Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Fakta om svangerskapsforgiftning (preeklampsi)

Publisert Oppdatert

Syk gravid kvinne
Foto: Colourbox.com

Ved alvorlige symptomer settes fødselen i gang. Svangerskapsforgiftning rammer under fem prosent av fødende i Norge. Overvåking av gravide er en viktig årsak til at dødeligheten på grunn av svangerskapsforgiftning har falt.


Hopp til innhold


Hva er svangerskapsforgiftning?

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi er en komplikasjon som oftest oppstår i siste halvdel av svangerskapet. Hos mor kjennetegnes svangerskapsforgiftning av:

  • høyt blodtrykk (over 140/90 mmHg)
  • protein (eggehvite) i urinen

Svangerskapsforgiftning er en uforutsigbar tilstand både når det gjelder tidspunkt for når symptomene starter og forløpet.

Hvor farlig er svangerskapsforgiftning?

Svangerskapsforgiftning og beslektede tilstander i svangerskapet er forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos både mor og barn.  

Barnet risikerer dårlig vekst og redusert trivsel på grunn av utilstrekkelig morkakefunksjon. I lette tilfeller kan mor og baby være upåvirket av tilstanden, mens i alvorlige tilfeller kan svangerskapsforgiftning bli livstruende for mor og barn.  

Det er vanlig å dele inn svangerskapsforgiftning etter tidspunkt for symptomstart og/ eller alvorlighetsgrad. Svangerskapsforgiftning som inntrer tidlig i svangerskapet (før 34. uke), er oftere forbundet med veksthemning hos barnet og alvorlige symptomer hos mor enn sent innsettende svangerskapsforgiftning (etter 34.uke). Men også sent innsettende svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til alvorlig sykdom.

Dersom svangerskapsforgiftning oppstår tidlig i svangerskapet, er av den alvorlige typen og/eller har medført veksthemning hos barnet, har mor betydelig økt risiko for svangerskapsforgiftning også i eventuelle senere svangerskap.

Svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til alvorlig svangerskapsforgiftning i form av: 

  • Eklampsi
  • HELLP-syndrom

Dette er begge svært alvorlige komplikasjoner og krever øyeblikkelig innleggelse i fødeavdeling.  

HELLP-syndrom

HELLP- syndrom er en sjelden, men svært alvorlig, komplikasjon i svangerskapet.

HELLP-syndrom innebærer at blodtrykket til 160/110 eller høyere, at mengden protein i urinen øker, samt hodepine, synsforstyrrelser eller motorisk uro (truende eklampsi) er tegn på alvorlig svangerskapsforgiftning.

Vanlige symptomer ved HELLP-syndrom er smerter i mellomgulvet eller under ribbene på høyre side, kvalme, hodepine eller synsforstyrrelser.

Som oftest har mor svangerskapsforgiftning (høyt blodtrykk og protein i urinen) på forhånd, men syndromet kan også oppstå hos kvinner uten kjent svangerskapsforgiftning på forhånd. Nyere forskning gir mistanke om at alvorlig svangerskapsforgiftning og HELLP-syndrom kanskje er to forskjellige tilstander.

HELLP-syndrom forårsakes av en kaskade av skadelige prosesser hos mor som fører til nedbrytning av røde blodlegemer (HEmolyse), forhøyede leverfunksjonsprøver (Elevated Liver Enzymes) og lave blodplater (Low Platelets), derav navnet. Blodprøver av mor bekrefter tilstanden.

Det er ikke kjent hva som utløser HELLP-syndrom. De alvorligste tilfellene opptrer gjerne tidlig i svangerskapet, men HELLP-syndrom kan debutere også under fødselen, eller kort tid etter. Ved mistanke om HELLP-syndrom skal kvinnen øyeblikkelig innlegges i fødeavdeling. Forløsning er eneste behandling. Intensiv medisinsk behandling av mor kan være nødvendig inntil tilstanden er stabilisert og organsystemene normalisert. Tilstanden kan være livstruende.

Eklampsi

Eklampsi er også en sjelden, men svært alvorlig, komplikasjon i svangerskapet. I 2006 ble det meldt 40 tilfeller av eklampsi i Norge, det vil si 0,7 tilfeller per 1000 fødsler (MFR, Nasjonalt Folkehelseinstitutt).

Eklampsi foreligger når en gravid kvinne eller nybakt mor får generelle kramper, og krampene ikke er forårsaket av epilepsi eller hjerneblødning. Selv om eklampsi som oftest rammer kvinner med kjent alvorlig svangerskapsforgiftning, vil opptil 1/4 kun ha lett svangerskapsforgiftning eller høyt blodtrykk før krampeanfallet. Om lag 1/3 av tilfellene oppstår i svangerskapet, 1/3 under fødsel og 1/3 inntil 10 dager etter fødsel.

Debutsymptomene ved eklampsi kan være kraftig hodepine, synsforstyrrelser og/ eller motorisk uro (truende eklampsi). Ved truende eklampsi skal den gravide straks innlegges i sykehus hvor forebyggende behandling og/eller behandling av krampeanfall og høyt blodtrykk startes. Forløsning (som oftest ved keisersnitt) tilstrebes så raskt som mulig.

Hvor hyppig forekommer svangerskapsforgiftning?

Om lag 7-10 prosent av alle gravide får høyt blodtrykk, men dette utvikler seg ikke nødvendigvis til svangerskapsforgiftning.

Tabell 1 viser forekomsten av svangerskapsforgiftning og andre liknende tilstander i faktiske antall og antall per 1000. 

Tabell 1. Forekomst av svangerskapsforgiftning og beslektede tilstander hos fødende kvinner i Norge, 2015. Statistikk fra Medisinsk fødselsregisters statistikkbank.

Totalt antall fødsler Pre­eklampsi², Antall Pre­eklampsi², Per 1000 Eklampsi³, Antall Eklampsi³, Per 1000 HELLP syndrom, Antall HELLP syndrom, Per 1000
58 917 1 563 26,5 22 0,4 81 1,4
1: Registreres ikke hvis kronisk hypertensjon før svangerskapet. 2: Preeklampsi lett, alvorlig eller før 34.uke. 3: I svangerskapet, under fødselen eller post partum.

Forekomsten av svangerskapsforgiftning i Norge har vært svakt økende siden Medisinsk fødselsregister (MFR) startet sin registrering i 1967. Siden 1999 ser det imidlertid ut som om forekomsten hatt en kraftigere økning. Det er usikkert om denne økningen skyldes endringer som i 1999 ble innført når det gjelder i rapporteringsmåten til MFR, eller om endringen uttrykker en reell økning i andelen gravide med svangerskapsforgiftning. Det er sannsynlig at begge deler har betydning.  

I Medisinsk fødselsregisters statistikkbank finner du statistikk tilbake til 1967:

  • forekomsten av hypertensive tilstander i svangerskapet, inkludert preeklampsi (svangerskapsforgiftning)
  • landstall og fylkestall

Forekomsten av svangerskapsforgiftning i Norge viser enkelte geografiske forskjeller. Det er uklart om denne variasjonen er tilfeldig på grunn av ulike rapporteringsvaner, type sykehus (lokalsykehus, sentralsykehus) eller andre faktorer. Det er ikke dokumentert faktorer i miljøet i de ulike fylkene som kan forklare forskjellene.

Hvor hyppig forekommer HELLP-syndrom?

I 2015 ble 81 tilfeller av HELLP rapportert til Medisinsk Fødselsregister. Det tilsvarer 0,14 prosent av alle fødende kvinner. Før 1999 var det vanlig å registrere HELLP-syndrom som alvorlig svangerskapsforgiftning. Etter omlegging av registreringsskjemaet til MFR i 1999 finnes egen rubrikk for melding av HELLP-syndrom.

Mødredødsfall som følge av svangerskapsforgiftning 

Det er heldigvis svært sjelden mødre dør i forbindelse med svangerskap og fødsel i Norge. Fra begynnelsen av 1970-tallet har mødredødeligheten vært relativt stabil på ca. 5 pr. 100 000 fødsler, dvs. i gjennomsnitt ca. 3 pr. år i Norge (Andersgaard, 2008).  

Alvorlig svangerskapsforgiftning i form av HELLP-syndrom og eklampsi er årsak til 30 prosent av mødredødsfallene i Norge, og er således den viktigste enkeltfaktor (Vangen, 2003). Men antallet som dør er lavt.

Dødfødsel som følge av svangerskapsforgiftning

Andelen svangerskap hvor fødselen ble igangsatt på grunn av svangerskapsforgiftning har økt betraktelig i Norge, fra 8 % i perioden 1967-1978 til 20 % i perioden 1991-2003. Samtidig har antallet dødfødsler som følge av svangerskapsforgiftning falt.

I perioden 1967-1978 ble dødfødsel rapportert i 4,4 % av alle svangerskap med svangerskapsforgiftning mot 1.0 % i normale svangerskap. Denne andelen falt til 0,6 % i perioden 1991-2003 (0,4 % i svangerskap uten svangerskapsforgiftning).

Til tross for en stor økning i antallet for tidlig fødte på grunn av svangerskapsforgiftning, har risikoen for tidlig død i nyfødt- og småbarnsperioden ikke økt hos disse. Dette skyldes sannsynligvis bedre muligheter til behandling av for tidlig fødte barn (Basso, 2006).

Se statistikk for dødfødsler siste år i MFR statistikkbank

Forekomst av svangerskapsforgiftning internasjonalt

Forekomsten av svangerskapsforgiftning på verdensbasis ligger mellom 3-10 %.  Varierende forekomst er rapportert i ulike etniske grupper.  

Hvem får svangerskapsforgiftning?

Vi vet ikke hvorfor noen kvinner får svangerskapsforgiftning, men en rekke faktorer er forbundet med økt risiko:

  • Førstegangsfødende
  • Flerlingesvangerskap (tvilling- eller flere)
  • Overvekt hos mor
  • Diabetes hos mor
  • Metabolsk syndrom
  • Høyt blodtrykk før svangerskapet
  • Enkelte autoimmune tilstander hos mor
  • Svangerskapsforgiftning hos mors nære slektninger (mor/ søster)
  • Svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap

Enkelte av disse faktorene, som overvekt, høyt blodtrykk, diabetes og metabolsk syndrom, har også sammenheng med hjerte- og karsykdom.

Forebygging av svangerskapsforgiftning

Risikoen for svangerskapsforgiftning er høyest hos førstegangsfødende. Hos kvinner som har født et barn tidligere, er risikoen omtrent halvert. Det samme gjelder for kvinner som tidligere har gjennomgått planlagte svangerskapsavbrudd.  

Det er ikke kjent hvorfor normale svangerskap synes å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning i senere svangerskap. Dersom det går lang tid (> 10 år) mellom første og annet svangerskap, avtar imidlertid den beskyttende effekten, og risikoen i annet svangerskap hos disse kvinnene er tilnærmet lik risikoen hos kvinner som er gravide for første gang.  

Totalt sett finnes det finnes ingen gode forebyggende tiltak for svangerskapsforgiftning. Forebyggende behandling med ulike antioksidanter (vitamin C og E), kalsium og ulike blodfortynnende medikamenter har vært forsøkt, men resultatene har vært skuffende.  

Er svangerskapsforgiftning arvelig?

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning tidligere, har 15-30 prosent risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning også i neste svangerskap.

En kvinne har økt risiko dersom hennes mor eller søster har hatt svangerskapsforgiftning i sine graviditeter. Flere studier viser at også far bidrar til risikoen for svangerskapsforgiftning. Det betyr at faktorer fra både mor og far har betydning for utvikling av svangerskapsforgiftning.

Genetisk forskning har foreløpig ikke kunnet identifisere noe enkelt gen som kan forklare utviklingen av svangerskapsforgiftning. Imidlertid har studier i Australia, Finland, Island og Norge identifisert ulike gener på kromosom nummer 2 som synes å disponere for svangerskapsforgiftning (Roten, 2009).  

Hva er årsakene til svangerskapsforgiftning?

Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente. En rekke sentrale mekanismer i utviklingen av svangerskapsforgiftning er beskrevet, men hva som utløser disse, er ukjent. Det er rimelig å anta at tilstanden opptrer som et resultat av et samspill mellom genetiske, immunologiske og miljømessige faktorer.

