Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Personlighet, helse og sosiale faktorer – en longitudinell tvillingstudie»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Personlighet, helse og sosiale faktorer – en longitudinell tvillingstudie

Artikkel

Personlighet, helse og sosiale faktorer – en longitudinell tvillingstudie

Publisert

Denne artikkelen gir en oversikt over forskningsaktivitet og publikasjoner knyttet til en studie om personlighet, helse og sosiale faktorer blant 2000 tvillinger.

Colourbox
Colourbox

Denne artikkelen gir en oversikt over forskningsaktivitet og publikasjoner knyttet til en studie om personlighet, helse og sosiale faktorer blant 2000 tvillinger.


Av profesor Olav Vassend, Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Prosjektet er basert på data fra nesten 2000 tvillinger født mellom 1945 og 1960. Datainnsamlinger ble gjennomført i 2011 og 2016, og i tillegg benyttes data fra 1992-1998 (Q3). Forskningsgruppen består av Lotte Thomsen, