En viktig del av håndteringen av covid-19-pandemien har handlet om å styrke etterlevelsen av smittevernrådene og å sette inn tiltak for å redusere smitteoverføring. Smittereduserende adferd har vært avgjørende i innsatsen mot pandemien, og i hvilken grad befolkningen følger rådene og respekterer tiltakene har hatt stor innvirkning på infeksjonsfrekvensen og den totale dødeligheten. Samtidig varierer etterlevelsen av råd både geografisk, over tid, og mellom ulike grupper av befolkningen. Det har derfor vært et stort behov for egne norske undersøkelser og data, i tillegg til bedre nasjonal oversikt, samordning og samarbeid for å levere kunnskapen vi trenger.

Denne fagsatsingen har levert kunnskap om befolkningens etterlevelse av smittevernråd og om forhold som påvirker adferd i forbindelse med covid-19. Fylkeshelseundersøkelser om korona har blitt brukt til å studere generelle mønstre i hvordan befolkningen har mottatt smittevernråd og hvordan de etterlever disse. Satsingen har også gjennomført kvalitative undersøkelser blant ungdom og ulike minoritetsgrupper for å lære mer om disse gruppenes etterlevelse av råd. Fagsatsingen har også tatt i bruk stordata og har blant annet analysert korttransaksjonsdata sett opp mot innføring av tiltak på tvers av ulike steder, tider og sektorer. 

Om fagsatsingen

Målet med fagsatsingen er å gi kunnskap om befolkningens etterlevelse av råd, og om hvilke forhold som påvirker adferd og etterlevelse.

Eksempler på forhold som påvirker adferd kan være:

• Opplevd risiko for smitte eller sykdom.
• Bekymring for å bli smittet eller for å smitte andre.
• Skam knyttet til å være smittet.
• I hvilken grad folk vurderer at egen adferd faktisk påvirker egen og andres risiko og helse.
• Normer og sosial påvirkning på adferd.
• Kjennskap og nærhet til andre som har forhøyet risiko for å utvikle alvorlige forløp eller som har hatt alvorlige forløp.
• Tiltakstretthet i befolkningen.
• Tillit til myndighetene.
• Utforming av helsekommunikasjon knyttet til pandemien.

Eksempler på råd hvor etterlevelse vil undersøkes er:

• Bruk av munnbind.
• Avstands- og kontaktreduserende tiltak.
• Karantene- og isoleringsbestemmelser.
• Testing.
• Adferd ved symptomer.
• Smittevern på utesteder og restauranter.

I arbeidet med fagsatsningen vil vi benytte ulike metoder for å få bedre kunnskap om etterlevelse. Et eksempel på en datainnsamling knyttet til fagsatsningen er fylkeshelse-undersøkelser om korona. De ble gjennomført i Oslo, Vestland, Agder og Nordland. Vi vil bruke dataene til å studere generelle mønstre i hvordan befolkningen har mottatt smittevernråd og hvordan de etterlever disse. Vi vil identifisere brede grupper som strever mer med etterlevelse enn andre og hvilke barrierer som finnes for etterlevelse.

En rapport fra FHI viser at pandemien har rammet utenlandsfødte som bor i Norge hardere enn befolkningen for øvrig. Dette er grupper som er vanskelig å nå med spørreundersøkelser. Vi vil gjennomføre kvalitative undersøkelser blant ulike minoritetsgrupper for å lære mer om hvordan disse gruppene etterlever råd og hva som eventuelt er grunnen til at rådene ikke blir fulgt.

Smittespredningen har også vært høy blant ungdom, og tall fra fylkeshelse-undersøkelser om korona viser at de yngste aldersgruppene har større problemer med å holde god nok avstand til andre enn hva de eldste aldersgruppene har. Vi vil også gjennomføre kvalitative undersøkelser for å studere etterlevelse av smittevernråd blant ungdom og hva som kan gjøres for å øke etterlevelse blant disse.

Samarbeid

Samordning og samarbeid mellom en rekke fagmiljø i Norge er viktig for å fremskaffe mest mulig kunnskap på fagsatsingens tema. Kunnskapsproduksjon på feltet er metodisk utfordrende, og det er viktig at ikke befolkningen belastes unødvendig med bidrag til datainnsamling. Vi vil derfor legge vekt på å fremme effektive samarbeid nasjonalt på prioriterte tema. I tillegg vil vi skaffe oversikt over pågående initiativ nasjonalt, og finne nye muligheter for datainnsamling.

Prosjekter, aktiviteter og datakilder

• Fylkeshelse-undersøkelser om korona
• PANDRISK (uib.no) Ledes av Universitetet i Bergen
• Co-Mix Behaviour studien
• Kvalitative analyser
• Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)

Hovedleveranser i 2020–2021

• FHI-rapport om etterlevelse og holdninger til offisielle smittevernråd, opplevd engstelse, psykiske plager og endringer i sosiale kontakter etter landbakgrunn, basert på resultater fra undersøkelser i fire fylker under koronapandemien.
• Bidrag til FHI-rapport om holdninger til vaksine og etterlevelse av råd om sosial distansering og hygiene blant innvandrere i forbindelse med koronapandemien.
• Notat med oppsummering av funn om etterlevelse av smittevernråd i Norge, basert på rask litteraturoppsummering tilgjengeliggjort internt.
• Gjennomført studie på i alt 54 kvalitative dybdeintervjuer med personer med bakgrunn fra ni ulike land om etterlevelse av smittevernråd.
• Dynamisk tidslinje som ved bruk av stordata visualiserer mobilitet, smitte og innføring og avvikling av tiltak, som et mål på etterlevelse.
• Presentasjon til Helse- og omsorgsdepartementet 27. november 2020 med resultater om etterlevelse fra fylkeshelseundersøkelsene om korona.
• Presentasjon og oppsummeringsnotat delt med smittevernsområdet ved FHI med resultater om etterlevelse fra fylkeshelseundersøkelsene om korona.
• Kunnskap om hva befolkningen gjør for å unngå overføring av smitte: Populærvitenskapelig artikkel på fhi.no med sammendrag fra fylkeshelseundersøkelsene om korona.
• Lederen for fagsatsningen har deltatt aktivt i Verdens helseorganisasjons (WHO) «Policy Forum on Behavioural and Cultural Insights».

Fagsatsingen ledes av Øystein Vedaa og Tone Bruun.

Har du spørsmål?

Kontakt Øystein Vedaa