Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om hjerte- og karsykdommer

Stadig færre middelaldrende nordmenn dør av hjerte- og karsykdommer. Nedgangen var bratt i 1990-årene og har fortsatt etter 2000.

www.colourbox.com
www.colourbox.com

Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjertesvikt, hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes.

20 000 legges inn med hjerteinfarkt og hjerneslag hvert år

Statistikk fra Hjerte- og karregisteret viser at Færre bypassopererte, men fleire fekk pacemaker i 2014 (HKR, 2014). I tillegg vil det være et antall som får angina pectoris, hjertesvikt eller annen form for hjertesykdom.

I 2014 ble 9600 lagt inn i sykehus med akutt hjerneslag (HKR, 2014). Halvparten av de som får akutt hjerneslag er under 76 år. En undersøkelse fra Nord-Trøndelag tyder på at ett av fire hjerneslag oppstår hos pasienter som har hatt slag tidligere (Ellekjær og Selmer, 2007).

Behandling: I 2014 ble det utført vel 1700 bypass-operasjoner og 4000 fikk ny pacemaker eller skiftet ut den gamle. Nesten 13 000 ble lagt inn i sykehus på grunn av hjerteflimmer (HKR, 2014).

Mange lever med sykdommen

Helseundersøkelser i 2000-2003 gir en indikasjon på hvor mange som lever med gjennomgått hjerteinfarkt og angina. Blant menn på 75 år oppga 16 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene at de hadde hatt hjerteinfarkt, mens 18 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene oppga angina. I samme undersøkelser oppga 10 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen at de hadde gjennomgått slag (Graff-Iversen et al, 2007).

For hjerneslag har vi bedre beregninger, basert på undersøkelsen i Nord-Trøndelag. Ut fra denne kan vi anta at 55 000 lever med gjennomgått hjerneslag i Norge i dag (HUNT). På grunn av at vi har en aldrende befolkning, kan antallet øke til 110 000 i 2030 (Statens helsetilsyn).

Forskjell mellom menn og kvinner

I gjennomsnitt er menn yngre enn kvinner når de rammes av sitt første hjerneslag; 75 år mot 78 år hos kvinner. Antallet menn og kvinner som lever med hjerneslag vil likevel være om lag like stort, fordi det er flere kvinner i den eldre delen av befolkningen. To av tre slagpasienter er over 75 år (Ellekjær, 1997; Ellekjær og Selmer, 2006).

For akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag samlet er menn 7-10 år yngre enn kvinner når de rammes, viser tall fra Hjerte- og karregisteret (2012).

Hjerte- og karsykdommer er hyppige dødsårsaker

Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet når vi ser alle aldersgrupper under ett. Mange av hjerte- og kardødsfallene skjer i høy alder.

I 2012 døde 4852 personer av iskemisk hjertesykdom som omfatter angina pektoris og hjerteinfarkt. Dødsfall som følge av hjerneslag var 3116 dette året.

I 2012 var det færre som døde av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn av kreft. Forholdet har endret seg betydelig bare på 20 år fordi stadig færre dør av hjerte- og karsykdom, samtidig som tallene for kreft har endret seg lite. I 1989 var det 50 prosent flere dødsfall som følge av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn det var av kreftsykdommer totalt.

Figur 1 nedenfor viser nedgangen i dødsfall for aldersgruppen 45-64 år som følge av de to største hjerte- og karsykdommene - iskemisk hjertesykdom og hjerneslag. Nedgangen gjelder begge kjønn, men endringene er størst for menn, fordi middelaldrende menn tidligere har hatt en betydelig høyere dødelighet enn kvinner. I dag er forskjellene mindre, men også for middelaldrende kvinner ser vi en klar nedgang i dødeligheten.

Den såkalte livstidsrisikoen for å dø av hjerteinfarkt var ved 2000 halvert i forhold til perioden 1970-75 og livstidsrisikoen har sunket ytterligere i perioden 2000-2010. De fleste infarktdødsfallene skjer nå etter 80 år.

