Blodtrykket måles både når hjertet trekker seg sammen og når det er avslappet. Det første trykket har betegnelsen overtrykk eller systolisk blodtrykk. Det andre kalles undertrykk eller diastolisk blodtrykk.

Blodtrykk på 120/80 mmHg regnes som et fint blodtrykk for voksne. 

Øker med alderen

Blodtrykket øker med alderen, det ser man i de fleste samfunn. Kvinners blodtrykk øker mer enn menns. I gjennomsnitt har derfor eldre kvinner høyere systolisk blodtrykk enn eldre menn.

Naturmennesker og nonner i kloster er unntak, de beholder i større grad et jevnt blodtrykk gjennom livet.

Stress, kosthold og andre leveforhold i det moderne samfunnet kan medvirke til at blodtrykket øker.

Figurene 1 og 2 viser hvordan blodtrykket øker med alderen hos kvinner og menn. Før 60-årsalderen har kvinner lavere systolisk blodtrykk enn menn, etterpå er forholdet omvendt.

For diastolisk blodtrykk er kjønnsforskjellene mindre, her krysser kurvene hverandre først ved 80 års alder.  

Figur 1-2. Blodtrykket øker med alderen. Figur 1 øverst viser systolisk blodtrykk og figur 2 nederst viser diastolisk blodtrykk. Basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97 (HUNT 2). Kurvene viser gjennomsnittet av 2. og 3. blodtrykksmåling blant 30 040 menn og 34 429 kvinner.  

Høyt blodtrykk - økt dødelighet

Høyt blodtrykk eller hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Figur 3 viser at dødeligheten av hjerneslag øker med økende blodtrykk. 

Figur 3. Risikoen for å dø av hjerneslag øker med økende blodtrykk. Fra Bergensundersøkelsen 1963-83.

Lavere blodtrykk forklarer nedgang i dødelighet av hjerneslag

Forekomsten av hjerneslag ble halvert hos norske menn i perioden fra 1950-70 til 2000. Dette kan ha sammenheng med at det gjennomsnittlige blodtrykket har gått ned i befolkningen.

- Flere undersøkelser viser at hvis man i en befolkning reduserer det systoliske blodtrykksnivået med 20 mmHg, vil man forvente en halvering av dødeligheten av  hjerneslag, sier seniorforsker Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet.

Redusert blodtrykk kan også føre til at de som rammes av hjerneslag, får et lettere slag.

De første befolknings-undersøkelsene for blodtrykk ble i Norge gjort i Bergen. Det skjedde i 1950-51 og 1963-64. Senere ble det gjort blodtrykksmålinger i forbindelse med 40-årsundersøkelsene i fylkene i perioden 1970-2001, inkludert Bergen.

Målingene viser at befolkningens blodtrykksnivå falt noe i perioden. Det er holdepunkter for at blodtrykket falt mest hos de eldste. I Bergen var blodtrykket hos eldre menn 7 mmHg lavere i 1992 enn i 1963.

- Kanskje har blodtrykket falt enda mer på 1990-tallet; tallene er usikre. Hvis vi antar at Bergen representerer et gjennomsnitt for Norge, vil jeg anslå at nedgang i blodtrykket kan forklare halvparten av den reduserte hjerneslagdødeligheten hos menn i perioden 1960-2000, sier seniorforsker Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet.

Hos kvinner kan lavere gjennomsnittlig blodtrykk kanskje forklare en enda større andel av nedgangen. Dødsfall som følge av hjerneslag falt med om lag 70 prosent hos kvinner i perioden fra 1950-60 til 2000. Hvis lavere gjennomsnittlig blodtrykk er hele forklaringen, skulle det teoretisk tilsi at gjennomsnittlig blodtrykk har falt med 35 mmHg i den voksne, kvinnelige befolkningen. Målingene viser imidlertid at blodtrykket ikke falt så mye. Hos eldre kvinner i Bergen falt det med 20 mmHg fra 1963 til 1992.

- Hvis vi går ut fra at gjennomsnittlig blodtrykk falt like mye hos eldre kvinner ellers i landet som i Bergen og plusser på ytterligere noe reduksjon utover 1990-tallet, kan vi si at redusert blodtrykk kan være årsaken til om lag 70 prosent av nedgangen i hjerneslag hos kvinner, sier Selmer.  

Hun legger til at blodtrykket stiger med alderen (figur 1-2), men i helseundersøkelser ser man at aldersstigningen er mindre hos de som ble født rundt 1950 enn hos de som ble født rundt 1900. Lavere blodtrykk i 1950-generasjonen kan skyldes endret livsstil og/eller bruk av medisiner.

