Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk

Fakta om kreft - forekomst og dødelighet

Kreftforekomsten har økt de siste 50 årene. Kreftdødeligheten har derimot endret seg lite fra 1950 til i dag - når vi ser på antall dødsfall per 100 000 innbyggere og korrigerer for økt levealder. Det er imidlertid større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft.

kvinne
Foto: colourbox.com

Fler får kreft

Snaut 40 prosent, dvs. fire av ti vil få kreft en eller annen gang i løpet av livet.

I 2013 var det cirka 16 500 menn og 14 000 kvinner som fikk kreft (Kreftregisteret, tabell 9 a,b).

Størst økning i forekomst har vi sett for føflekkreft, annen hudkreft, testikkelkreft og prostatakreft, som alle er kreftformer med gode leveutsikter i tidlige stadier. I tillegg har det vært økning i lungekreft hos kvinner. En del av økningen i forekomst skyldes økt diagnostisering av kreftformer hvor behandlingsmulighetene er gode, for eksempel hudkreft.

De siste 50 årene har forekomsten av kreft i livmorhalsen og magesekken falt betydelig.

Når vi ser tilbake til 1955, var det den gang nesten like mange kvinner som menn som fikk kreft. I perioden fram til 2005-2009 ble forekomsten - antall tilfeller per 100 000 i en aldersjustert befolkning - doblet hos menn og økte med over 70 prosent hos kvinner. Antall kreftpasienter ble tredoblet og gjenspeiler at det er flere eldre i befolkningen.

Tabell 1 og 2 viser antall nye tilfeller totalt og for de tre vanligste kreftformene hos henholdsvis kvinner og menn. Tallene viser antall nye tilfeller per 100 000 i 2013 og er justert for endringer i befolkningens alderssammensetning. Tabell: norgeshelsa.no

Gå til koblet material

Gå til koblet material

Jo eldre vi blir, jo større er risikoen for at vi får en kreftsykdom i løpet av livet. Omtrent åtte av ti krefttilfeller oppstår i aldersgruppen over 55 år.

At forekomsten har økt fram til i dag, samtidig som dødeligheten er stabil eller svakt fallende, innebærer at flere av dem som får kreft, overlever sykdommen eller dør av andre årsaker. Leveutsiktene ved enkelte kreftformer har blitt betydelig bedre.

Kreft hos barn og unge

Av de 30 000 som årlig får en kreftdiagnose, er om lag 150 yngre enn 15 år (kilde: Kreftregisteret statistikk).

Små endringer i kreftdødelighet

Når vi studerer perioden fra 1950, finner vi at gjennomsnittlig levealder i befolkningen har økt; totaldødeligheten har gått ned. Spedbarnsdødeligheten og andelen som dør av hjerte- og karsykdommer har falt betydelig, men for kreft er det små endringer.

Figurene nedenfor viser kreftdødeligheten for alle aldersgrupper fra 1970 til 2014, menn og kvinner. Vi ser en svak nedgang i kreftdødelighet de senere år.

Gå til koblet material

Figur 1. Kreftdødelighet alle aldersgrupper, menn og fra 1970 til 2014. Øverst totaltdødelighet og nederst prostatakreft, lungekreft og tykktarmskreft. I diagrammet er det korrigert for endringer i befolkningens alderssammensetning. Datakilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no

Gå til koblet material

Figur 2. Kreftdødelighet alle aldersgrupper, kvinner fra 1970 til 2014. Øverst totaltdødelighet og nederst lungekreft, brustkreft og tykktarmskreft. I diagrammet er det korrigert for endringer i befolkningens alderssammensetning. Obs at den vertikale aksen har annen skala enn i figur 1. Datakilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no

Når vi ser på alle aldersgrupper samlet, er det om lag 30 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene som dør av kreft (2014-tall).

De tre kreftformene som tar flest liv blant menn er lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Hos kvinner er det lungekreft, brystkreft og tykktarmskreft som tar flest liv, se figurene 1-2.

Hvilke kreftsykdommer kvinner dør av, har endret seg noe de siste tiårene. Flere kvinner dør nå av kreftsykdommer som har sammenheng med røyking. Etter 2000 har dødeligheten av lungekreft vært høyere enn for brystkreft, se figur 2 ovenfor.

