Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om astma

Årsaken til astma er ukjent. Hos personer som allerede har utviklet astma, er det en rekke miljøfaktorer som kan forverre tilstanden. Det er usikkert hvilke miljøfaktorer som har størst betydning for utvikling av nye sykdomstilfeller. Arvelige forhold er viktige. Antallet rapporterte astmatilfeller har økt spesielt hos barn de siste 20–30 årene.

jente med astmainhalator
Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Astma har vært kjent fra oldtiden, men er i dag blitt en folkesykdom med høyest forekomst i vestlige deler av verden.

Hva er astma

Astma er en kronisk betennelsestilstand (inflammasjon) i luftveienes slimhinner. De som rammes har også en varierende sammentrekning av den glatte muskulaturen som ligger under slimhinnene. Slimhinnene er overfølsomme og kan reagere på for eksempel pollen, husstøvmidd og andre allergiframkallende stoffer, samt kald luft, anstrengelser, stress, irritanter som virusinfeksjoner, tobakksrøyk, eksos, sterke lukter, svevestøv og kjemikalier. Halvparten av astmapasientene har samtidig allergi, men like mange har altså astma uten å være allergiske.

Betennelsestilstanden fører til oppsvulming av slimhinnene og til at det dannes økte mengder slim i luftveiene. I tillegg er den glatte muskulaturen i bronkiegrenene mer følsom og reaktiv. Hvis den trekker seg sammen, føles det enda ”trangere” i brystet. Mest typisk er at det blir problemer med å puste ut. Tung pust, piping i brystet, hoste og trøtthet eller slapphet er vanlige symptomer.

Symptomene ved astma kan variere, både fra dag til dag og gjennom livet. Diagnosen kan være vanskelig å stille, derfor benyttes ofte betegnelsen astmalignende plager.

Forekomst

Forekomsten av astma måles på ulike måter, og forekomsten varierer med hvordan astmadiagnosen er definert og hvilken metode man har brukt for å måle forekomsten. Som regel måles forekomsten gjennom spørreundersøkelser. Tall fra Norge viser at forekomsten er omtrent den samme som i andre nordiske land, men lavere enn i engelskspråklige land. I Australia og på de britiske øyene er det rapportert at ca 30 prosent av skolebarn har astma, se også nedenfor.

Forekomst hos barn: Hos småbarn er astmalignende pusteproblemer vanlige, særlig i forbindelse med infeksjoner. Problemene blir ofte borte når barna vokser, og luftveiene får større åpning. Diagnosen astma stilles oftest etter to–tre-årsalderen. Blant tiåringer er det mellom fem og elleve prosent som har astma, viser norske undersøkelser. Astma er hyppigere i småbarnsalderen enn i ungdomsårene og voksen alder. Om lag halvparten av barna har ”vokst av seg” sykdommen når de fyller ti år.

Forekomst hos voksne: I størrelsesorden 8–10 prosent av voksne har astma, viser tall fra Oslo og Hordaland. (Nafstad 2005; Lødrup Carlsen 2005; Selnes 2005; Tollefsen 2006; Brøgger 2003).

Økning siste 20–30 år

Flere befolkningsstudier er utført med samme metoder i 1970-årene og i 1990-årene. De viser økt forekomst av astma. Selv om det har blitt mer oppmerksomhet rundt astma de siste 20 årene, og man kanskje er blitt flinkere til å stille diagnosen, er de fleste enige om at det har vært en reell økning av astma. En må her understreke at forekomsten av astma vil variere avhengig av metoden som er benyttet i de enkelte undersøkelsene.

Barn: Undersøkelser fra Oslo og fra Troms–Finnmark i perioden 1981–2000 viser at astmaøkningen ser ut til å være tydeligst hos barn i perioden 1980–95, se tabell 1 og 2.

Tabell 1. Andel som har eller har hatt astma i Oslo 1981 og 1994
Oslo, 6–16-åringer: 1981 1994
Andel som har eller har hatt astma 3,4 % 9,3 %
Andel som har astma nå 1,6 % 5,5 %

 

Tabell 2. Andel som har eller har hatt astma i Troms og Finnmark, 1985–2000
Troms og Finnmark, 9–11-åringer: 1985 1995 2000
Andel som har eller har hatt astma 9,3 % 13,2 % 13,8 %

En tredje undersøkelse er gjennomført i Oslo 2001–04 og viser at 11 prosent av 10-åringene da hadde astma.

I andre vestlige land ser det ut til at astmaøkningen hos barn kan være i ferd med å flate ut. Også tallene fra Nord-Norge kan tyde på utflating fra 1995 til 2000. (Nystad 1997a, b; Jónasson 2000; Skjønsberg 1995; Selnes 2005; Lødrup Carlsen, 2006; Grize, 2006).

Voksne: Forekomsten av astma hos voksne økte fra 3,4 % i 1972 til 9,3 % i 1998-99, viser Oslo–Hordalandundersøkelsen. I denne studien var astmaforekomsten høyere hos kvinner (10,7 %) enn hos menn (7,6 %) i 1998–99 (Brøgger 2003).

Forskjell mellom kvinner og menn

I småbarnsalderen er astma og astmaliknende plager hyppigere hos gutter enn hos jenter. Blant småbarn som legges inn på sykehus for astma, er to av tre gutter. Fordelingen mellom kjønnene endrer seg i tenårene. I voksen alder er det flere kvinner enn menn som har astma. Kjønnsfordelingen av astma ligner kjønnsfordelingen av metallergi og annen allergi. (Jónasson 2000; Lødrup Carlsen 2005; Selnes 2005; Tollefsen 2006.)

Svangerskapsastma

Én av tre kvinner med astma opplever at de blir bedre i svangerskapet, én av tre blir verre, og hos de resterende er astmatilstanden uforandret. Både internasjonale og nordiske retningslinjer anbefaler at gravide som har astma, følges nøye, og at forebyggende astmabehandling fortsetter i svangerskapet. Ukontrollert astma eller alvorlige astmaforverringer kan føre til komplikasjoner for mor og være skadelig for fosteret. (Bahna 1972; Dahl 2000).

Idrettsastma

Blant ungdom og voksne som driver kondisjonsidretter, er det økt forekomst av astmalignende plager og symptomer. Om lag 10 prosent av utøvere på junior- og seniorlandslag hadde astma i 1997, mot 7 prosent i den generelle befolkningen, ifølge en norsk undersøkelse. Risikoen var særlig økt blant dem som drev styrke- og kondisjonsidretter. Astmahyppigheten var høyere hos kvinnelige enn mannlige utøvere, og var høyere hos dem som trente mer enn 20 timer per uke enn hos dem som trente under ti timer per uke.

Skiløpere og andre toppidrettsutøvere som utsettes for kald luft, har økt risiko for å utvikle en variant av astma som ikke nødvendigvis blir bedre ved bruk av vanlige astmamedikamenter. (Nystad 2000; Sue-Chu 2000).

Arv og miljø - forebygging av astma

Genetikk: Risikoen for å utvikle astma er større hvis søsken og/eller foreldre har astma. For at astma skal utvikle seg, må det være et samspill mellom gener og miljøfaktorer. Nyere studier har bidratt til at det nå er påvist en rekke enkeltgener som kan ha betydning for utvikling av astma.

Miljøfaktorer: I dagens forebyggende helsearbeid er to hensyn viktige: for det første å lindre plagene og unngå forverring av sykdommen hos dem som har utviklet astma, og dernest å forebygge nye tilfeller. Det kan være forskjell på hvilke miljøfaktorer som er årsak til at personer som i utgangspunktet er friske, får astma, og hvilke miljøfaktorer som utløser plager hos personer som allerede har utviklet astma. Noen typer luftforurensing gir ingen plager for friske personer, mens astmatikere kan få store pusteproblemer. Konsentrasjonen av stoffene har også betydning.

Blant astmatikere er det store individuelle forskjeller; én kan for eksempel få store plager av bråtebrenning, mens andre merker lite. Tabell 3 nedenfor gir et overblikk. Her går det også fram at vi har liten kunnskap om hvilke miljøfaktorer som har betydning for utvikling av nye tilfeller.

Tabell 3: Miljøfaktorer som kan ha betydning for astma
  Betydning for utløsning av astma Betydning for å utvikle astma
Kjæledyr med pels

Kjæledyr kan forverre astmaplager hos dem som har slik allergi.

Her er det stor usikkerhet. Se også under yrkesastma.
Husstøvmidd

Personer som har astma kombinert med middallergi, kan få sterkere astmasymptomer dersom det er mye husstøvmidd i boligen.

Se ovenfor.
Pollen

Astmasykdom kan forverres i pollensesongen hos personer som har astma og i tillegg allergi mot f eks bjørk, gras eller burot. 

Se ovenfor.
Passiv røyking

Røyk i innelufta kan forverre problemene hos barn med astma.

Passiv røyking i hjemmet øker risikoen for at barn får infeksjoner i nedre luftveier og astmalignende plager, spesielt i tidlige barneår. For voksne er tilsvarende sammenhenger mindre tydelige, men antakelig til stede. 
Røyking Røyking forverrer sykdommen for de som har astma. Røyking hos gravide øker risikoen for astma hos barnet. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at røyking fører til astma hos voksne. Derimot kan røyking forårsake andre luftveissykdommer, se Fakta om kols.
Fukt, fuktskader i boligen

Enkeltpersoner kan oppleve at astmaplager blir verre i fuktige rom.

Flere undersøkelser tyder på at personer som bor i fuktige eller fuktskadde boliger, har økt risiko for astmalignende plager. Fuktige og tette boliger kan fremme oppvekst av sopp, men det er usikkert om det er sopp eller andre faktorer som forårsaker plagene.
Andre irritanter i innelufta

Stekeos, parfymeduft, støv og andre irritanter i innelufta kan forverre plager for astmatikere. For ftalater (plastmyknere) er spørsmålet uavklart.

Se yrkesastma

Forurensning i uteluft

Forskjellige typer luftforurensing kan øke problemene for dem som allerede har astma.  Se også nedenfor om offentlige tiltak.

I Norge er det ikke mer astma blant barn i byene enn på landsbygda. Det er usikkert om luftforurensingen i dagens bymiljø kan føre til økt hyppighet av astma i befolkningen.

Infeksjoner I forbindelse med luftveisinfeksjoner vil som regel både barn og voksne med astma oppleve forverring av sykdommen.

Risikoen for å få astmalignende plager i barneårene er høyere hvis barnet har hatt RSV-virusinfeksjon (respiratory syncytical virus-bronkiolitt) tidlig i livet. Risikoen ser ut til å øke hvis barnet har hatt flere slike infeksjoner. 
Også andre virusinfeksjoner er satt i sammenheng med utvikling av astma.

Kosthold og amming

Barn eller voksne med astma som utløses av matvareallergi, eller kryssreaksjoner som følge av pollenallergi, kan få forverrelser hvis de spiser mat som utløser allergireaksjoner. 

Vi har ikke nok kunnskap til å gi generelle "astma-råd" til befolkningen når det gjelder kosthold og forebygging av astma. Men det er noen holdepunkter for at rikelig inntak av frukt og grønnsaker har en gunstig virkning. Amming ser ut til å kunne redusere risikoen for astmalignende plager som er knyttet til infeksjoner i luftveiene i de første leveårene. Det er usikkert om amming kan beskytte mot astma på lengre sikt. 

Overvekt  

 

 

Blant ungdom og voksne, særlig kvinner, er det økt hyppighet av astma blant overvektige. Vi vet ikke årsaken til dette sikkert, men det kan skyldes en økt betennelsestilstand i kroppen.
Kulde

Kulde kan utløse og/eller forsterke astmaanfall. Kuldemaske kan redusere problemene.

 
Fysisk aktivitet

Harde fysiske anstrengelser kan utløse eller forsterke astmaanfall. Oppvarming før kraftig anstrengelse reduserer problemene.

God kondisjon kan redusere astmaanfall og pustevansker hos barn som har astma. Barn, unge og voksne som har astma, bør drive regelmessig fysisk aktivitet. 
Enkelte studier tyder på at hard fysisk aktivitet i sterkt forurensede områder og hard fysisk aktivitet i pollensesongen, kan utløse astmalignende symptomer.
Yrkesastma

Mange av dem som har fått yrkesastma, er kronisk syke også etter at de har byttet arbeid og startet med legemidler. Derfor anbefales det at disponerte personer forebygger astma ved å unngå arbeid som innebærer økt risiko for yrkesastma. 

Høyest forekomst av yrkesastma i Norge finnes i aluminiumsindustrien, hos bakere, billakkerere og sveisere. Mellom 23 og 50 prosent av bakere har ikke-allergisk yrkesrhinitt (”høysnue”), som ofte er forløper til luftveisplager og astma.

I en finsk studie fant en økt risiko for astma i kjemisk industri og i gummi-, plast-, tre- og papirindustri. I metall- og skogindustri hadde menn markert større risiko enn kvinner, mens det var større risiko for kvinner enn menn blant servitører, renholdere og tannhelsearbeidere.

   

Behandling og forebygging av anfall

Astma behandles med livsstilstiltak og legemidler.

Livsstilstiltak: Beskyttelse mot utløsende faktorer (se rammen), kan forebygge og hindre astmaanfall. Flere faktorer kan virke sammen.     

Internasjonale retningslinjer for behandling: GINA – The Global Initiative for Asthma – har utviklet internasjonale retningslinjer for behandling av astma. GINA er opprettet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det nasjonale instituttet for hjerte-, lunge- og blodsykdommer (NHLBI) i USA.

Legemidler: I behandlingen av astma benyttes ulike legemidler. Bronkieutvidende midler og betennelsesdempende midler er de to største legemiddelgruppene. Disse legemidlene brukes også ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). 


Figur 1 nedenfor viser bruken av astma- og kolsmidler i ulike aldersgrupper.

 

  Klikk her for å komme til interaktiv figur på Norgeshelsa

Astma_og_kols-figur.png
Figur 1: Bruken av astma- og kolsmidler i ulike aldersgrupper. Blant de yngste brukes midlene i hovedsak mot astma, i de eldste gruppene brukes midlene mot både kols og astma. Kilde: Reseptregisteret. Diagram: Norgeshelsa.no. Figuren er interaktiv, klikk "Lag eget diagram" øverst til venstre for egne valg.

Offentlige og politiske tiltak

Myndighetene har satt inn tiltak mot svevestøv i uteluft om vinteren: redusert fart på innfartsveiene, stimuleringstiltak for å få folk til å bruke piggfrie vinterdekk og skifte til mer rentbrennende vedovner. Det sendes ut varsel dersom forurensningsnivået stiger i større byer.

Fra 2009 fikk nye dieselbiler partikkelfilter (Euro 5-krav).

Se også: Miljødirektoratet - temaside om luftkvalitet  

Tobakksskadeloven av 1975 fikk i 2004 en bestemmelse om røykfrie serveringssteder. Vernet mot passiv røyking gjør det lettere for astmatikere å ferdes i det offentlige rom. 

For å redusere røyking i befolkningen har Helsedirektoratet satt inn informasjonstiltak. Gjennom Røyketelefonen tilbys det i tillegg gratis veiledning for røykeslutt. 

Forskning og helseovervåkning ved Folkehelseinstituttet

Området for smittevern, miljø og helse arbeider blant annet med luftforurensning og miljøimmunologi.

Området for psykisk og fysisk helse arbeider blant annet med arv og miljø og folkesykdommer. Divisjonen har også ansvar for flere store studier, blant annet Tvillingundersøkelsen, Den norske mor og barn-undersøkelsen og Barneastmaundersøkelsen.

Avdeling for legemiddelepidemiologi studerer og følger forbruket av legemidler ved astma blant annet ved hjelp av Reseptregisteret.

Internasjonalt

Gjennom ISAAC – Den internasjonale studien av astma og allergi i barneårene (The International Study of Asthma and Allergies in Childhood) - har en studert forekomsten av astma og allergi i ulike land. I fase 1 deltok 13–14-åringer fra 56 land og seks–sju-åringer fra 38 land. Resultatene viste at forekomsten var høyest i de engelsktalende landene (Storbritannia, Australia, Nord-Amerika) og i Latin-Amerika.

I europeiske land har en funnet at 21 prosent har astma i Storbritannia og 7–9 prosent i Münster i Tyskland.  Albania og Hellas har noen av de laveste astmaforekomstene som er registrert. I Asia er forekomsten i storbyen Guangzhou i Kina lav, men høyere i Japan, Singapore og Hong Kong. (ISAAC 1998, 2000; Maziak 2003; Pearce 2003).

Den europeiske studien ECRHS (European Community Respiratory Health Study) er den første studien som sammenligner astmaforekomsten hos voksne i ulike land. Også hos voksne er forekomsten høyest i de engelskspråklige landene Storbritannia, Australia, New Zealand og USA. I Europa er det lavere forekomst jo lenger sør og jo lenger øst en kommer. En gjennomgang av flere studier viser at antall nye tilfeller blant voksne økte i perioden 1960–90. Forekomsten øker med stigende alder. (ECRHS 1996, 1997; Eagan 2005).

Lenker

Norge:

Internasjonalt:

Referanser

(for referanser spesielt til tabell 1, se nederst)

Apelberg et al. Systematic review: exposure to pets and risk of asthma and asthma-like symptoms. J Allergy Clin Immunol 2001; 107:455-60.

Arshad SH, Tariq SM, Matthews S, Hakim E. Sensitization to common allergens and its association with allergic disorders at age 4 years: a whole population birth cohort study. Pediatrics. 2001 Aug;108 (2):E33.

Bahna SL, Bjerkedal T. The course and outcome of pregnancy in women with bronchial asthma. Acta Allergol 1972; 27:397-406  

Bjorksten et al. J Allergy Clin Immunol. Allergy development and the intestinal microflora during the first year of life. 2001;108(4):516-20   

Brogger, J et al. Long term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21: 468-72.

Chinn S m fl. Increase in diagnosed asthma but not in symptoms in the European Community Respiratory Health Survey. Thorax 2004 Aug;59(8):646-51.

Dahl R, Bjermer L. Nordic consensus report on asthma management. Nordic Asthma Consensus Group.Respir Med 2000 (94), 299-32.7 

Eagan, T et al. The incidence of adult asthma: a review. Int J Tuberc Lung Dis 2005; 9 (6): 603-12    

ECRHS. Variations in the prevalence of respiratory symptoms, self-reported asthma attacks, and use of asthma medication in the European Community Resp Health Study. Eur Resp J 1996; 9:687-695.

ECRHS/Chinn S m fl. Variation in bronchial responsiveness in the ECRHS. Eur Resp J 1997; 10:2495-2501.

Gauderman WJ et al. Childhood asthma and exposure to traffic and nitrogen dioxide. Epidemiology 2005;6: 737-43.

GINA Report. Global Strategy for Asthma Management and Prevention, Global Initiative for Asthma (GINA), 2010. Internasjonale retningslinjer for behandling av astma (engelsk).

Grize, L et al. Trends in prevalence of asthma, allergic rhinitis and atopic dermatitis in 5-7 year old Swiss children from 1992 to 2001. Allergy 2006; 61(5): 556-62 

Grize, L et al. Trends in prevalence of asthma, allergic rhinitis and atopic dermatitis in 5-7 year old Swiss children from 1992 to 2001. Allergy 2006; 61(5): 556-62).

Helse- og omsorgsdepartementet. Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002.

ISAAC 1998. Worldwide variations in the prevalence of asthma symptoms: the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC). Eur Respir J 1998; 12: 315-335.

ISAAC/ECRHS 2000: Pearce N m fl Comparison of asthma prevalence in the ISAAC and the ECRHS. Eur Resp J 2000; 15: 420-426.