Også nedgangen i kolesterolnivå, røyking og andre faktorer kan ha bidratt til nedgangen i hjerneslagdødeligheten i Norge. Dødeligheten begynte å gå ned før bruken av blodtrykkssenkende medisiner økte på slutten av 1980-tallet.

SISTE: Resultater fra folkehelseundersøkelser i Tromsø og Nord-Trøndelag:

• Høyt blodtrykk - Indikatorerer for ikke-smittsomme sykdommer
• Gjennomsnittlig blodtrykksnivå - Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer 

Høyt blodtrykk er også risikofaktor for infarkt

Høyt blodtrykk er også en risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt. Personer som har gått med høyt blodtrykk i mange år, har ofte fortykkelse av veggen i venstre hjertekammer. Dette er tegn på at hjertet er belastet.

Fylkesvis variasjon i blodtrykk

Blodtrykket varierer noe i norske fylker, se fig 4. 

Fig 4. Blodtrykk i norske fylker, menn 40-42 år. 

Data i figur 4 er fra tidligere helseundersøkelser, vi har ikke nye data for alle fylker, bortsett fra dataene fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag og helseundersøkelsen i Tromsø, se indikatorene Høyt blodtrykk og Blodtrykksnivå.

Gjennomsnittlig blodtrykk viktig indikator

- Gjennomsnittlig blodtrykk i en befolkning er en viktig indikator for folkehelsen, understreker forsker Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.

- Hvis gjennomsnittsnivået er så høyt at det medfører en viss, liten helserisiko, vil mange av morgendagens pasienter komme fra gruppen som har blodtrykk rundt dette nivået. Grunnen til dette er at størstedelen av befolkningen har blodtrykksverdier som ligger på eller nær dette nivået - det er mange "rekrutter", og da blir det mange sykdomstilfeller selv om hver enkelt ikke har særlig høy risiko.

I folkehelsearbeidet vurderes det derfor tiltak som virker på alle, i tillegg til å tilby medisiner til dem som ligger over bestemte behandlingsgrenser (Helsedirektoratet 2009/Nasjonale faglige retningslinjer).

Behandling av høyt blodtrykk

Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)

Helsedirektoratet har gitt ut Nasjonale retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer, disse inkluderer råd om behandling av høyt blodtrykk ved hjelp av livsstilsendringer og legemidler.

Se også:Nasjonal faglig retningslinje for individuell forebygging av hjerte- og karsykdommer (kortversjon) - Helsedirektoratet

Forbruket av legemidler mot høyt blodtrykk økte betydelig fra slutten av 1980-tallet. I dag er det om lag 300 av 1000 i aldersgruppen 45-74 år som bruker midler mot hjerte- og karsykdom. Blodtrykksmidler er en vesentlig del av denne legemiddelgruppen, se figur 5.

Figur 5. Bruk av legemidler i behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer, inkluderer blodtrykksmidler. Kolesterolsenkende midler ikke inkludert. Menn og kvinner 2005-2016. Datakilde: Reseptregisteret. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank.

