Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om ADHD

ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet.

Bilde av gutt
Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Kjernesymptomer

  • Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet: Dette kan føre til at personer med ADHD ikke fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. De kan ha vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. De unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. De skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting. 
  • Hyperaktivitet: Barn og unge med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan f. eks.barnet forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.
  • Impulsivitet: Dette innebærer at de handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, klarer ikke vente på tur, avbryter.

Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen og hjemme. Noen av problemene må ha startet før fylte sju år, og de må ha vart i minst seks måneder. En deler ADHD i tre undergrupper, avhengig av typen symptomer. Diagnosen stilles vanligvis hos spesialist.

Tilleggsvansker

Barn og unge med ADHD har ofte tilleggsvansker. Mer enn halvparten har en eller annen form for atferdsforstyrrelse. Det innebærer at de kan være aggressive, provoserende og over tid oppføre seg på en måte som er sosialt uakseptabelt. Mange har lærevansker i form av lese-, skrive- eller matematikkvansker. Et annet trekk kan være forsinket motorisk utvikling, som innebærer ”klossethet” i lek og idrett. Det er også vanlig med psykiske problemer som angst, depresjon og lav selvfølelse. 

Vansker med å konsentrere seg og organisere hverdagen fortsetter ofte i voksen alder. Unge voksne med ADHD fullfører sjeldnere en utdannelse og mister oftere jobben enn jevnaldrende, og denne gruppen utgjør en betydelig andel av unge på uføretrygd. De har også vansker med å holde på venner og blir oftere foreldre i ung alder.

Undersøkelser tyder på at ADHD gir økt risiko for stoffmisbruk og kriminalitet. Flere undersøkelser, også fra Norge, tyder på svært mange av innsatte i fengsler har ADHD, eller hadde det som barn. Sosial- og helsedirektoratet satte i 2005 i gang en undersøkelse for å kartlegge omfanget og tilby behandling. Ref. Torgersen m.fl. 2006, Rasmussen m.fl. 2001.

Forekomst

Barn: I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD, det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. I 2005 fikk vel 11 000 barn og unge under 18 år behandling med legemidler, viser tall fra Reseptregisteret. Dette tilsvarer 1,1 prosent av aldersgruppen under 18 år.

Voksne: Av de som har fått diagnosen i barne-og ungdomsårene, vil to av tre ha symptomer i mange år. Det er usikkert hvor mange barn som fortsatt har symptomer i voksen alder. I Norge har vi ikke undersøkelser som viser hyppigheten av ADHD blant voksne, men tall fra Reseptregisteret viser at 5400 voksne ble behandlet med sentralstimulerende legemidler i 2005. Noen av disse har diagnosen narkolepsi, en form for søvnforstyrrelse.   

Kjønnsforskjeller: Befolkningsundersøkelser viser at dobbelt så mange gutter som jenter har symptomer på ADHD. Blant barn som henvises til spesialist, er det inntil ni gutter for hver jente som får diagnosen ADHD. Ref. Arnold, 1996.

Fire av fem som ble behandlet med legemidler i 2005, var gutter, viser tall fra Reseptregisteret i Norge. Blant voksne var to av tre menn.

Årsakene til kjønnsforskjellene er ikke kjent. En hypotese er at ADHD arter seg annerledes hos jenter enn gutter, at jenter er mindre urolige og hyperaktive og i større grad har oppmerksomhetsproblemer. Jenter får oftere diagnosen i ungdomsårene og ung voksen alder enn i barneskolealder, blant annet fordi de selv kontakter helsevesenet når de blir eldre. At så mange flere gutter enn jenter henvises i skolealder, kan delvis skyldes at gutter oftere har vansker med utagerende atferd, og at dette skaper problemer i undervisningssituasjonen. Ref. Biederman og Faraone 2005.

Årsaker

Tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetikk spiller en betydelig rolle og forklarer 60-80 prosent av tilfellene. Nyere forskning tyder på at arveligheten særlig knytter seg til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin i hjernen. Ref. Faraone m.fl. 2005.

Dopamin har betydning for vår evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene. Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Når dopaminomsetningen ikke fungerer som den skal, kan barnet få problemer med å styre oppmerksomheten og oppføre seg i henhold til vanlige sosiale regler for atferd. Dette er en forenklet framstilling, men medikamenter som demper symptomene på ADHD (se nedenfor) virker på bl.a. dopamin.

Også miljøfaktorer eller komplikasjoner under svangerskap og fødsel har sammenheng med ADHD:

  • Hvis  mor røyker eller drikker alkohol i svangerskapet, øker risikoen for ADHD hos barnet.
    Ref. Mick m.fl. 2002, Sosial- og helsedirektoratet, ekspertrapport om alkohol 2005.
  • Blant barn som er født for tidlig eller som har lav fødselsvekt, er ADHD hyppigere enn hos fullbårne, normalvektige barn. Det viser oppfølging av norske barn. Ref. Sosial- og helsedirektoratet, Veileder 2005.
  • Sykdommer som hjernehinnebetennelse i tidlige barneår øker risikoen.
  • Det er sterke holdepunkter for at bly kan gi ADHD-symptomer hos barn. Ref. Nigg 2006.
  • Miljøgifter som PCB gir atferdsendringer hos dyr, men det er uklart om miljøgifter kan forårsake ADHD hos mennesker. Ref. Holene m.fl. 1998.

Behandling

Det tar i gjennomsnitt fire år fra ADHD oppdages til diagnosen stilles, viser en SINTEF-rapport fra 2004. I Norge har det vært mangel på kapasitet og samordning når det gjelder helsetilbudet til denne gruppen. Økningen i salget av legemidler tyder på at flere nå får diagnose og behandling. Ref SINTEF 2004. 

Behandlingen av ADHD bør være bredt anlagt. I tillegg til legemidler, skal barna få tilbud om hjelpetiltak og pedagogisk tilrettelegging i skolen. Foreldre har også stort behov for veiledning og støtte.

Legemidler

Legemidler skal bare benyttes i kombinasjon med psykososiale støttetiltak, i følge Veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet 2005. Legemidler som benyttes er metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym) og dextro-amfetamin (Dexamin). Disse medikamentene øker tilgjengeligheten av dopamin i hjernen. Siden legemidlene regnes som sentralstimulerende, er de klassifisert som narkotika - selv om de ikke gir rus i de lave dosene som benyttes i behandlingen av ADHD. Loven sier imidlertid at slike midler bare kan skrives ut av spesialist eller allmennlege med særskilt rekvireringstillatelse gitt av Fylkesmannen. Behandlingen kan videreføres hos fastlegen.

Et tredje medikament, atomoksetin (Strattera), er markedsført fra 2005 og virker på omsetningen av signalstoffet noradrenalin. Dette er ikke klassifisert som narkotika og kan skrives ut av alle leger.           

Tall fra Reseptregisteret viser følgende om bruken av sentralstimulerende midler ved ADHD:

  • 11 100 barn og unge under 18 år ble behandlet i 2005, mot 8 700 året før. Over sju av ti var gutter. Dette innebærer 1,1 prosent av barn og unge i denne aldersgruppen. Flest brukere er det i aldersgruppen 12-15 år. Vi vet foreløpig ikke noe om hvor lenge barna behandles med disse legemidlene.
  • 5400 voksne ble behandlet. To av tre var menn. Noen av disse brukte middelet mot søvnsykdommen narkolepsi.

Fra 2004 til 2005 var det 27 prosent økning i antall personer som ble behandlet med de legemidlene som benyttes ved ADHD. Statistikk over medisinleveringer til apotek viser stor økning i forbruket i perioden 1996-2005 (fig. 1).  

Fra Grossistbasert legemiddelstatistikk. sentralstimulerende midler i behandling av ADHD..
Fra Grossistbasert legemiddelstatistikk. sentralstimulerende midler i behandling av ADHD..

Legemidlene demper den kroppslige uroen og impulshandlingene, og bedrer konsentrasjonen ved ADHD. Anslagsvis to av tre har gunstig virkning av medisinene. Nye medikamenter har lengre virketid og innebærer at barn slipper å ta medisiner i skoletiden. 

Medisinene virker bare så lenge en tar dem, de har ingen helbredende virkning.

Medikamentene kan ha bivirkninger som appetitt-forstyrrelser, søvnforstyrrelser, lett hodepine og nedstemthet. Disse går vanligvis over etter kort tid eller kan dempes ved å endre dosen. I sjeldne tilfeller kan hjertesykdom utløses, særlig hos personer som allerede har hjertesykdom eller en medfødt rytmeforstyrrelse.
Ref. Legemiddelverket 2005, 2006.

Atferdsrettet behandling

Foreldretreningsprogrammer og tiltak på skolen kan gjøre det lettere å leve med ADHD. Styrket skole-hjem-samarbeid  har også hatt god virkning, for eksempel at det gis positive tilbakemeldinger når det går bra. Atferdsrettede treningsprogrammer kan redusere symptomene, særlig hos førskolebarn. Eksempler på foreldretreningsprogrammer er Parent management Training - Oregonmodellen, PALS og De utrolige årene (se lenker). 

Internasjonalt

Hvor ofte diagnosen ADHD stilles, varierer fra land til land. For eksempel stilles den oftere i USA enn i Norge, og oftere i Norge enn i Sverige og Danmark. Variasjonen kan blant annet ha sammenheng med ulike krav til diagnose. Det diskuteres om diagnosen stilles for hyppig eller for sjelden. 

Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemidler mot ADHD enn Danmark, Sverige og Finland. Men også i de andre nordiske landene har forbruket av midler mot ADHD økt de senere årene. 

Forskning og registre ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for psykisk helse: I løpet av 2007 starter det en stor studie av ADHD hos barn i førskolealder. Hovedformålet med studien er å skaffe kunnskap om tidlige kjennetegn, utviklingsforløp og årsaker. Studien er unik i verdenssammenheng fordi den tar utgangspunkt i Den norske mor- og barnundersøkelsen som følger barna fra før fødselen.

Divisjon for epidemiologi, Avd. for legemiddelepidemiologi: I 2007 starter en studie der en vil følge barn og unge med ADHD over en femårsperiode. Formålet er å analysere forskrivning og bruk av sentralstimulerende legemidler. Prosjektet vil gi gode muligheter for å få svar på spørsmål om hvor mange som bruker legemidler, hvor lenge behandlingen varer, om deltakerne også benytter legemidler for andre sykdommer, samt kjønns- og fylkesforskjeller.

Avd. for legemiddelepidemiologi har ansvar for det nasjonale Reseptregisteret og Grossistbasert legemiddelstatistikk. Gjennom disse drives det forskning og overvåkning av legemiddelforbruket. 

Mer informasjon

Referanseliste

  • Arnold, L. E. (1996). Sex differences in ADHD: conference summary. J Abnorm.Child Psychol., 24, 555-569.
  • Biederman, J. & Faraone, S. V. (2005). Attention-deficit hyperactivity disorder. Lancet, 366, 237-248. Sammendrag i Pubmed.
  • Faraone, S. V., Perlis, R. H., Doyle, A. E., Smoller, J. W., Goralnick, J. J., Holmgren, M. A. et al. (2005). Molecular genetics of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. Biol Psychiatry 2005 57(11):1314-23.
  • Helsedirektoratet (2005). Alkohol og graviditet. Om alkoholens virkning på fosteret. Rapport fra ekspertgruppe, IS-1284.
  • Helsedirektoratet (2005/2007). Veileder for diagnostisering og behandling av AD/HD, rapport IS-1244
  • Holene, E., Nafstad, I., Skaare, J. U., & Sagvolden, T. (1998). Behavioural hyperactivity in rats following postnatal exposure to sub- toxic doses of polychlorinated biphenyl congeners 153 and 126. Behavioural Brain Research, 94, 213-224.
  • Mick, E., Biederman, J., Faraone, S. V., Sayer, J., & Kleinman, S. (2002). Case-control study of attention-deficit hyperactivity disorder and maternal smoking, alcohol use, and drug use during pregnancy. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 41, 378-385.
  • Nigg, J. T. (2006). What causes ADHD? Understanding what goes wrong and why. New York: The Guilford Press.
  • Rasmussen, K., Almvik, R., & Levander, S. (2001). Attention deficit hyperactivity disorder, reading disability, and personality disorders in a prison population. J Am Acad Psychiatry Law 2001; 29(2):186-93.
  • SINTEF (2004). Nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling av barn og ungdom med hyperkionetiske forstyrrelser/ADHD, 2004. Rapport STF78 A045012 (PDF).
  • Statens legemiddelverk (03.05.2005). Oppdatert sikkerhetsinformasjon vedrørende Strattera (atomoksetin). Tilgjengelig på www.legemiddelverket.no
  • Statens legemiddelverk (10.02.2006). Legemidler mot ADHD og risiko for hjertesykdom. Tilgjengelig på www.legemiddelverket.no
  • Torgersen, T., Gjervan, B., & Rasmussen, K. (2006). ADHD in adults: A study of clinical characteristics, impairment and comorbidity. Nord J Psychiatry 2006; 60 (1):38-43.

Eksterne lenker