Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om livskvalitet og trivsel hos barn og unge

Trivsel og livskvalitet, det vi ofte omtale som "lykke", har betydning både for den fysiske og psykiske helsen. Økonomiske ressurser, mobbing, sosiale bånd, støtte fra familie og venner og mulighet for egne valg er viktige faktorer for unges livskvalitet.

Illustrasjonsbilde av venner
Foto: NTB Scanpix

Livskvalitet og trivsel handler om å ha det godt og fungere godt, kort sagt om hva som gjør livet godt å leve - hva vi ofte kaller "lykke".

I dette faktaarket omtales først og fremst livskvalitet slik livskvalitet defineres i psykologi og helsefag.

Hvordan måles livskvalitet?

Forskere har siden 1960-tallet gjennomført undersøkelser for å måle livskvalitet. Målingene er hovedsakelig gjennomført med spørreskjemaer, men det benyttes også intervjuer (kvalitative undersøkelser), registrering av pågående opplevelser, samt elektrofysiologiske og nevrokjemiske målinger som registrerer aktivitet i hjernen.

De vanligste spørreskjemaene i livskvalitetsundersøkelser inneholder spørsmål som ber om vurderinger av varige tilstander eller om oppsummeringer av opplevelser som har skjedd over et bestemt tidsrom, for eksempel i de siste to ukene. I tillegg finnes metoder som skal fange opp kvaliteten av mer umiddelbare opplevelser. Her registreres det pågående opplevelser, for eksempel ved hjelp av mobiltelefon. Et annet alternativ er å kartlegge opplevelser som den enkelte har hatt i løpet av dagen før datainnsamlingen med spørreskjema, intervju eller liknende.

Spørreskjemaene som benyttes kalles ofte livskvalitetsinstrumenter, noe som viser til at spørreskjemaene er kvalitetssikret gjennom ulike tester.

Blant barn og unge kan spørreskjema benyttes fra 10 års alder.

Status for livskvalitet blant barn og unge i Norge

De aller fleste norske ungdommer er fornøyde med en rekke sentrale områder i livet (livsdomener), viser en Ungdata-undersøkelsene blant ungdomsskoleelever (13-16 år). Ungdata-undersøkelsene har vært gjennomført flere ganger, sist i 2016. Undersøkelsene  gjennomføres elektronisk i skoletiden. Rapportene viser at:

  • 80–90 prosent av barn og unge er fornøyde med livet og foreldrene sine. De fleste er optimistiske, og tre av fire ungdommer tror at de vil få et godt og lykkelig liv.
  • Både på ungdomstrinnet og på videregående er 66 prosent «helt enig» i påstanden «jeg trives på skolen», 27–28 prosent er «litt enig» og sju prosent er enten litt eller helt uenig. 
  • Ungdom i familier med dårlig råd er gjennomgående mindre tilfredse, og er sjeldnere fornøyde med foreldre, venner og lokalmiljøet. Rapporten fra NOVA understreker tydelige sammenhenger mellom ungdommers livskvalitet og familiens økonomiske ressurser. 

Andre undersøkelser bekrefter inntrykket av høy trivsel blant norske barn og ungdommer – i alle fall når trivsel måles som tilfredshet med livet, familien og skolen. Sammenheng mellom trivsel og sosio-økonomi bekreftes likeledes i andre undersøkelser, se HEVAS-undersøkelsen under internasjonale sammenlikninger nedenfor.

Det er også en gruppe som oppgir at de sliter med psykiske helseplager – særlig symptomer på stress.

  • På ungdomstrinnet er det sju prosent som oppgir negative handlinger (mobbing) fra jevnaldrende minst hver 14. dag. Andelen som oppgir mobbing avtar med økende alder, og på videregående er andelen rundt fem prosent. 
  • Mange rapporterer at de sliter med hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur. Mens rundt åtte prosent av guttene rapporterer at de har hatt daglige plager i løpet av siste måned, er omfanget over dobbelt så høyt blant jentene.
  • Det er også mange som oppgir symptomer på stress, og tenker at «alt er et slit» eller de «bekymrer seg for mye om ting». Flere jenter enn gutter rapporterer om slike plager.
  • Fra 15–16-årsalderen har én av fire jenter høyt nivå på depressive symptomer, det vil si at de er ganske eller svært mye plaget av de fleste symptomene som det er spørsmål om i Ungdata-undersøkelsen. For gutter er andelen 1 av 10.

Internasjonale sammenlikninger

Også i land vi gjerne sammenligner oss med, er de aller fleste barn og unge fornøyde med livet generelt og med viktige domener av livet som skole, familie og venner. 

  • Over 90 prosent av nordisk ungdom i alderen 11, 13 og 15 år skåret over grensen for “høy tilfredshet” i HEVAS-undersøkelsen fra 39 europeiske land med totalt 200 000 deltakere. De nordiske landene inngikk i gruppa med 13 land som hadde en slik høy skåre (Samdal, 2016).
  • 85 prosent av barn i velstående land i dag har et høyt nivå av livstilfredshet, og mer enn 75 prosent av de unge i aldersgruppa 11 – 15 år plasserer seg over midtpunktet på tilfredshetsskalaen. Barn i Nederland, Island og Spania rapporterer høyest tilfredshet, mens barn i Litauen, Polen og Romania rapporterer lavest nivå (UNICEF).
  • Norge rangerer som land nummer 7 i rekken av de 29 velstående landene som inngår i  Unicef- rapporten fra velstående land (UNICEF).
  • Romania og Tyrkia var land der en lavere andel av ungdom skåret «høy tilfredshet».
  • Et 8-årig forskningsprogram i Storbritannia viser tall for subjektiv velvære («lykke»). The Good Childhood Report 2014 fra The Children's Society i England bygger på spørreskjemainformasjon og intervjuer av over 42 000 barn i alderen 8-17 år. Resultatene viser at rundt 80 prosent er tilfredse med livet. Rundt 20 prosent i alderen 8-15 år skårer imidlertid under midtpunktet på både en «hedonisk» og en «eudaimonisk» skala (se ovenfor under begreper), og 10 prosent skårer lavt på begge skalaene. 

Se også:

Endring over tid blant barn og unge

Når det gjelder endringer over tid, viser UNICEF-rapporten (Adamson, 2013) et noe blandet bilde for perioden 2001/2002 til 2009/2010.

  • Omtrent halvparten av landene som inngår i rapporten, viser en økning i tilfredshet blant barn og unge. Norge, Portugal og Storbritannia viser den sterkeste økningen.
  • Den andre halvparten viser til synkende tilfredshet, fallet er størst i Østerrike, Canada og Hellas.

The British household Panel viser likeledes en stigende trivselstrend blant 11-15 åringer i perioden mellom 1994 og 2008. Denne positive endringen synes imidlertid å ha stoppet opp eller reversert fra 2009 i dette datamaterialet.

Hva betyr livskvalitet for psykisk og fysisk helse?

Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Å undersøke livskvaliteten i grupper av befolkningen er viktig i et moderne folkehelsearbeid og legger grunnlaget for hensiktsmessige tiltak. Barndom og unge år utgjør en særlig viktig periode, både fordi god livskvalitet i denne perioden er viktig i seg selv, og fordi man her legger grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse.

Betydning av livskvalitet for psykisk helse

Positive følelser og følelsestilstander er viktig for enkeltindividets opplevelse her og nå og for fremtiden, og likeledes for familien, vennenettverket, skoleklassen, nærmiljøet og samfunnet som helhet. Trivsel i tenårene forutsier også bedre helse og mindre risikoatferd i voksen alder.

  • Opplevd livskvalitet er i seg selv viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, vennskap, utviklingsmuligheter og bedre fungering i skole og arbeidsliv.
  • Høy livskvalitet reduserer risikoen for psykisk sykdom og psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende symptomer.
  • Lykke og livskvalitet styrker motstandskraften i møte med belastninger.
  • Høy livskvalitet har sammenheng med sterkere nettverk og sosial støtte.

Foredrag om lykke av Ragnhild Bang Nes fra Folkehelsedagene 2013 - lenke til vimeo

Betydningen av livskvalitet for fysisk helse

  • Livskvalitet kan trolig påvirke den fysiske helsetilstanden fordi livskvalitet har sammenheng med redusert stress og risiko for ulykker.
  • Positive følelsestilstander leder også til bedre helse og sunnere livsstil.  Unge og voksne som oppgir høy livskvalitet, er oftere engasjert i sosiale, fritids- og treningsrelaterte aktiviteter, røyker mindre, drikker mindre og spiser sunnere.
  • Livskvalitet synes å styrke immunforsvaret og har sammenheng med andre viktige helseindikatorer som hjerte- og kar lidelser og livslengde (Steptoe, 2015; Pressman, 2005; Lyubomirsky, 2005).

