Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Hjerneslag - årsaker og forebygging

Det er flere årsaker til nedgangen i hjerneslag i Norge etter 1950: blodtrykket har gått ned, livsstilen er endret, flere får legemidler mot hjerte-karsykdommer, og behandlingen har blitt bedre.

Colourbox.com
Colourbox.com

Hjerneslag skyldes tilstopping av blodårer eller blødning

Hjerneslag eller apopleksi er i likhet med hjerteinfarkt og hjertekrampe (angina pectoris) en karsykdom som hvert år rammer et stort antall personer. I ni av ti tilfeller skyldes hjerneslag tilstopping av en eller flere blodårer i hjernen, og dette kan gi plutselige lammelser, talevansker eller andre symptomer som skyldes endringer i nervesystemet.

Tilstoppingen kan være et resultat av åreforkalkning i hjernens blodårer eller en blodpropp. Små "propper" eller embolier kan også føres med blodet til hjernen fra andre deler av kroppen.

Øvrige tilfeller av hjerneslag skyldes blødning.

Når blodforsyningen til en del av hjernen blir borte, fører det til at en større eller mindre del av hjernen dør og omdannes til arrvev; i medisinsk terminologi heter det at man har fått et infarkt, på samme måte som man får infarkt i hjertet. Hjerneslag er den hyppigste årsaken til funksjonshemming blant eldre. 

Risikofaktorer for hjerneslag

Høyt blodtrykk eller hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Andre risikofaktorer er diabetes, røyking, høyt alkoholforbruk og høy vekt. Åreforkalkning i halspulsårene og hjerteflimmer (forkammerflimmer) gir økt risiko for blodpropp (embolier) og dermed økt risiko for slag.

Årsaker til nedgangen i dødelighet etter 1950

Diagrammene i faktaarket om hjerte- og karsykdommer viser at dødeligheten av hjerneslag har gått betydelig ned etter 1950.

Flere faktorer kan ha bidratt til nedgangen:

  • Færre hjerneslag: Fra 1950 til rundt 1980 må en anta at en stor del av nedgangen i dødelighet skyldes at færre får hjerneslag, det vil si at det er nedgang i sykelighet.
  • Mindre alvorlige hjerneslag og bedre behandling: I perioden etter 1980 fins det statistikk fra øvrige nordiske land som tyder på at hyppigheten av hjerneslag er stabil, regnet per 100 000 innbyggere. Siden dødeligheten er redusert også etter 1980, kan det skyldes at flere enn tidligere får et lettere hjerneslag, og/eller at behandlingen er bedre slik at flere lever lenger etterpå. De senere årene har det vært satset på behandling i såkalte slagenheter (Rønning, 2007). 
    Verdens helseorganisasjon har gjennom MONICA-prosjektet samlet inn data fra ni land. De konkluderer med at nedgangen i hjerneslagdødelighet fra 1982 til 1995 for en stor del skyldes at flere overlever hjerneslag. - Man kan ikke si om dette skyldes bedret slagbehandling eller om slagtilfellene er blitt mindre alvorlige, sier seniorforsker Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet (MONICA-studien: Sarti, 2003).
  • Blodtrykk: - Teoretisk kan redusert gjennomsnittlig blodtrykk i befolkningen forklare om lag halvparten av nedgangen i dødelighet av hjerneslag i Norge etter 1960. Lavere blodtrykk kan skyldes endret livsstil og/eller bruk av medisiner. At færre menn røyker kan også ha bidratt til nedgang i hjerneslag. Vi vet at dødeligheten begynte å gå ned før bruken av blodtrykkssenkende medisiner økte på slutten av 1980-tallet, sier seniorforsker Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet.
    Fakta om høyt blodtrykk   

  • Kosthold: - Endringer i kostholdet kan ha ført til små reduksjoner i blodtrykket. Innføring av kjøle- og fryseteknikk og raskere transport av matvarer har ført til mindre bruk av salt mat. Kostholdet inneholder dessuten mer frukt og grønnsaker i dag enn for 30-40 år siden, sier forsker Sidsel Graff-Iversen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.  

  • Medfødte faktorer: Det pågår forskning for å avdekke om forhold under fostertid og tidlig levealder har betydning for hjerneslag.
  • Legemidler: Fra 1990-årene har forbruket av legemidler mot høyt blodtrykk og medisiner som forebygger blodproppdannelse, økt. Dette kan ha bidratt til ytterligere nedgang i hjerneslagdødsfall. 

Behandling

Dersom en person får symptomer på hjerneslag, bør vedkommende få øyeblikkelig hjelp. Hvis man kommer raskt til sykehus, kan hjernevev reddes og følgene av hjerneslaget begrenses.

Forebyggelse med livsstilstiltak og medisinsk behandling

Jo flere som har normalt blodtrykk, jo færre vil få hjerneslag i en befolkning. Livsstilstiltak kan redusere blodtrykket og i tillegg være gunstig med tanke på andre risikofaktorer. Slike tiltak omfatter røykevaner, fysisk aktivitet, kosthold, alkohol- og rusmiddelbruk. En undersøkelse fra Nord-Trøndelag (HUNT) viser for eksempel at kvinner som drev fysisk aktivitet i fritiden, halverte sin risiko for hjerneslag. Dette var tilfelle i alle aldersgrupper og ved både moderat og høy aktivitet (Ellekjær, 2000). Bredt anlagte tiltak som berøres mange menneskers livsstil, kan derfor få stor betydning for folkehelsen.

Overfor enkeltpersoner tilbyr helsetjenesten livsstilsråd på grønn resept og blodtrykkssenkende medisiner. Personer med hjerteflimmer skal få tilbud om medisiner som forebygger blodpropp. Også for andre pasientgrupper er det aktuelt å tilby legemidler. For noen vil operasjon av halspulsårene forebygge blodproppdannelse i hjernen.  

Lenker

Pasientorganisasjoner og hjelpetelefoner:

Andre lenker i Norge:

Norden:

Internasjonalt:

  • American Heart Association - Den amerikanske foreningen for hjertesykdommer
  • American Stroke Association - Den amerikanske foreningen for hjerneslag 
  • Escardio - Det europeiske selskapet for hjertemedisin: Europeiske anbefalinger for forebyggelse av hjerte-karsykdom hos risikopersoner.
  • European Society of Cardiology. European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practise, 4. utgave 2007. European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2007; 14 (Suppl 2): E1-E40 (PDF).
  • Verdens helseorganisasjon, helsestatistikk for Europa: European health for all database (HFA-DB) 

Relaterte saker