Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Oppsummering av kvalitative intervjuer med ungdom: etterlevelse av smittevernråd»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Oppsummering av kvalitative intervjuer med ungdom: etterlevelse av smittevernråd

Artikkel

Oppsummering av kvalitative intervjuer med ungdom: etterlevelse av smittevernråd

Publisert

Notatet presenterer foreløpige funn fra intervjuer med 27 ungdom om etterlevelse av smittevernråd.

Notatet presenterer foreløpige funn fra intervjuer med 27 ungdom om etterlevelse av smittevernråd.


Metode og data:

Det er gjennomført seks kvalitative fokusgruppeintervju med i alt 27 ungdommer (3-6 deltakere i hver gruppe). Deltakerne var mellom 15 og 19 år, de yngste gikk i tiende klasse på ungdomsskolen og de eldste i tredje klasse på videregående skole. I underkant av halvparten av ungdommene hadde innvandrerbakgrunn. Fire av gruppeintervjuene ble gjennomført med ungdommer fra Oslo, to med ungdommer fra Bergen. Intervjuene ble foretatt på Teams i perioden 15.1 – 3.2 2021. Intervjuene ble gjennomført av forskere ved FHI med erfaring fra kvalitative undersøkelser, de varte i en time, ble tatt opp på bånd og anonymt transkribert. Informantene fikk tildelt fiktive navn.

Dette notatet presenterer foreløpige funn fra analysen av datamaterialet.

Etterlevelse av råd

  • Ungdommene sa de fulgte rådene og mente de fleste rådene er lette å følge (håndvask, munnbind etc.). De fortalte at det var utfordrende å holde avstand til venner og begrense sosiale kontakter, fordi sosial kontakt og fysisk nærhet til venner er en så viktig del av deres ungdomshverdag. Mange snakket om at det å sitte tett sammen med venner og å klemme var viktig for dem. Noen av guttene med innvandrerbakgrunn snakket om håndhilsning som svært innarbeidet i måten de omgås på, og at det var vanskelig å huske på å ikke gjøre det.
  • Ungdommene uttrykte likevel at det var lettere å følge reglene om avstand og nærkontakter når rådene var blitt en mer innarbeidet vane i løpet av det siste året.
  • Det kom fram flere praktiske/strukturelle forhold som kan bidra til å gjøre unge mer utsatt for smitte:
    • Ungdommene møter mange på skolen. Trange korridorer, trappeganger og trengsel ved oppbevaringsskapene gjorde det vanskelig å holde avstand.
    • Reising til skolen med offentlig transport innebar at elevene kom nær mange personer hver dag. De snakket om at det kunne være vanskelig å holde avstand når alle skulle av bussen samtidig.
    • Boforhold framgår som viktig: noen bodde trangt, noe som gjorde det krevende å holde avstand i familien. Enkelte delte rom med søsken. Noen av dem som bor i blokk fortalte om bekymring for smitte fra naboer i fellesområdene.
  • Råd om testing og karantene:
    • Ungdommene fortalte om stor grad av etterlevelse av råd om testing og karantene. Drop-in testing ble framhevet som praktisk og senket terskelen for testing. Torget i Bergen og campingvogner på Holmlia ble nevnt.
    • De yngste fikk hjelp av foreldrene til å bestille test og reise til teststasjonen. Noen av de eldre ungdommene hadde bestilt test selv, og enkelte hadde tatt buss eller T-bane til testing. De fleste ble kjørt med bil av foreldrene.
    • Det var noe uklarhet om tolkning og praktisering av karanteneråd, for eksempel om man skal i karantene ved testing bare om man har symptomer, eller uansett. Ungdommene hadde litt ulike oppfatninger av hva som er karantene og hva som er isolasjon. De opplevde karantene som veldig kjedelig og at det tappet dem for motivasjon. Flere trakk også frem at det var vanskelig med skolearbeid i karantenetiden.
  • Ungdommene var i liten grad redd for å bli smitta selv, men redde for å smitte andre:
    • De bor med familiene sine, og var redde for at foreldre og besteforeldre skal bli syke
    • De omgikk mange i skolesituasjon og på treninger. De var redde for å utsette andre for smitte, og for å få - og pålegge andre - karantene.
    • Smitte har sosiale konsekvenser. Skam og opplevd stigma var en dimensjon her – de snakket om at smitte ikke er ens egen skyld, likevel mente de det kunne være vanskelig ikke å føle skyld. Flere mente imidlertid det hadde blitt mer normalisert å få korona nå, mens det var mer skamfullt tidligere i pandemien.
    • Til tross for det de fortalte om sosiale konsekvenser av smitte, var det ingen som sa de ville la være å varsle skole eller nærkontakter dersom de ble smittet.