Referanser hjerte- og karsykdommer

• Appel LJ et al. Effects of comprehensive lifestyle modification on blood pressure control: main results of the PREMIER clinical trial. JAMA. 2003 Apr 23-30;289(16):2083-93.
• de Backer G et al: European guidelines on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practise. Eur heart J 2003, 24, 1601-1610.
• Conroy RM et al: Estimation of ten-year risk of fatal cardiovascular disease in Europe: the SCORE project. Eur Heart J (2003) 24, 987-1003.
• Ellekjær H, Selmer R: Hjerneslag - like mange rammes, men prognosen er bedre. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 740-3
• Ellekjær H m fl. Epidemiology of stroke in Innherred, Norway, 1994-1996. Incidence and 30-day case-fatality rate. Stroke 1997;11:2180-4.
• Ellekjær H m fl. Physical activity and stroke mortality in women: ten-year follow-up of the Nord-Trondelag Health Survey, 1984–1986. Stroke 2000; 31: 14–18 og Doktoravhandling 2000, NTNU.
• Ellekjær H, Holmen J, Vatten L. Blood pressure, smoking and body mass in relation to mortality from stroke and coronary heart disease in the elderly. A 10-year follow-up in Norway. Blood Press 2001; 10: 156-63.
• EuroPRevent, 2009. Massive decline in rates of coronary death in Iceland are largely attributed to risk factor reductions in the population. 
• European Society of Cardiology: Liste over faglige retningslinjer i kardiologi (eng.).
• Graff-Iversen S, Jenum AK, Grøtvedt L, Bakken B, Selmer RM, Søgaard AJ: Risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Norge. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007; 127: 2537-41.
• Helsedirektoratet, 2009. Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (kortversjon)
• Helsedirektoratet, 2009. Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (kortversjon)
• Helsedirektoratet, 2010. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (kortversjon) 
• HKR; Hjerte- og karregisteret. Statistikk for 2014.
• Håheim, Holme, Søgaard, Lund-Larsen. Endring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant menn i Oslo gjennom 28 år. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2240-5.
• INTERHEART-studien. Risikofaktorer i 52 land: The Lancet 2004 (sammendrag i Pubmed). Om kostholdsfaktorer: Circulation 2008; 118: 1929-37 (Pubmed). Om lipoproteiner: The Lancet 2008; 372: 224-233 (Pubmed).
• Jenum AK, Graff-Iversen S, Selmer RM, Søgaard AJ: Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes gjennom 30 år. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007; 127: 2532-6.
• Kahn FA m fl. Incidence of stroke and stroke subtypes in Malmö, Sweden, 1990-2000 – Marked differences between groups defined by birth country. Stroke. 35(9):2054-2058, September 2004.
• Lee CD et al. Physical Activity and Stroke Risk. A Meta-Analysis. Stroke 2003;34:2475.
• Lewington S, Clarke R, Qizilbash N m fl. Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular mortality: a meta-analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. Lancet 2002; 360: 1903-13.
• Lund-Larsen P.G. Blodtrykksepidemiologi, Håndbok for hjerte-karundersøkelser. Statens helseundersøkelser, 1987.
• Nasjonalt folkehelseinstitutt/Statens institutt for folkehelse (1999): Folkehelserapporten.
• Mathiesen EB, Njølstad I, Joakimsen O: Risikofaktorer for hjerneslag. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 748-750.
• Nasjonalt folkehelseinstituttet (2006): Sosial ulikhet i helse - en faktarapport.
• Pedersen JI, Tverdal A, Kirkhus B: Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge. Tidsskr Nor Lægefor 2004; 124:1532-6.
• Prospective Studies Collaboration. Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular mortality: a meta analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. The Lancet 360, 1903-1013, 2003.
• Reikvam Å, Hagen TP: Markedly changed age distribution among patients hospitalized for acute myocardial infarction. Scand Cardiovasc J 2002, 221-224.
• Reseptregisteret - statistikk for bruk av legemidler i Norge.
• Russel D, Dahl A, Lund C. Primærprofylakse mot hjerneslag. Tidskr Nor lægeforen 2007; 127: 754-758.
• Rønning O.M., Thomassen L., Russell D. Kvalitetsindikatorer for behandling av akutt hjerneslag. Tidsskrift for Den norske legeforeningen 2007; 127:1219-23.
• Sacks FM et al. N Engl J Med. 2001 Jan 4;344(1):3-10). Effects on blood pressure of reduced dietary sodium and the Dietary Approaches to Stop Hypertension (DASH) diet.
• Sarti C et al: Are changes in Morality from Stroke Caused by Changes in Stroke Event Rates or Case fatality? Results from the WHO MONICA project. Stroke 2003;34:1833-1841.
• Selmer R: Blood pressure an Twenty-year Mortality in the City of Bergen, Norway. Am J Epidemiol;1992:136;428-440.
• Selmer R: The Bergen Blood Pressure Study – health issues and longterm outcome. Doktorgrad Universitetet i Oslo. Statens helseundersøkelser 1997.
• Selmer R, Tverdal A: Serum kolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker. Norsk epidemiologi 2003;13 (1):115-125
• Selmer R m.fl. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 286-290.
• Stamler R et al: Nutritional therapy for high blood pressure. Final report of a four-year randomized controlled trial - the Hypertension Control Program. JAMA, 1987; 257:1484-1491.
• Statens helsetilsyn. Scenario 2030. Sykdomsutvikling for eldre fram til 2030.
• Statistisk sentralbyrå (SSB): Dødsårsaker.
• St meld nr 16 2002-2003. Resept for et sunnere Norge - Folkehelsemeldingen. Hentet fra http://www.odin.dep.no/hd/norsk/publ/stmeld/042001-040003/dok-bn.html
• Strøm A, Adelsten Jensen R: Mortality from circulatory diseases in Norway 1940-45. Lancet 1951, 126-129.
• Tverdal A, Nelson E: Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 1951-88. SHUS-rapport3/2001.
• Tverdal A, Selmer RM. 40-åringsundersøkelsene - 400 000 menn og kvinner har møtt opp. Tidskr Nor lægeforen 2002: 122: 2641-2.
• Vollset SE m fl: Hvor dødelig er røyking?? Folkehelseinstituttet, 2006/2009.