Kunnskapsprogrammet har gjennomført en rekke aktiviteter for å fremme samarbeid, koordinering og tilrettelegging i Norge. Vi har samlet et utvalg av fagpersoner og fagmiljøer for å diskutere kunnskapsbehov, samarbeid i bredt og samarbeid om konkrete problemstillinger. 

I 2022 vil Kunnskapsprogrammet styrke nasjonalt samarbeid videre blant annet gjennom bred involvering i fagsatsingene og arbeidet med fremtidens kunnskapssystem for epidemier. 

Eksempler på nasjonalt samarbeid

Kunnskapsprogrammet har på ulike måter støttet nasjonale samarbeidsaktiviteter, fra helt sentral støtte til begrenset involvering:

• Samarbeid med bydel Stovner i Oslo om blant annet om dør-til-dør aksjon og munnbindstudie.
• Samarbeid med Oslo Kommune om en rekke tema, blant annet vaksinasjonsdekning i ulike grupper.
• Samarbeid med Oslo, Agder, Vestland og Nordland om gjennomføring av Fylkeshelseundersøkelsene om korona.
• Opprettelse av beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19) innebar tett samarbeid mellom FHI, Helsedirektoratet og sykehusenes IT-avdelinger, blant annet for å utvikle og sette opp et system for daglig innhenting av rådataene bak norsk pasientregister fra sykehusene i Norge.
• Samarbeid med andre nordiske land, blant annet om analyse av bivirkninger etter vaksine og fagseminar om vaksinering av barn.
• Opprettelsen av et lag for nytte-kost-analyser ved FHI som har hatt tett samarbeid med interne og nasjonale aktører, inkludert Helsedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå, Finansdepartementet, Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI.
• Samarbeid mellom FHI og Institutt for samfunnsforskning om etterlevelse av smitteverntiltak.
• Samarbeid mellom FHI og Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen, blant annet gjennom at nøkkelmedarbeidere i FHI har professorater ved Pandemisenteret.
• Konsensusprosess og nasjonalt samarbeid om senfølger etter covid-19 (hentet fra Førsteårsrapporten): Etter hvert som flere har blitt smittet med covid-19, har også bekymringen for senfølger fått mer oppmerksomhet. Kunnskapsprogrammet arrangerte derfor tidlig i 2021 flere fagmøter om temaet, der et bredt utvalg av forskere og fagmiljøer kom sammen for å presentere pågående prosjekter og diskutere kunnskapsbehov. Blant innspillene var et behov for felles kriterier for forskning og utforming av studier. Kunnskapsprogrammet har tatt initiativ til en slik konsensusprosess for felles terminologi og kriterier innen forskning på feltet, der relevante forskningsmiljøer og Helsedirektoratet deltar. I tillegg bidrar Kunnskapsprogrammet med støtte til primærforskning via en RCT på behandling av senfølger ledet fra AHUS.

Samarbeid med ulike aktører

Kunnskapsprogrammet har lagt til rette for samarbeid gjennom å involvere både aktører knyttet til programmet og fra andre fagmiljøer og institusjoner.

Fag- og brukergruppen

Kunnskapsprogrammets fag- og brukergruppe representerer et bredt spekter av fagmiljøer og brukere av kunnskap i hele landet. I løpet av 2020 og 2021 har de blitt invitert til tre innspillsmøter i regi av programmet. Her har programmets arbeid og planer blitt presentert for å få innspill og deltakerne har blitt invitert til å diskutere prioriterte problemstillinger og prosjekter for programmet, samt muligheter for nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Innspillene har blitt brukt av sekretariatet til videre prioritering, samt at innspillene har blitt oppsummert og delt med alle deltagerne fra møtene og andre fagmiljøer.

Fagsatsingene

I forbindelse med opprettelsen av fagsatsingene ble det organisert fem idémøter, hvor fag- og brukergruppen, styringsgruppen og andre relevante personer internt og eksternt ble invitert til å delta i diskusjon om problemstillinger, tilnærming og samarbeidsmuligheter, samt til å presentere relevante prosjekter utenfor FHI. Nå har fagsatsingene vært operative siden november 2020, og det foregår utstrakt samarbeid med andre aktører i alle satsingene, inkludert universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, direktorater, kommuner, bydeler og sykehus. 

Ekstern styringsgruppe

Programmets eksterne styringsgruppe er bredt sammensatt og bidrar både direkte og indirekte med å legge til rette for nasjonalt samarbeid gjennom jevnlige møter og oppdateringer. Styringsgruppen har foreslått en rekke initiativ, satsninger og konkrete samarbeid på tvers av institusjoner i Norge.

Andre

Programmet har også tilrettelagt for samarbeid gjennom kobling av ulike aktører og organisering av fagmøter og innspillsmøter ved behov. Noen eksempler er samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og FHI om en kasus-kontroll-studie, møte om teststrategier mellom NTNU, FHI og Oslo kommune, møte mellom Tromsø kommune og TISK-gruppen samt fagmøter om blant annet senfølger etter covid-19 og om vaksinering av barn og unge.