Figur 1 - se figur i Norgeshelsa statistikkbank. Dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag blant menn og kvinner i aldersgruppen 45-74 år. Døde per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert. Datakilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no  

Hjerteinfarkt, dødelighet: historisk utvikling 1940-2014

Dersom vi studerer den historiske utviklingen, ser vi at dødeligheten av hjerteinfarkt sank markert under 2. verdenskrig i perioden 1940-45 (Strøm 1951). Etter 1945 økte dødeligheten sterkt gjennom 1950- og 1960-årene, og mange menn døde av infarkt før de fylte 65 år. Særlig var dødeligheten høy i Finnmark.

Figur 2 under viser hvordan stadig flere døde av infarkt i aldersgruppen 45-64 år fra 1951 til utviklingen snudde rundt 1970. 

Dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom, 1951-2005. Alle aldre. kvinner og menn. Per 100 000 innbyggere. 1951-2005..
Dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom, 1951-2005. Alle aldre. kvinner og menn. Per 100 000 innbyggere. 1951-2005..

Figur 2: Dødelighet av hjerteinfakt og annen iskemisk hjertesykdom hos menn og kvinner i aldersgruppen 45-64 år, 1951-2010. Døde per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert. Kilde: Dødsårsaksregisteret. 

Hjerteinfarkt, dødelighet: Variasjon mellom fylkene

I begynnelsen av 1990-årene hadde menn i de tre nordligste fylkene, særlig Finnmark, klart høyere infarktdødelighet enn landsgjennomsnittet. I de senere årene er forskjellene mellom de enkelte fylkene mindre. Se figur 3 nedenfor.  Figuren gjelder alle aldersgrupper menn. Tallene svinger noe fra år til år. I statistikkbanken kan du sammenlikne flere år.

Figur 3 - se diagram i Norgeshelsa statistikkbank. Dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom i de ulike fylkene, menn, alle aldre, per 100 000 innbyggere, 2016, aldersstandardisert. Kilde: Dødsårsaksregisteret. 

Hjerneslag: dødelighet 1970-2014

Siden 1950 har det vært en klar nedgang i dødeligheten av hjerneslag, se figur 4. 

Figur 4 - se diagram i Norgeshelsa statistikkbank. Dødelighet av hjerneslag. To utvalgte aldersgrupper. Justert for endringer i befolkningens alderssammensetning i perioden.  Kilde: Dødsårsaksregisteret.

Hjerneslag, dødelighet: Geografisk og etnisk variasjon

Også forekomsten av hjerneslag varierer mellom fylkene. Figur 5 viser dødelighet av hjerneslag for menn i 2016.  

Figur 5 - se figur i Norgeshelsa: Dødeligheten av hjerneslag i norske fylker, menn, alle aldre, 2016. Per 100 000 personer. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no. Tabell. 

Undersøkelser fra Malmø i Sverige viser at hyppigheten av hjerneslag varierer noe i ulike etniske grupper. Typen hjerneslag varierer også, for eksempel er hjerneblødning hyppigst blant immigranter fra Kina og Vietnam. Vi har ikke slik informasjon fra Norge (Kahn, 2004).

Sosioøkonomiske forskjeller

I den delen av befolkningen som har lav utdannelse og/eller lav inntekt, er hjerte- og kardødeligheten samlet sett høyere enn blant dem som har høyskole- og universitetsutdannelse. Jo høyere inntekt og utdanning, jo lavere er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer.

I Oslo er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer høyere i indre øst enn i ytre vest, viser en undersøkelse fra 1994-98. En rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er mer utbredt i Oslo øst enn i Oslo vest. Slike risikofaktorer er diabetes, mosjon i fritiden, daglig røyking og kroppsvekt.

Internasjonalt, forskjeller i dødelighet

I Norden har finske menn lenge hatt høyest dødelighet i Norden, men nedgangen har vært stor og Finland nærmer seg nå de andre landene. For kvinner er dødeligheten høyest i Danmark, fulgt av Finland.