Hva fremmer livskvalitet?

Dette spørsmålet har ikke et entydig svar. En rekke faktorer kan påvirke livskvaliteten, slik som mestringsressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, gener og personlighet, tilknytningsforhold, venner og familiebånd, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi.

Ifølge Selvbestemmelsesteorien de unges livskvalitet primært av i hvilken grad de får muligheter til å tilfredsstille tre medfødte psykologiske behov, nemlig kompetanse, autonomi (mulighet for egne valg) og relasjonelle bånd. Når barn følger seg kompetente, autonome og sosialt aksepterte, utvikler de bedre selvregulerende ferdigheter og indre motivasjon som fremmer tilfredshet og andre positive følelser.

The Good Childhood Report fra 2010 som er basert på et stort britisk utvalg i alderen 8-17 år, fant 10 livsdomener som særlig forklarte variasjonen i generell trivsel og lykke:

  • familierelasjoner
  • helse
  • hjemmemiljø
  • vennerelasjoner
  • tidsbruk
  • ting (penger og eiendeler)
  • skole
  • utseende
  • valg/autonomi 
  • fremtid

Tre nøkkelfaktorer trekkes frem som særlig viktige:

  • autonomi og valg (mulighet for egne valg), familierelasjoner og økonomi.

Å fremme livskvalitet i folkehelsearbeidet 

Tiltak som retter seg mot positive påvirkningsfaktorer som opplevelse av glede, mestring, autonomi og mening, og som styrker kompetanse (sosial, emosjonell, etc), kan være viktige i folkehelsearbeidet, likeledes tiltak som reduserer stressfaktorer og som samtidig øker trivselen, slik som økonomiske tiltak, tilgang på skole- og arbeidsplasser.

Tiltak som systematisk styrker livskvaliteten, kan muligens forebygge mer psykisk uførhet enn tiltak som bare retter seg direkte mot psykiske lidelser.

Vi mangler fremdeles mye kunnskap om hvilke tiltak som er mest effektive, hvilke tiltak som er effektive for hvem og om de spesifikke mekanismene som er involvert.

Internasjonalt satsingsfelt

Livskvalitet benyttes i økende grad som indikator for nasjonal utvikling og fremskritt ved siden av tradisjonelle økonomiske indikatorer. Interessen for livskvalitet har blant annet sammenheng med økt oppmerksomhet på barns rettigheter og ulikheter i levekår innad i land og mellom land.

WHO og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har i økende grad satt søkelyset på livskvalitetsmål, blant annet som et viktig tillegg til økonomiske indikatorer for utvikling og fremgang. WHO har også publisert en rekke arbeider om livskvalitet og helsefremmende tiltak. Sustainable Development Solutions Network (SDSN) har gitt ut rapporten World Happiness Report (2017).

Referanser

Adamson P. (2013) Child well-being in rich countries: A comparative review. UNICEF Innocenti Research Centre.

Currie C, Zanotti C, Morgan A, Currie D, Looze Md, Roberts C, Samdal O, Smith OR, Barnekow V. (2012).Social determinants of health and well-being among young people.  Copenhagen, World Health Organization Regional Office for Europe.

Folkehelseinstituttet (2011) Rapport 2011:2 Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger.- tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger.

Lyubomirsky, S., King, L. & Diener, E. (2005). The benefits of frequent positive affect: Does happiness lead to success? Psychological Bulletin, 131(6), 803-855.

NOVA (2014). Ungdata, nasjonale resultater 2013.

Pressman, S.D. & Cohen, S. (2005). Does positive affect influence health? Psychological Bulletin, 131(6), 925.

Samdal O, Mathisen FKS, Torsheim T, Diseth Å, Fismen A-S, Larsen T, Wold B, Årdal E. Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». HEMIL-Rapport 1/2016. Bergen: Universitetet i Bergen, HEMIL-senteret, 2016. 

Steptoe, A. et al (2015). Subjective wellbeing, health, and aging. Lancet online 15. Sept. 2015

SDSN; Sustainable Development Solutions Network (2015). World Happiness Report