Hopp til innhold

Artikkel

Barneastmaundersøkelsen 1992–2001

Publisert Oppdatert

Hensikten med barneastmaundersøkelsen var å studere forekomsten av luftveissykdommer og allergi blant barn og undersøke ulike miljøfaktorers betydning. Av spesiell interesse var betydningen av luftforurensning og inneklima. Barna ble fulgt opp tre ganger i perioden 1992–2001.

foto av barn som testes for astma
Astmabarna. FHI

Hensikten med barneastmaundersøkelsen var å studere forekomsten av luftveissykdommer og allergi blant barn og undersøke ulike miljøfaktorers betydning. Av spesiell interesse var betydningen av luftforurensning og inneklima. Barna ble fulgt opp tre ganger i perioden 1992–2001.


Barneastmaundersøkelsen ble startet i 19921993 som et samarbeid mellom Statens institutt for folkehelse, i dag Folkehelseinstituttet, og Ullevål universitetssykehus. Begge institusjoner har databehandlingsansvaret for deler av undersøkelsen.

Hvem deltok?

En gruppe av 3 754 barn født på fødeavdelingene ved Ullevål og Aker sykehus i Oslo ble inkludert i studien etter samtykke fra foreldrene.

Barna ble fulgt med innhenting av spørreskjemaopplysninger hver 6. måned fram til de var to år gamle. Blant et utvalg av dem ble det gjort kliniske undersøkelser og inneklimamålinger.

Senere har deltakerne blitt invitert til å delta i spørreskjemaundersøkelser ved fire- og tiårsalderen. Et utvalg av tiåringene ble også invitert til å måle lungefunksjon, ta en allergitest på huden og gi en børsteprøve fra munnslimhinnen.

Delresultater fra barneastmaundersøkelsen

  • Ca 800 barn født ved Ullevål universitetssykehus fikk målt lungefunksjonen sin rett etter fødsel. Barn av mødre som rapporterte at de røykte ved slutten av svangerskapet, hadde noe lavere verdier for enkelte lungefunksjonsparametere.
  • Fram til ettårsalder oppgav foreldrene at ca 18 % av barna hadde hatt en nedre luftveisinfeksjon og 3 % hadde vært innlagt i sykehus for en slik infeksjon.
  • Foreldrene til barn som hadde søsken, og spesielt hvis søken gikk i barnehage, oppga oftere at barna hadde nedre luftveisinfeksjoner enn barn som ikke hadde søsken. Selvrapportert røyking blant foreldrene økte risikoen for å rapportere slike infeksjoner. Amming syntes å kunne redusere denne effekten noe.
  • Blant de 3 048 barna som ble fulgt opp til toårsalder, ble 9 % av barna bedømt til å ha hatt gjentatte eller langvarige obstruktive lungesymptomer i løpet av de to første leveårene. Foreldres røykevaner syntes å øke risikoen for at deres barn hadde hatt slike symptomer.
  • Sammenliknet man forholdene i hjemmene for barn som hadde hatt gjentatte eller langvarige obstruktive lungesymptomer, med barn som ikke hadde hatt slike symptomer, fant man at det var vanligere med registrerte fuktskader i hjem der det var rapportert at barna hadde hatt slike symptomer. Luftforurensningsnivåene var like blant barn med og uten symptomer. Dette gjaldt både for nivåene målt inne/ute og for nivåene fra målerne barna hadde båret med seg.
  • Ventilasjonen, dvs. luftutskiftet, over en 14-dagersperiode var i gjennomsnitt likt i hjem med barn med og uten symptomer. Man fant tegn til at inneklimaforhold som passiv røyking og fuktproblemer syntes å ha større betydning for å ha symptomer enn å ha hjem med lav ventilasjon. Undersøkelsen var imidlertid ikke stor nok til å belyse dette med sikkerhet. Registrert mengde byggematerialet som inneholdt plastmykgjørere, samvarierte også med å ha slike symptomer i løpet av de to første leveårene, uten at en hadde en rimelig forklaring på hvorfor.
  • En fant ingen sikre tegn på at luftveisinfeksjoner tidlig i livet, tidlig start i barnehage eller å ha eldre søsken, hadde noen beskyttende effekt mot å få diagnostisert astma- og øvre luftveisallergiliknende plager ved 4 eller 10 års alder.
  • Ca ¼ av barna hadde en positiv hudallergireaksjon mot kjente/vanlige allergener. Vanligst var reaksjoner mot bjørke- og gresspollen, dernest mot allergener fra hund og katt. Reaksjoner mot sopp og middallergener var langt sjeldnere, og få reagerte mot allergener fra hest og fisk (torsk).

