken kan brukes som styringsinformasjon. I statistikkbankene har du også mulighet til å undersøke om en utfordring gjelder for begge kjønn og for ulike aldersgrupper.

I statistikkbankene finner du de samme indikatorene som i profilen, i tillegg til mange flere.

Hva gjør vi med temaområder som mangler i profilene og statistikkbankene?

Oppvekstprofilene tar utgangspunkt i tall som finnes i nasjonale registre. Her fins det dessverre per i dag lite statistikk på områder som levevaner og positive faktorer som livskvalitet.

Ungdataundersøkelsen gir viktig informasjon om en del av de områdene som mangler i registrene.

Video med brukerveiledning for statistikkbanken

Se Heidi Lyshol, Folkehelseinstituttet, fortelle hvordan du bruker Kommunehelsa og Norgeshelsa statistikkbank. Foredraget varer cirka 9 minutter og er publisert i samarbeid mellom OsloMet og Folkehelseinstituttet.

Folkehelserapporten og nettsidene gir mer informasjon

Bruk Folkehelserapporten og andre kilder på fhi.no og hos ulike direktorater for å skaffe mer informasjon:

Bruk flere kilder

Det er viktig å være oppmerksom på at oppvekstprofilene og statistikkbankene kun er en av flere kilder som kommunen skal bruke i arbeidet med å skaffe seg informasjon om barn og unge og deres oppvekstvilkår. Også andre informasjonskilder må benyttes.

Mer om statistikken

Når du bruker tallene i oppvekstprofilene og statistikkbankene (særlig aktuelt for kommunetall), bør du i være oppmerksom på:

  • På noen indikatorer, som trivsel, vaksinasjonsdekning og mobbing, presenteres tallene også som årlige tall i tillegg til tall med flere års gjennomsnitt. Se venstremenyen i Kommunehelsa statistikkbank.
  • Statistisk testing og statistisk signifikans - les mer om dette under Ord og uttrykk i profilene
  • Store aldersgrupper: Fordi mange av tallene blir små på kommunenivå, har vi ikke mulighet til å presentere statistikken på findelte aldersgrupper. I Norgeshelsa er statistikken i større grad delt inn i finere aldersgrupper fordi den der er på lands- og fylkesnivå.
  • Alders- og kjønnsstandardisering: I folkehelseprofilen er alle tall som vi mener det er relevant for, alders- og kjønnsstandardisert. I statistikkbankene har du flere valg, her finnes det både standardiserte verdier og ikke-standardiserte verdier. Dersom du ønsker å sammenlikne ulike geografiske områder, bør du bruke standardiserte verdier. Ved bruk av standardiserte verdier tar man høyde for at for eksempel to kommuner kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning. Dersom du ønsker å se på det reelle omfanget i kommunen, bør du heller bruke ikke-standardiserte verdier.
  • Skjuling av tall (personvern, statistisk utsagnskraft): Noen ganger må små tall skjules av personvernhensyn. I andre tilfeller skjuler vi statistikk som er basert på så få tilfeller at tallene ikke kan gi noe informasjon om helsetilstanden i kommunen. Dersom tall på kommunenivå er skjult, kan det være nyttig å se på tallene for fylket. Tall kan mangle på grunn av kommunesammenslåing.

Mer detaljert informasjon om hver enkelt indikator fins i Kommunehelsa og Norgeshelsa statistikkbank. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet.