Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse der de første symptomene vanligvis kommer i løpet av barnets tre første leveår. Autisme er mer vanlig hos gutter enn hos jenter.

Liten gutt som går
Colourbox.com

Hva er autisme?

Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd. Symptomene ved autismespekterforstyrrelse varierer fra person til person. Noen har alvorlig psykisk utviklingshemning og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk.

Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill med andre er de mest framtredende trekkene blant de som har normale intellektuelle evner. Den store variasjonen i symptombilde gjør at man snakker om et ”spekter” av forstyrrelser. Barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret.

Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelse

Tegn på autismespekterforstyrrelse viser seg ofte i løpet av et barns tre første leveår, men hos barn med mildere symptomer forteller noen foreldre at de ikke la merke til spesielle vansker før barnet begynte på skolen og de sosiale kravene ble større. Såkalte ”søskenstudier” som følger utviklingen til yngre søsken av barn med autismespekterforstyrrelser (disse barna har en noe høyere risiko for autismespekterforstyrrelser) finner at noen barn viser tegn på autismespekterforstyrrelser så tidlig som mellom ett og to år.

Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelse er blant annet:

  • at barnet ikke er så orientert mot sosiale holdepunkter i omgivelsene, som for eksempel at barnet ikke alltid gir respons når andre snakker til det, ikke snur seg når noen sier navnet, ikke gjengjelder smil, og det kan være vanskelig å få blikkontakt med barnet.
  • at barnet ikke så ofte initiativ til kontakt med andre ved å se på eller komme med lyder og babling rettet mot andre mennesker.

Andre tegn på autismespekterforstyrrelser:

  • forsinket språk, stereotyp bruk av språket som ”ekkotale” eller gjentatte repetisjoner av setninger som barnet har hørt for eksempel på fjernsyn og som ikke passer inn i den sosiale sammenhengen
  • lite interesse for andre barn
  • overdreven opptatthet av spesielle rutiner eller at ting må gjøres på bestemte måter
  • repeterende lek og forsinket ”late som om” lek

Vansker med felles oppmerksomhet er et av de mest typiske tidlige tegnene på autismespekterforstyrrelser. Felles oppmerksomhet betyr at barnet og en annen person har oppmerksomheten rettet mot det samme, det kan være en leke, et bilde eller noe som skjer i omgivelsene.

Når barn med typisk utvikling er mellom 8 og 12 måneder gamle, begynner de å forstå at det kan være noe interessant der en annen person peker, og de følger den andres blikk eller gester for å få øye på hva det er.

Når barnet er mellom 12 og 16 måneder begynner det selv å ta initiativ til felles oppmerksomhet ved å peke. I starten peker barnet for å rette foreldrenes oppmerksomhet mot noe det vil ha (for eksempel en leke), deretter begynner barnet også å peke for å vise foreldrene noe det synes er interessant (for eksempel en ting eller noe som skjer et stykke unna). Ofte kommer barnet med lyder eller ord mens det peker, og snur seg og ser på forelderen for å sjekke om mor eller far ser dit det peker. Barn med autismespekterforstyrrelser tar sjelden initiativ til felles oppmerksomhet, eller de gjør det på en atypisk måte, for eksempel at de peker, men ikke snur seg for å se om foreldrene ser på det samme.

Brosjyren ”Se hva jeg ser – om barnets sosiale utvikling” utarbeidet av psykologspesialist Synnve Schjølberg beskriver nærmere hvilke sosiale ferdigheter som det forventes at barnet kan ha på ulike tidspunkt i løpet av barnets tre første leveår.

Det finnes også mange artikler som beskriver tegn på autismespekterforstyrrelser (Barbaro & Dissanayake, 2009; Schjølberg, 1997; Schjølberg, 2001; Stenberg, 2007; Stenberg, 2012; Zwaigenbaum et al, 2009). 

Ved mistanke om utviklingsvansker er det viktig at foreldrene formidler sin bekymring til fastlegen eller helsestasjonen, og at disse målrettet vurderer barnets utvikling. Dersom det er et mønster av forsinkete milepæler, må barnet henvises videre til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller habiliteringstjeneste for spesifikk vurdering av autismespekterforstyrrelse.  

Forekomst av autisme

Forekomsttallene har økt de siste årene, det vil si at flere får diagnoser i autismespekteret nå enn tidligere. Hovedårsaken til dette er at man har fått mer kunnskap om autismespekter-forstyrrelser, og de som jobber i barnehager, helsestasjoner og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker vet oftere hvilke tegn de skal se etter. Det er også flere med mildere symptomer og normale intellektuelle evner som får diagnoser i autismespekteret nå enn tidligere.

Diagnosen Asperger syndrom ble først inkludert i diagnosesystemet vårt i 1994. Studier av forekomst rapporterer at omtrent 6 av 1000 personer har en autismespekterforstyrrelse (Fombonne, 2009; Parner et al, 2011; Isaksen et al, 2012; Surén et al, 2012), noen studier rapporterer så mange som 1 av 100 (Baird et al, 2006).  

Årsaker til autisme

Det er enighet om at autismespekterforstyrrelser har en sterk arvelig komponent (Constantino, 2010). Man vet ennå lite om hvilke gener og prosesser som er involvert. Resultater fra tvillingstudier viser at det blant eneggede tvillinger er langt oftere at begge barna i tvillingparet har autismespekterforstyrrelser enn blant toeggede tvillinger. Videre er det ofte flere i samme familie som har autismespekterforstyrrelser, eller andre utviklingsvansker som forsinket språk eller oppmerksomhetsvansker.

Forskere tror også at miljøfaktorer som infeksjoner i svangerskapet og giftstoffer i miljøet kan være med på å ”utløse” autismespekterforstyrrelser hos genetisk sårbare personer, men man vet ikke nok om dette. 

Andre miljøfaktorer det forskes på som kan ha en sammenheng med økt risiko for autismespekterforstyrrelser, er for tidlig fødsel og lav fødselsvekt, foreldres høye alder, assistert befruktning, for lave verdier av folat og vitamin D hos mor. 

Det har vært spekulert i om det er en sammenheng mellom autismespekterforstyrrelser og MMR- vaksinen, men dette har vist seg å ikke være tilfelle (Madsen et al, 2002; Honda et al, 2005). 

Forskjeller i befolkningen

Statistikken viser at autismespekterforstyrrelser forekommer innenfor alle sosiale og etniske grupper. Flere gutter enn jenter har autismespekterforstyrrelser, men forholdet mellom kjønnene varierer med alvorlighetsgraden. For barn som har en omfattende generell utviklingsforsinkelse i tillegg til autismespekterforstyrrelse, er det like mange gutter som jenter som rammes. Hos de som har bedre språklig evne og intellektuelle ferdigheter, for eksempel Asperger syndrom, er det åtte ganger flere gutter enn jenter som rammes.

Noen mener at mange jenter med Asperger syndrom ikke fanges opp fordi de ofte har bedre sosial funksjon og lekeferdigheter enn guttene og det kan ta lengre tid før funksjonsnedsettelsen blir tydelig. Innholdet i de spesielle interessene hos jentene er annerledes. Mens guttene ofte er overopptatt av tekniske ting, kjøretøy eller data, er jentene ofte overopptatt av dyr, språk, bøker eller popgrupper.

Behandling av autisme

Kommunikasjon med andre mennesker og evnen til å fungere sosialt er avgjørende for all læring i barnealderen, noe som fører til at autismespekterforstyrrelser også rammer andre funksjoner. En regner med at vanskene er livslange, men senere års forskning viser at tidlig tilrettelegging av læringsmiljøet bidrar til at barn med autismespekterforstyrrelser forstår sine omgivelser og fungerer bedre.

Ingen behandling kan kurere autismespekterforstyrrelser, men tiltak kan hjelpe mennesker med autismespekterforstyrrelser og deres familier til å fungere bedre i hverdagen. Man kan styrke barnets evne til å kommunisere og samhandle med andre mennesker, og således hjelpe barnet inn på et positivt utviklingsspor. Individuelle tiltak som starter så tidlig som mulig, gir mennesker med autismespekterforstyrrelse den beste muligheten til å gjøre framskritt, ikke minst fordi en forebygger sekundært utviklede problemer som atferdsvansker og frustrasjon.

Også eldre barn og ungdom med autismespekterforstyrrelser har god nytte av tilretteleggingstiltak.

Når det gjelder behandling og tilrettelegging er det stort behov for forskning. Noen av de systematiske trenings- og tilretteleggingsopplegg som finnes i dag er:

  • ABA-trening (Applied Behaviour Analysis)
  • TEACCH-metodikk (Treatment and Education of Autistic and Communication handicapped Children)
  • Systematisk trening av felles oppmerksomhet (utarbeidet av Connie Kasari)
  • Bruk av alternativ kommunikasjon som ”Tegn til tale” eller PECS billedbasert kommunikasjonssytem (Picture Exchane Communication System) kan være nyttig for barn som har lite språk.

For eldre barn og ungdom med normalt gode intellektuelle evner og språk kan ulike metoder brukes for å trene på å forstå sosiale situasjoner, forstå egne og andres følelsesuttrykk, samt selvforståelse:

  • sosial ferdighetstrening ved bruk av sosiale historier (Carol Gray) 
  • kognitiv affektiv trening som KAT-kassen (Attwood, Callesen og Møller Nielsen) 
  • psykoedukative metoder som ”Jeg er noe helt spesielt” (Peter Vermeulen) 

Noen kan ha nytte av medisiner mot tilleggsvansker som overaktivitet eller søvnvansker. 

Tilretteleggingstiltakene må tilpasses det enkelte barnet ut fra dets spesielle utfordringer og sterke sider. Lokal PPT og BUP / habiliteringstjeneste lager ofte gode individuelt tilrettelagte tilbud.

Nasjonalt kompetansesenter

Helse Sør-Øst RHF ved Rikshospitalet HF har ansvar for organisering og drift av Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Autismeenheten. Regionalt fagmiljø samarbeider med Folkehelseinstituttet for å bygge opp kurs for fagmiljøer over hele Norge i anvendelsen av instrumenter for å utrede autismespekterforstyrrelser som Autism Diagnostic Interview – Revised (ADI-R) og Autism Diagnostic Observation Schedule (ADOS).

Forskning ved Folkehelseinstituttet

ABC-studien (Gene-Environment Interactions in an Autism Birth Cohort) er et stort forskningsprosjekt som utføres i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Columbia University i New York. Studien er finansiert av National Institutes of Health i USA. Formålet er å kartlegge årsaker til autismespekterforstyrrelser, samt å studere hvordan autismespekterforstyrrelser utvikler seg hos barn.

ABC er en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Rekrutteringen av barn til ABC-studien startet høsten 2005. Omtrent 1000 barn har til nå (vinteren 2013) vært inne til undersøkelser på ABC-klinikken.

Se også: Autismestudien (ABC-studien)

Lenker

Autismeforeningen i Norge er en sammenslutning av mennesker med diagnose innen autismespekteret, foreldre/pårørende, fagfolk og andre interesserte. 

Se også: Autismeforeningen i Norge  

Referanser

  • Baird, G., Simonoff, E., Pickles, A., Chandler, S., Lucas, T., Meldrum, D. & Charman, T. (2006). Prevalence of disorders of the autism spectrum in a population cohort of children in South Thames: The Special Needs and Autism Project (SNAP). Lancet, 368, 210-215.
  • Barbaro, J. & Dissanayake, C. (2009). Autism Spectrum Disorders in infancy and toddlerhood: A review of the evidence on early signs, early identification tools, and early diagnosis. Journal of Developmental and Behavioural Pediatrics, 30, 447- 459.
  • Constantino, J.N., Zhang, Y., Frazier, T., Abbacchi, A.M. & Law, P. (2010). Sibling recurrence and the genetic epidemiology of autism. American Journal of Psychiatry, 167, 1349-1356.
  • Fombonne, E. (2009). Epidemiology of pervasive developmental disorders. Pediatric Research, 65, 591-598.
  • Honda, H., Shimizu, Y. & Rutter, M. (2005). No effect of MMR withdrawal on the incidence of autism: a total population study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 46, 572-579.
  • Isaksen, J., Diseth, T.H., Schjølberg, S. & Skjeldal, O.H. (2012). Observed prevalence of autism spectrum disorders in two Norwegian counties. European Journal of Paediatric Neurology, doi:10.1016/j.ejpn.2012.01.014.
  • Madsen, K.M., Hviid, A., Vestergaard, M., Schendel, D., Wohlfahrt, J., Thorsen, P., Olsen, J. & Melbye, M. (2002). A population-based study of measles, mumps, and rubella vaccination and autism. The New England Journal of Medicine, 347, 1477-1482.
  • Magnus, P., Irgens, L. M., Haug, K., Nystad, W., Skjaerven, R. & Stoltenberg, C. (2006). Cohort profile: The Norwegian mother and child cohort study. International Journal of Epidemiology, 35, 1146-1150.
  • Parner, E.T., Thorsen, P., Dixon, G., deKlerk, N., Leonard, H., Hassar, N., Bourke, J., Bower, C., & Glasson, E.J. (2011). A comparison of autism prevalence trends in Denmark and Western Australia. Journal of Autism and Developmental Disorders, 41, 1601-1608.    
  • Schjølberg, S. (1997). Asperger syndrom. Autisme i dag, 24 (1), 4-54. 
  • Schjølberg, S. (2001). Tidlige tegn på omfattende kommunikasjonsforstyrrelser. Helsesøstre, 1, 54-57.
  • Stenberg, N. (2007). Asperger syndrom og eksekutive funksjonsvansker: Konsekvenser for behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, 254-260.
  • Stenberg, N. (2012). Identifisering av autismespekterforstyrrelser: Tidlige tegn og differensialdiagnostiske utfordringer. Autisme i dag, 39 (1), 3-10.
  • Stoltenberg, C., Schjølberg, S., Bresnahan, M., Hornig, M., Hirtz, D., Dahl, C., Lie, K. K., Reichborn-Kjennerud, T., Schreuder, P., Alsaker, E., Øyen, A. S., Magnus, P., Surén, P., Susser, E. & Lipkin, I. (2010). The Autism Birth Cohort: a paradigm for gene-environment-timing research. Molecular Psychiatry, 15, 676-80.
  • Surén, P., Bakken, I.J., Aase, H., Chin, R., Gunnes, N., Lie, K.K., Magnus, P., Reichborn-Kjennerud, T., Schjølberg, S., Øyen, A.-S. & Stoltenberg, C. (2012). Autism Spectrum Disorder, ADHD, Epilepsy, and Cerebral Palsy in Norwegian Children. Pediatrics, 130, e 152-158.
  • Zwaigenbaum, L., Bryson, S., Lord, C., Rogers, S., Carter, A., Carver, L., Chawarska, K., Constantino, J., Dawson, G., Dobkins, K., Fein, D., Iverson, J., Klin, A., Landa, R., Messinger, D., Ozonoff, S., Sigman, M., Stone, W., Tager-Flusberg, H. & Yirmiya, N. (2009). Clinical assessment and management of toddlers with suspected Autism Spectrum Disorder: Insights from studies of high-risk infants. Pediatrics, 123, 1383-1391.