I Island falt dødeligheten av hjertesykdom med 80 prosent i perioden 1981-2006. Islandske forskere har i en studie funnet at 75 prosent av denne nedgangen skyldes endringer i livsstil og 25 prosent skyldes bedre behandling.

Norge og andre nord- og vesteuropeiske land er i ferd med å nærme seg og til dels gå forbi Middelhavs-landene når det gjelder dødsfall som følge av hjerteinfarkt, selv om også de søreuropeiske landene har hatt nedgang. I 1996 var antall dødsfall hos menn 0-64 år for første gang lavere i Norge enn i Hellas. Siden 2003 har tallene for Norge vært om lag de samme som i Spania. De østeuropeiske landene har fortsatt høy infarktdødelighet. 

fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.1 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 0-64år. menn . WHO-HFA
fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.1 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 0-64år. menn . WHO-HFA

Figur 6: Dødsfall som følge av hjerteinfarkt i fire europeiske land, menn 0-64 år. 

Også når det gjelder hjerneslagdødelighet ser vi nedgang andre nordiske og europeiske land. 

Kurver viser utviklingen i hjerneslagdødelighet hos menn i nordiske land og EU-gjennomsnitt 1970-2000..
Kurver viser utviklingen i hjerneslagdødelighet hos menn i nordiske land og EU-gjennomsnitt 1970-2000..

Figur 7. Dødeligheten av hjerneslag i nordiske land og EU gjennomsnitt, fram til 2000. Menn. Kilde: WHO, Health For All Database. 