Jaakkola et al. Occupation and asthma: a population-based incident case-control study. Am J Epidemiol 2003; 158:981-987

Jónasson G, Lødrup Carlsen KC, Leegaard J, Carlsen KH, Mowinckel P, Halvorsen KS. Trends in hospital admissions for childhood asthma in Oslo, Norway, 1980-95. Allergy. 2000 Mar;55(3):232-9.

Kull I, Almqvist C, Lilja G, Pershagen G, Wickman M. Breast-feeding reduces the risk of asthma during the first 4 years of life. J Allergy Clin Immunol. 2004; 114 (4): 755-760.

Leira HL et al. Notified cases of occupational asthma in Norway: exposure and consequences for health and income. Am J Ind Med 2005; 48:359-364  

Lodrup Carlsen CL m fl. Asthma in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy 2006 Apr; 61(4):454-60.

Maziak W m fl. Are asthma and allergies in children and adolescents increasing? Results from ISAAC phase I and phase III surveys in Munster, Germany. Allergy 2003: 58; 572-579 

Nafstad P, Nystad W, Magnus P, Jaakola JJ. Asthma and allergic rhinitis at 4 years of age in relation to fish consumption in infancy. J Asthma. 2003 Jun;40(4):343-8. 

Nafstad P, Brunekreef B, Skrondal A, Nystad W. Early respiratory infections, asthma, and allergy: 10-year follow-up of the Oslo Birth Cohort. Pediatrics. 2005 Aug;116(2):e255-62.

Nja F, Nystad W, Hetlevok O, Lødrup Carlsen KC, Carlsen KH. Airway infections in infancy and the presence of allergy and asthma in school age children. Arch Dis Child. 2003 Jul;88(7):566-9.

Nystad W, Magnus P, Søyseth V. Forekomsten av astma blant skolebarn I Norge I perioden 1985-94. Tidsskr Nor lægeforen 1997; 117: 644-7.   

Nystad W, Magnus P, Roksund O, Svidal B, Hetlevik O. The prevalence of respiratory symptoms and asthma among school children in three different areas of Norway. Pediatr Allergy Immunol. 1997 Feb;8(1):35-40. 

Nystad W, Magnus P, Gulsvik A, Skarpaas IJK, Carlsen KH. Changing prevalence of asthma in school children: evidence for diagnostic changes in asthma in two surveys 13 yrs apart. Eur Resp J 1997; 10: 1046-1051.

Nystad W, Harris J, Borgen JS. Asthma and wheezing among Norwegian elite athletes. Med Sci Sports Exerc. 2000 Feb;32(2):266-70.

Nystad W, Skrondal A, Magnus P. Barnehage, infeksjoner og astma. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001;121(3):282-6.

Nystad W, Stigum H, Carlsen KH. Increased level of bronchial responsiveness in inactive children with asthma. Respir Med. 2001 Oct; 95(10):806-10.

Nystad W, Meyer HE, Nafstad P, Tverdal A, Engeland A. Body mass index in relation to adult asthma among 135,000 Norwegian men and women. Am J Epidemiol. 2004 Nov 15;160(10):969-76.

Pearce N, Douwes J Int J Tuberc Lund Dis 2006; 10 (2): 125-32  
Selnes A 2005. Carlsen, KCL et al. Asthma in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy 2006. 61 (4), 454-460

Skjønsberg OH m fl Allergy 1995; 50 (10): 806-10), Selnes A 2005.Carlsen, KCL et al. Asthma in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy 2006. 61 (4), 454-460).

Skorge et al. The adult incidence of asthma and respiratory symptoms by passive smoking in uterus or in childhood. Am J Respir Crit Care Med 2005; 172:61-66   

Storaas et al. Occupational rhinitis: diagnostic criteria, relation to lower airway symptoms and IgE sensitization in bakery workers. Acta Oto-Laryngologica 2005;125: 1211-1217   

Strachan, DP. The role of environmental factors in asthma.
Br Med Bull. 2000;56(4):865-82. Review. (spm fra hanna: Fant denne ,er det det det riktige reviewet?)