To forutsetninger er avgjørende for et normalt svangerskap:

  • Normal utvikling av morkaken
  • Mors evne til å tåle belastningen av et svangerskap

Svikt i en eller begge av disse forutsetningene kan føre til svangerskapsforgiftning.

Behandling av svangerskapsforgiftning

Den eneste behandlingen ved alvorlig svangerskapsforgiftning er forløsning av barnet og morkaken. Svangerskapsforgiftning er derfor en viktig årsak til at fødsler blir satt i gang før termin.

Regelmessig svangerskapsomsorg for alle gravide, med ekstra fokus på førstegangsfødende og andre kvinner med kjent forhøyet risiko, er viktig. Slik kan begynnende svangerskapsforgiftning oppdages tidlig, og god oppfølging sikres. 

Forløsning er eneste behandling når alvorlig svangerskapsforgiftning har oppstått. Ved lett svangerskapsforgiftning følges kvinnen tett, og behovet for igangsetting av fødsel vurderes fortløpende. 

Barnets helse senere i livet

Komplikasjoner som følge av for tidlig fødsel, for eksempel umodne lunger eller hjerneblødning, vil ha betydning for barnets videre helse. Noen få studier har i tillegg vist at barn som er født etter svangerskap med svangerskapsforgiftning, har en noe forhøyet risiko for å utvikle høyt blodtrykk i ungdomsårene (Vatten 2003; Tenhola 2003). I alderen 1-5 år har barna ingen økt risiko for død (Basso, 2006).  

Mors helse senere i livet

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har økt risiko å utvikle høyt blodtrykk, og økt risiko for å dø av hjerte-karsykdom eller hjerneslag, sammenlignet med kvinner uten svangerskapsforgiftning (Basso, 2006). Risikoen er høyest hos kvinner som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning med HELLP-syndrom eller eklampsi. 

Forskning på årsaker

Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, og det pågår stor forskningsaktivitet på dette feltet.  

Folkehelseinstituttet forvalter flere helseregistre, samt innsamlet materiale fra befolkningsstudier. Medisinsk Fødselsregister inneholder opplysninger om alle fødsler i Norge siden 1967. I tillegg har Den norske mor og barn-studien spørreskjemaopplysninger for ca. 100 000 mødre og en stor andel fedre, samt blodprøver fra mor, far og barn. Kobling mellom disse og andre norske registre gir unike forskningsmuligheter. Forskere ved Folkehelseinstituttet driver mye forskning på feltet som omhandler svangerskap og fødsel, og en del av denne forskningen er rettet direkte mot svangerskapsforgiftning.  

Om faktaarket

20.6.2016. Teksten oppdatert med ny tabell 1 og lenker til Medisinsk fødselsregisters statistikkbank.

Referanser

Andersgaard AB, Langhoff-Roos J, Øian P. Direct maternal deaths in Norway 1976-1995. Acta Obstet et Gynecol 2008; 87:856-861.

Basso O, Rasmussen S, Weinberg CR, Wilcox AJ, Irgens LM, Skjærven R. Trends in Fetal and Infant Survival Following Preeclampsia. JAMA 2006; 296: 1357-2926.

Medisinsk fødselsregister, statistikkbanken      

Moses EK, Johnson MP, Tømmerdal L, Eng C, Forsmo S et al. Genetic association of preeclampsia to the inflammatory response gene SEPS1. Am J Obstet Gynecol 2008; 198:336.e1-336.e5.

Norsk gynekologisk forening, Den norske legeforening: Veileder om hypertensive svangerskapstilstander  (veileder om behandling av høyt blodtrykk i svangerskapet)

Roten LT, Johnson MP, Forsmo S, Fitzpatrick E, Dyer TD, Brennecke SP et al. Association between the candidate susceptibility gene ACVR2A on chromosome 2q22 and pre-eclampsia in a large Norwegian population-based study (the HUNT study). Eur J Hum Gen 2009; 17: 250-257.

Vangen S, Bergsjø P. Dør kvinner av graviditet i dag? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3544-5.