Slik foregikk barneastmaundersøkelsen

  • I 1992–1993 ble det samlet inn og frosset blod fra navlestrengsprøver fra 3 754 barn ved Ullevål og Aker sykehus i Oslo. Foreldrene fikk utdelt et spørreskjema under oppholdet på fødeavdelingene, og etter dette ble det tilsendt spørreskjemaer hver sjette måned de første to årene. Ved fødeavdelingene ved Ullevål universitetssykehus ble det i tillegg for et utvalg av deltakerne (ca 800 barn) utført en lungefunksjonsprøve i løpet av oppholdet på fødeavdelingen.
  • Cirka 250 barn som utviklet gjentatte eller langvarige obstruktive lungesykdommer, ble sammenliknet med 250 barn uten slike symptomer i en kasus-kontrollundersøkelse. Barna ble undersøkt ved barneavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, hvor det blant annet ble tatt blodprøve av de fleste. Det ble i tillegg gjort målinger av inneklimaforhold på besøk i barnas hjem. Deltakende familier har fått tilsendt en rapport om hovedresultatene av undersøkelsen.
  • Etter fire år, i 1996–1997, ble det gjort en oppfølging av de samme barna ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse. Dette ble gjort som en del av en spørreskjemaundersøkelse blant Oslobarn født i 1992. Totalt svarte ca 4 000 barn på invitasjonen.
  • I 2001 ble det foretatt en ny oppfølging av barna samtidig med at det ble gjennomført en tverrsnittsundersøkelse blant Oslobarn født i 1992. Alle ble invitert til å delta i en spørreskjemaundersøkelse, ca 4 000 besvarte spørreskjemaet.
  • I 2001 ble barna i tillegg invitert til en undersøkelse som omfattet lungefunksjonsmålinger, hudtest for allergidisposisjon og innsamling av munnhuleceller ved hjelp av en børsteprøve. Ca 3 500 barn deltok i denne delen av undersøkelsen.
  • Folkehelseinstituttet har databehandlingsansvaret for den beskrevne delen av barneastmaundersøkelsen som ble avsluttet i 2001. Uavhengig av Folkehelseinstituttet har mange av deltakerne i den opprinnelige barneastmaundersøkelsen også vært fulgt opp med videre undersøkelser ved Ullevål universitetssykehus.

Oppbevaring av data

Innsamlet data i barneastmaundersøkelsen er personidentifiserbart for å kunne koble sammen de forskjellige komponentene av undersøkelsen. Det betyr ikke at dataene er lagret slik at personopplysninger blir avslørt. Opplysningene fra spørreskjemaene oppbevares såkalt avidentifisert. Det betyr at navn og fødsels­nummer er fjernet, og at helse­opp­lysningene er lagret fysisk atskilt fra personopplysninger som kan identifisere deltakerne i barneastmaundersøkelsen. Helseopplysningene er kun identifisert ved hjelp av et tilfeldig løpenummer. Blodprøver og annet biologisk materiale er merket med løpenummer og fryst ned i en av instituttets biobanker.

Mer om dine rettigheter som deltaker på barneastmaundersøkelsen og andre helseundersøkelser:

Hva skjer fremover?

Foreldrene ga skriftlig samtykke til at data kan brukes av forskere til blant annet å studere risikofaktorer for luftveissykdommer og allergi, koble data mot helseregistre og bruke biologisk materiale i DNA-analyser. Det forskes i dag på dataene fra barneastmaundersøkelsen. Det er ikke planlagt ytterligere oppfølginger ved Folkehelseinstituttet, men slike planer finnes ved Ullevål universitetssykehus.