I kullet mitt har det vært vanskelig å prøve å stoppe dem fra å ikke holde avstand. De klarer ikke holde avstand. Læreren sier dem: «Slutt å klemme hverandre, hilse.» «Hold en meters avstand». Men de klarer ikke, de glemmer det. Hele kullet, ingen klarer å ta det seriøst. Det er det læreren sliter med. Selv om de får masse advarsel, beskjed. (Karam, elev på VGS)

Jeg husker når korona først kom. Sånn rett før lockdown, så var det en på trinnet mitt, han hadde testa positivt. Og da husker jeg at hele skolen fikk panikk, for de var sånn: «Det har vært korona på skolen vår». Vi kan ikke ta på noe. Også begynte alle å smøre på masse Antibac, og de var skikkelig, skikkelig redde. Og det var da alt var nytt. Men jeg føler at nå er det flere som tester positivt enn det det var da, og trinnet vårt har blitt sendt i karantene ganske mange ganger (Mina, elev på VGS)

Når man går ut for å møtes med gjengen sin og sånt, da er det litt vanskelig å tenke sånn: «Man kan bare være 10 stykker». Eller hvor mange, er det ikke 10, 5, eller 2, nei … Jeg vet ikke. Det er litt vanskelig å tenke sånn at man må telle opp hvor mange vi er, for å møtes istedenfor å være på besøk eller sånne ting. Det er litt kjipt egentlig, og man tenker egentlig ikke på det, men man må jo følge det (Amira, elev på VGS)

Kunnskap om og tillit til smittevernråd

  • Ungdommene fortalte om (og viste) god kunnskap til smittevernråd. De viktigste kildene til informasjon var foreldrene, spesielt mamma. Nettaviser var også en viktig kilde til informasjon om smitteverntiltak for ungdommene. Flere framhevet at de likte aviser som tilbyr oversiktlig og lettfattelig informasjon, og hyppige oppdateringer. VG ble ofte nevnt.
  • De opplevde i liten grad at rådene fra myndighetene var vanskelige å forstå.
  • Tilliten til og aksepten av rådene framsto i hovedsak som høy. De uttrykte i liten grad tiltakstrøtthet, flere etterlyste heller strengere tiltak. Ungdommene stilte i liten grad spørsmål ved rådenes legitimitet. De viste til avtakende smittetall og mente dette viste at rådene fungerer. De ønsket imidlertid mer langsiktige tiltak, og noen ytret et ønske om tydeligere regler på noen felt (erstatte bør med skal).

Mamma minner meg på det, at jeg må holde en meter fra vennene mine, og at jeg ikke må klemme på dem. Og at jeg ikke burde henge med dem etter skolen, så mamma er veldig på det at jeg skal være forsiktig med det (Henrikke, elev på ungdomsskole)

Jeg ble litt sur sånn når det ble nedstenging i Oslo på grunn av det muterte viruset. Også åpnet de plutselig vinmonopolet igjen, fordi det var så mange voksne som syns det var så forferdelig. Da syns jeg ikke regjeringen gjorde så veldig god jobb, fordi det er ikke så nødvendig med akkurat det. Om det kunne forhindre smitte, så skjønner jeg ikke hvorfor de skulle åpne det igjen da. For jeg føler at ungdommene har gått gjennom det her hele veien, uten at vi har fått det så mye lettere enn de voksne da (Leonora, elev på VGS)

Oppfatning om vaksine

  • Det var ulike oppfatninger om vaksine: noen så på vaksinering som helt uproblematisk og svarte at de selvfølgelig ville takke ja om de skulle bli tilbudt vaksine. Andre var mer kritiske, og mente at virkningene og eventuelle bieffekter ennå ikke er tilstrekkelig utredet.

Jeg føler at jeg hadde ventet litt lenger før jeg tok den, at jeg ikke hadde vært blant de første som hadde tatt den. Jeg kan ikke si at det kan være noe i den, men det er ikke sånn at den er forsket på veldig lenge, at det ikke kan komme noe som i ettertid. Den er hurtiggodkjent, så man vet jo ikke om det kan komme noen bivirkninger i ettertid. Så jeg føler jeg hadde ventet lite grann før jeg hadde tatt den (Artin, elev på VGS)

Å være ungdom i koronatiden

  • Ungdommenes selvforståelse var preget av at de så på seg selv som er en spesiell gruppe, med tanke på nærhet til venner og viktigheten av vennerelasjoner. De kontrasterte ofte dette med det de beskrev som voksnes mer «satte» livsstil.
  • Ungdommenes liv var preget av koronapandemien: de var generelt mindre aktive etter skoletid, og tilbrakte mer tid hjemme. De deltok på færre fritidsaktiviteter. Flere sa at de følte seg mer late og at de trente mindre. Ungdommene var også generelt mindre sammen med venner. Mange opplevde at de lærte mindre på skolen. Noen sa at de av og til følte på en tomhet, særlig i en av gruppene med elever på videregående skole ble det trukket fram at flere ungdommer har blitt mer ensomme.