Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Hjerte- og karsykdommer - faktaark med helsestatistikk

Stadig færre middelaldrende nordmenn dør av hjerte- og karsykdommer. Nedgangen var bratt i 1990-årene og har fortsatt etter 2000.

www.colourbox.com
www.colourbox.com

Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes.

20 000 legges inn med hjerteinfarkt og hjerneslag hvert år

Statistikk fra Hjerte- og karregisteret viser at Færre bypassopererte, men fleire fekk pacemaker i 2014 (HKR, 2014). I tillegg vil det være et antall som får angina pectoris, hjertesvikt eller annen form for hjertesykdom.

I 2014 ble 9600 lagt inn i sykehus med akutt hjerneslag (HKR, 2014). Halvparten av de som får akutt hjerneslag er under 76 år. En undersøkelse fra Nord-Trøndelag tyder på at ett av fire hjerneslag oppstår hos pasienter som har hatt slag tidligere (Ellekjær og Selmer, 2007).

Behandling: I 2014 ble det utført vel 1700 bypass-operasjoner og 4000 fikk ny pacemaker eller skiftet ut den gamle. Nesten 13 000 ble lagt inn i sykehus på grunn av hjerteflimmer (HKR, 2014).

Mange lever med sykdommen

Helseundersøkelser i 2000-2003 gir en indikasjon på hvor mange som lever med gjennomgått hjerteinfarkt og angina. Blant menn på 75 år oppga 16 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene at de hadde hatt hjerteinfarkt, mens 18 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene oppga angina. I samme undersøkelser oppga 10 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen at de hadde gjennomgått slag (Graff-Iversen et al, 2007).

For hjerneslag har vi bedre beregninger, basert på undersøkelsen i Nord-Trøndelag. Ut fra denne kan vi anta at 55 000 lever med gjennomgått hjerneslag i Norge i dag (HUNT). På grunn av at vi har en aldrende befolkning, kan antallet øke til 110 000 i 2030 (Statens helsetilsyn).

Forskjell mellom menn og kvinner

I gjennomsnitt er menn yngre enn kvinner når de rammes av sitt første hjerneslag; 75 år mot 78 år hos kvinner. Antallet menn og kvinner som lever med hjerneslag vil likevel være om lag like stort, fordi det er flere kvinner i den eldre delen av befolkningen. To av tre slagpasienter er over 75 år (Ellekjær, 1997; Ellekjær og Selmer, 2006).

For akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag samlet er menn 7-10 år yngre enn kvinner når de rammes, viser tall fra Hjerte- og karregisteret (2012).

Hjerte- og karsykdommer er hyppige dødsårsaker

Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet når vi ser alle aldersgrupper under ett. Mange av hjerte- og kardødsfallene skjer i høy alder.

I 2012 døde 4852 personer av iskemisk hjertesykdom som omfatter angina pektoris og hjerteinfarkt. Dødsfall som følge av hjerneslag var 3116 dette året.

I 2012 var det færre som døde av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn av kreft. Forholdet har endret seg betydelig bare på 20 år fordi stadig færre dør av hjerte- og karsykdom, samtidig som tallene for kreft har endret seg lite. I 1989 var det 50 prosent flere dødsfall som følge av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn det var av kreftsykdommer totalt.

Figur 1 nedenfor viser nedgangen i dødsfall for aldersgruppen 45-64 år som følge av de to største hjerte- og karsykdommene - iskemisk hjertesykdom og hjerneslag. Nedgangen gjelder begge kjønn, men endringene er størst for menn, fordi middelaldrende menn tidligere har hatt en betydelig høyere dødelighet enn kvinner. I dag er forskjellene mindre, men også for middelaldrende kvinner ser vi en klar nedgang i dødeligheten.

Den såkalte livstidsrisikoen for å dø av hjerteinfarkt var ved 2000 halvert i forhold til perioden 1970-75 og livstidsrisikoen har sunket ytterligere i perioden 2000-2010. De fleste infarktdødsfallene skjer nå etter 80 år.

 

Gå til koblet material

Figur 1: Dødelighet av hjerte-karsykdommer blant menn og kvinner i aldersgruppen 45-64 år. Døde per 100.000 innbyggere, aldersstandardisert.  Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no    

Hjerteinfarkt, dødelighet: historisk utvikling 1940-2014

Dersom vi studerer den historiske utviklingen, ser vi at dødeligheten av hjerteinfarkt sank markert under 2. verdenskrig i perioden 1940-45 (Strøm 1951). Etter 1945 økte dødeligheten sterkt gjennom 1950- og 1960-årene, og mange menn døde av infarkt før de fylte 65 år. Særlig var dødeligheten høy i Finnmark.

Figur 2 under viser hvordan stadig flere døde av infarkt i aldersgruppen 45-64 år fra 1951 til utviklingen snudde rundt 1970. 