Kreftdødelighet i ulike aldersgrupper

Blant de som dør før 75 år, er kreft den hyppigste dødsårsaken. Etter 75 år er hjerte- og karsykdommer den dominerende dødsårsaken, se figur 3.

Gå til koblet material

Figur 3. Totaldødelighet, samt dødeligheten av kreft og hjerte-karsykdommer i aldersgruppene 45-74 år og 75 år og over. Per 100 000. Menn (til v.) og kvinner. 2014. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.

Fylkesforskjeller i forekomst

Kreftforekomsten varierer fra fylke til fylke. Blant menn var kreftforekomsten i 2005-2009 lavest i Finnmark og blant kvinner lavest i Troms. Finnmark har likevel ikke tilsvarende lave kreftdødelighet, blant annet på grunn av høy forekomst av lungekreft spesielt blant menn. Dette er en kreftform med høy dødelighet.

Se også: Kreftregisteret - fylkesstatistikk for kreftforekomst (CiN tabell 14 a,b)

Sosioøkonomiske forskjeller i forekomst og dødelighet

Kreftforekomst og -dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 prosent av kreftdødsfallene blant menn og 30 prosent blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere universitetsutdanning har (Elstad, 2006).

Når forskerne studerte utviklingen i perioden 1980-2005 fant de at:

  • både de med universitets- og høgskoleutdanning, og de med videregående utdanning, hadde redusert kreftdødelighet. Reduksjonen var størst for de med høyest utdanning.
  • for de med grunnskoleutdanning, var utviklingen motsatt - de hadde fått økt kreftdødelighet (blå kurve i figur 4).
  • totalt sett hadde forskjellene mellom utdanningsgruppene økt og var betydelig større i 2001-2005 enn på begynnelsen av 1980-tallet (figur 4).

Gå til koblet material

Figur 4 : Døde av kreft, antall per 100 000 personer per år etter utdanningsnivå, voksne 25 år og over. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.

Når vi ser på dødeligheten av ulike krefttyper, er det lungekreft som tar flest liv. I perioden 1980-2005 økte antall lungekreftdødsfall per 100 000 både i gruppen med grunnskole og i gruppen med videregående skole. Derimot var tallene stabile for de med universitets- og høgskoleutdanning (figur 5).

De økte forskjellene er trolig reelle og skyldes ikke at gruppen med lavere utdanning er en mindre og mer selektert gruppe i dag enn tidligere. Dette går fram av en norsk studie som tok for seg perioden 1960-2000 og påviste at forskjellen mellom utdanningsgruppene var mindre i 1960 enn rundt 2000 årene senere. Studien gjaldt dødelighet av lungekreft i aldersgruppen 45-64 år. De økte forskjellene var til stede også når man justerte for at flere tok høyere utdanning i slutten av enn i begynnelsen av denne perioden (Strand, 2010).

I den samme studien ble det påvist at totaldødeligheten falt for alle utdanningsgrupper i perioden, men mest for de med høyest utdanning. Forskjellene i lungekreftdødelighet bidro sterkt til forskjellene i total dødelighet (Strand, BMJ).

Gå til koblet material

Figur 5: Lungekreft-dødsfall per 100 000 per år, voksne 25 år og over. Tre utdanningsgrupper. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.

Ulike røykevaner og forskjeller i alkoholbruk, arbeidsmiljø, solingsvaner og andre sider ved levesettet er trolig en del av forklaringen på at det er forskjeller i kreftdødelighet mellom ulike utdanningsgrupper.

Se også:Røyk og snus - faktaark med statistikk - faktaark   

Brystkreft følger ikke det vanlige mønsteret med høyere risiko jo lavere sosioøkonomisk status man har. Høyt utdannede kvinner har tvertimot større risiko for brystkreft enn kvinner med lav utdanning. En del av forklaringen er trolig at tidlig første fødsel og flere fødsler beskytter mot brystkreft. Høyt utdannede kvinner er eldre når de får sitt første barn, og de får færre barn enn kvinner med lavere utdanning.

Ulik bruk av helsetjenester og tilgang til tidlig diagnostikk og behandling kan også bidra til helseforskjeller. Norske studier har dokumentert at kreftoverlevelsen er bedre for grupper med høy sosial posisjon (Kravdal, 2006). Og i Oslo er det påvist forskjeller mellom bydelene når det gjelder femårs overlevelse ved lungekreft, tykktarmskreft, prostatakreft og brystkreft (Grøtvedt, 2002).