Sue-Chu M m fl. Placebo-controlled study of inhaled budesonide on indices of airway inflammation in bronchoalveolar lavage fluid and bronchial biopsies in cross-country skiers. Respiration 2000; 67(4):417-25 

Svanes m fl. Pet-keeping in childhood and adult asthma and hay fever: European Community Respiratory Health Survey. J Allergy Clin Immunol 2003;112 (2):289-300  

Tollefsen E, Langhammer A, Romundstad P, Bjermer L, Johnsen R, Holmen TI. Female gender is associated with higher incidence and more stable respiratory symptoms during adolescence. Respir Med. 2006 Nov 2; [Epub ahead of print]

Wong GW, von Mutius E, Douwes J, Pearce N. Environmental determinants associated with the development of asthma in childhood. Int J Tuberc Lung Dis. 2006 Mar;10(3):242-51. Review.

Referanser til tabell 1 i Fakta om astma

(Artikkeltitler er ikke gjentatt for referanser som er nevnt ovenfor)

Allergi mot dyr:

Apelberg et al. J Allergy Clin Immunol 2001; 107:455-60.

Arshad SH Pediatrics 2001. Wong GW, von Mutius et al. Int J Tuberc Lung Dis. 2006; (3):242-51.

Svanes C m fl. J Allergy Clin Immunol 2003;112 (2):289-300.

Svanes C m fl. Do asthma and allergy influence subsequent pet keeping? An analysis of childhood and adulthood. J Allergy Clin Immunol. 2006 Sep;118(3):691-8.

Allergi mot husstøv

Sunyer J m fl. Geographic variations in the effect of atopy on asthma in the European Community Respiratory Health Study. J Allergy Clin Immunol. 2004 Nov;114(5):1033-9.

Forurensing og uteluft

Nystad W, Magnus P, Roksund O, Svidal B, Hetlevik O. Pediatr Allergy Immunol. 1997 Feb;8(1):35-40.  

Gauderman WJ et al. Epidemiology 2005;6: 737-43. 

Røyking

Surgeon General's Report 2006: The Health Concequences of Involuntary Exposure to Tobacco Smoke Rapport fra USA om passiv røyking og helse.

The Health Consequences of smoking. A Report of the Surgeon General, 2006. Centers for Disease Control and Prevcention, USA. Rapport fra USA om røyking og helse.

Fukt/fuktskader

Skorge TD m fl. Indoor exposures and respiratory symptoms in a Norwegian community sample. Thorax 2005; 60:937-942.

Infeksjoner

Nja F m fl. Arch Dis Child. 2003 Jul;88(7):566-9.

Nafstad P, Brunekreef B, Skrondal A, Nystad W. Pediatrics. 2005 Aug;116(2):e255-62.

Nystad W, Skrondal A, Magnus P. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001;121(3):282-6.

Overvekt

Nystad W m fl.  Am J Epidemiol. 2004 Nov 15;160(10):969-76.

Tollefsen E, Langhammer A, Romundstad P, Bjermer L, Johnsen R, Holmen TI. Respir Med. 2006 Nov 2; [Epub ahead of print]

Chinn S m fl. Incidence of asthma and net change in symptoms in relation to changes in obesity. Eur Respir J. 2006 Jul 26;

Yrkesastma

Jaakkola m fl. Am J Epidemiol 2003; 158:981-987. 

Leira HL m. fl. Am J Ind Med 2005; 48:359-364.

Storaas m fl. Acta Oto-Laryngologica 2005;125:1211-1217. 

Fysisk aktivitet

Nystad W, Stigum H, Carlsen KH. Respir Med. 2001 Oct;95(10):806-10.

Annet

Bjorksten et al. J Allergy Clin Immunol. 2001;108(4):516-20).

Burgess SW m fl. Breastfeeding does not increase the risk of asthma at 14 years. Pediatrics 2006; 117: 787-792.

Kull I m fl. J Allergy Clin Immunol. 2004; 114 (4): 755-760.

Nafstad P m fl. J Asthma. 2003 Jun; 40(4):343-8.