 

Gå til koblet material

Figur 2: Dødelighet av hjerteinfakt og annen iskemisk hjertesykdom hos menn og kvinner i aldersgruppen 45-64 år, 1951-2010. Døde per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert.  Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no 

 

Hjerteinfarkt, dødelighet: Variasjon mellom fylkene

I begynnelsen av 1990-årene hadde menn i de tre nordligste fylkene, særlig Finnmark, klart høyere infarktdødelighet enn landsgjennomsnittet. I de senere årene er forskjellene mellom de enkelte fylkene betydelig mindre. Se figur 3 nedenfor.  Før musepekeren over kartet og du ser tallet for det enkelte fylke i 2014. Figuren gjelder alle aldersgrupper menn. Tallene svinger noe fra år til år.

 

Gå til koblet material

Figur 3. Dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom i de ulike fylkene, menn, alle aldre, per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert. 2014. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no

Hjerneslag: dødelighet 1970-2014

Siden 1950 har det vært en klar nedgang i dødeligheten av hjerneslag. Figur 4 viser utviklingen fra 1970 for to aldersgrupper kvinner og menn - 45-64 år og 65-74 år. 

 

Gå til koblet material

Figur 4. Dødelighet av hjerneslag. To utvalgte aldersgrupper. Justert for endringer i befolkningens alderssammensetning i perioden. Vær oppmerksom på at målestokken  er annerledes på den loddrette aksen enn i figur 1. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Bruk av interaktive diagrammer.

Se også:

Hjerneslag, dødelighet: Geografisk og etnisk variasjon

Også forekomsten av hjerneslag varierer mellom fylkene. Figur 5 viser dødelighet av hjerneslag for menn i 2014. 

 

Gå til koblet material

Figur 5. Dødeligheten av hjerneslag i norske fylker, menn, alle aldre, 2014. Per 100 000 personer. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no Bruk av interaktive diagrammer.

Undersøkelser fra Malmø i Sverige viser at hyppigheten av hjerneslag varierer noe i ulike etniske grupper. Typen hjerneslag varierer også, for eksempel er hjerneblødning hyppigst blant immigranter fra Kina og Vietnam. Vi har ikke slik informasjon fra Norge (Kahn, 2004).

Sosioøkonomiske forskjeller

I den delen av befolkningen som har lav utdannelse og/eller lav inntekt, er hjerte- og kardødeligheten samlet sett høyere enn blant dem som har høyskole- og universitetsutdannelse. Jo høyere inntekt og utdanning, jo lavere er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer.

I Oslo er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer høyere i indre øst enn i ytre vest, viser en undersøkelse fra 1994-98. En rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er mer utbredt i Oslo øst enn i Oslo vest. Slike risikofaktorer er diabetes, mosjon i fritiden, daglig røyking og kroppsvekt.

Internasjonalt, forskjeller i dødelighet

I Norden har finske menn lenge hatt høyest dødelighet i Norden, men nedgangen har vært stor og Finland nærmer seg nå de andre landene. For kvinner er dødeligheten høyest i Danmark, fulgt av Finland.

I Island falt dødeligheten av hjertesykdom med 80 prosent i perioden 1981-2006. Islandske forskere har i en studie funnet at 75 prosent av denne nedgangen skyldes endringer i livsstil og 25 prosent skyldes bedre behandling.

Norge og andre nord- og vesteuropeiske land er i ferd med å nærme seg og til dels gå forbi Middelhavs-landene når det gjelder dødsfall som følge av hjerteinfarkt, selv om også de søreuropeiske landene har hatt nedgang. I 1996 var antall dødsfall hos menn 0-64 år for første gang lavere i Norge enn i Hellas. Siden 2003 har tallene for Norge vært om lag de samme som i Spania. De østeuropeiske landene har fortsatt høy infarktdødelighet. 

fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.1 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 0-64år. menn . WHO-HFA
fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.1 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 0-64år. menn . WHO-HFA

Figur 6: Dødsfall som følge av hjerteinfarkt i fire europeiske land, menn 0-64 år. arkiv - Hjerteinfarkt i Europa - diagram

Også når det gjelder hjerneslagdødelighet ser vi nedgang andre nordiske og europeiske land. 

 

Kurver viser utviklingen i hjerneslagdødelighet hos menn i nordiske land og EU-gjennomsnitt 1970-2000..
Kurver viser utviklingen i hjerneslagdødelighet hos menn i nordiske land og EU-gjennomsnitt 1970-2000..

Figur 7. Dødeligeten av hjerneslag i nordiske land og EU gjennomsnitt, fram til 2000. Menn. Kilde: WHO, Health For All Database. Større figur: Hjerneslag dødelighet i Norden og EU

 

Relaterte saker