I Norge er det likevel mindre forskjeller i kreftdødelighet mellom høye og lave sosiale klasser enn i mange andre land, særlig gjelder det menn (Huisman, 2005).

Internasjonalt

Kreft er en av de hyppigste dødsårsakene i verden. Verdens helseorganisasjon har beregnet at kreft sto for 7,9 millioner dødsfall i 2007 (13 prosent). Kreft i lunge, magesekk, lever, tykktarm og bryst er de hyppigste kreftformene internasjonalt.

Etter Verdens helseorganisasjons beregninger kan 30 prosent av alle kreftdødsfall unngås, og her er tobakk den viktigste faktoren. 

Kreftdødeligheten varierer fra land til land, det er også tilfelle innenfor Norden, viser en sammenlikning som Statens Institut for Folkesundhed i Danmark har gjort.

Se også:Kreftdødeligheten i Danmark 

For kreftdødelighet i Europa, se figur 6. 

 
Kreftdødsfall per 100 000 innbyggere, Europa 2002. Health for all-databasen, WHO..
Kreftdødsfall per 100 000 innbyggere, Europa 2002. Health for all-databasen, WHO..
Figur 6. Dødelighet av alle kreftformer samlet, Europa 2002, kvinner. Kilde: WHO, Den europeiske HFA-databasen.

Europeiske studier viser videre at langtids kreftoverlevelse blant pasientene varierer mye fra land til land. Når man sammenlikner perioden 1988-90 med perioden 1997-99 fant forskerne at langtidsoverlevelsen blant menn varierte fra 21 til 47 prosent mellom ulike land, og fra 38 til 59 prosent hos kvinner. Dette gjenspeiler ulikheter når det gjelder kreftforebyggende tiltak, tidlig diagnostikk og behandling. Med langtidsoverlevelse menes mer enn fem år. Eurocare omfatter 23 land.

Pasienter i Finland, Sverige, Norge og Island har i følge Eurocare-4 høyest langtidsoverlevelse i Europa, like etter følger Frankrike, Sveits og Italia. Danmark og Storbritannia har noe lavere langtidsoverlevelse (Sant, 2009/EUROCARE-4).

Informasjon om kreft på tegnspråk

Statped har tilrettelagt informasjon om kreft rettet mot døve i Norge.  Nettstedet KreftTegn presenterer flere filmer om kreft, blant annet historier fra døve som har eller har hatt kreft, samt informasjonsfilmer om hva kreft er – fra cellemolekylærnivå til behandling og rettigheter. Alt er på tegnspråk.

Referanser

  • Elstad JI, Hofoss D, Dahl E. Hva betyr de enkelte dødsårsaksgrupper for utdanningsforskjellene i dødelighet? Nor epidemiol 2006; 17: 37-42.
  • Grøtvedt, L. Helseprofil for Oslo. Voksne. s. 20-25. Helsevernetaten Oslo kommune, 2002. ISBN 82-8082-010-8.
  • Huisman M, et al. Educational inequalities in cause-specific mortality in middle-aged and older men and women in eight western European populations. Lancet 2005; 365(9458): 493-500.
  • Juel, K. Kræftdødeligheten i Danmark. Statens Institut for Folkesundhet, 2009 (nov).
  • Kravdal O. Does place matter for cancer survival in Norway? A multilevel analysis of the importance of hospital affiliation and municipality socio-economic resources. Health Place 2006; 12: 527-37.
  • Kreftregisteret: årsrapporter og statistikk
  • Sant, M m.fl. EUROCARE-4. Survival of cancer patients in Europe, 1995-2002. Eur J Cancer 2009; 45, 901-1094.
  • Strand BH, Groholt EK, Steingrimsdóttír OA, Blakely T, Graff-Iversen S, Naess O. Educational inequalities in mortality over four decades in Norway. A prospective study of middle aged men and women followed for cause-specific mortality from 1960-2000. Br Med J 2010; DOI: 10.1136/bmj.c654.
  • Strand, BH. Is birth history the key to highly educated women's higher breast cancer mortality? A follow-up study of 500,000 women aged 35-54. Int J Cancer 2005.
  • WHO: Fakta om kreft i verden (eng.).

Relaterte saker