Om artikkelen

Lenkene er oppdatert 19.12.2017

Referanser hjerte- og karsykdommer

  • Appel LJ et al. Effects of comprehensive lifestyle modification on blood pressure control: main results of the PREMIER clinical trial. JAMA. 2003 Apr 23-30;289(16):2083-93.
  • de Backer G et al: European guidelines on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practise. Eur heart J 2003, 24, 1601-1610.
  • Conroy RM et al: Estimation of ten-year risk of fatal cardiovascular disease in Europe: the SCORE project. Eur Heart J (2003) 24, 987-1003.
  • Ellekjær H, Selmer R: Hjerneslag - like mange rammes, men prognosen er bedre. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 740-3
  • Ellekjær H m fl. Epidemiology of stroke in Innherred, Norway, 1994-1996. Incidence and 30-day case-fatality rate. Stroke 1997;11:2180-4.
  • Ellekjær H m fl. Physical activity and stroke mortality in women: ten-year follow-up of the Nord-Trondelag Health Survey, 1984–1986. Stroke 2000; 31: 14–18 og Doktoravhandling 2000, NTNU.
  • Ellekjær H, Holmen J, Vatten L. Blood pressure, smoking and body mass in relation to mortality from stroke and coronary heart disease in the elderly. A 10-year follow-up in Norway. Blood Press 2001; 10: 156-63.
  • EuroPRevent, 2009. Massive decline in rates of coronary death in Iceland are largely attributed to risk factor reductions in the population
  • European Society of Cardiology: Liste over faglige retningslinjer i kardiologi (eng.).
  • Graff-Iversen S, Jenum AK, Grøtvedt L, Bakken B, Selmer RM, Søgaard AJ: Risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Norge. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007; 127: 2537-41.
  • Helsedirektoratet, 2009. Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (kortversjon)
  • Helsedirektoratet, 2009. Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (kortversjon)
  • Helsedirektoratet, 2010. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (kortversjon) 
  • HKR; Hjerte- og karregisteret. Statistikk for 2014.
  • Håheim, Holme, Søgaard, Lund-Larsen. Endring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant menn i Oslo gjennom 28 år. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2240-5.
  • INTERHEART-studien. Risikofaktorer i 52 land: The Lancet 2004 (sammendrag i Pubmed). Om kostholdsfaktorer: Circulation 2008; 118: 1929-37 (Pubmed). Om lipoproteiner: The Lancet 2008; 372: 224-233 (Pubmed).
  • Jenum AK, Graff-Iversen S, Selmer RM, Søgaard AJ: Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes gjennom 30 år. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007; 127: 2532-6.
  • Kahn FA m fl. Incidence of stroke and stroke subtypes in Malmö, Sweden, 1990-2000 – Marked differences between groups defined by birth country. Stroke. 35(9):2054-2058, September 2004.
  • Lee CD et al. Physical Activity and Stroke Risk. A Meta-Analysis. Stroke 2003;34:2475.
  • Lewington S, Clarke R, Qizilbash N m fl. Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular mortality: a meta-analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. Lancet 2002; 360: 1903-13.
  • Lund-Larsen P.G. Blodtrykksepidemiologi, Håndbok for hjerte-karundersøkelser. Statens helseundersøkelser, 1987.
  • Nasjonalt folkehelseinstitutt/Statens institutt for folkehelse (1999): Folkehelserapporten.
  • Mathiesen EB, Njølstad I, Joakimsen O: Risikofaktorer for hjerneslag. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 748-750.
  • Nasjonalt folkehelseinstituttet (2006): Sosial ulikhet i helse - en faktarapport.
  • Pedersen JI, Tverdal A, Kirkhus B: Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge. Tidsskr Nor Lægefor 2004; 124:1532-6.
  • Prospective Studies Collaboration. Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular mortality: a meta analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. The Lancet 360, 1903-1013, 2003.
  • Reikvam Å, Hagen TP: Markedly changed age distribution among patients hospitalized for acute myocardial infarction. Scand Cardiovasc J 2002, 221-224.
  • Reseptregisteret - statistikk for bruk av legemidler i Norge.
  • Russel D, Dahl A, Lund C. Primærprofylakse mot hjerneslag. Tidskr Nor lægeforen 2007; 127: 754-758.
  • Rønning O.M., Thomassen L., Russell D. Kvalitetsindikatorer for behandling av akutt hjerneslag. Tidsskrift for Den norske legeforeningen 2007; 127:1219-23.
  • Sacks FM et al. N Engl J Med. 2001 Jan 4;344(1):3-10). Effects on blood pressure of reduced dietary sodium and the Dietary Approaches to Stop Hypertension (DASH) diet.
  • Sarti C et al: Are changes in Morality from Stroke Caused by Changes in Stroke Event Rates or Case fatality? Results from the WHO MONICA project. Stroke 2003;34:1833-1841.
  • Selmer R: Blood pressure an Twenty-year Mortality in the City of Bergen, Norway. Am J Epidemiol;1992:136;428-440.
  • Selmer R: The Bergen Blood Pressure Study – health issues and longterm outcome. Doktorgrad Universitetet i Oslo. Statens helseundersøkelser 1997.
  • Selmer R, Tverdal A: Serum kolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker. Norsk epidemiologi 2003;13 (1):115-125
  • Selmer R m.fl. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 286-290.
  • Stamler R et al: Nutritional therapy for high blood pressure. Final report of a four-year randomized controlled trial - the Hypertension Control Program. JAMA, 1987; 257:1484-1491.
  • Statens helsetilsyn. Scenario 2030. Sykdomsutvikling for eldre fram til 2030.
  • Statistisk sentralbyrå (SSB): Dødsårsaker.
  • St meld nr 16 2002-2003. Resept for et sunnere Norge - Folkehelsemeldingen
  • Strøm A, Adelsten Jensen R: Mortality from circulatory diseases in Norway 1940-45. Lancet 1951, 126-129.
  • Tverdal A, Nelson E: Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 1951-88. SHUS-rapport3/2001.
  • Tverdal A, Selmer RM. 40-åringsundersøkelsene - 400 000 menn og kvinner har møtt opp. Tidskr Nor lægeforen 2002: 122: 2641-2.
  • Vollset SE m fl: Hvor dødelig er røyking?? Folkehelseinstituttet, 2006/2009.

 

Relaterte saker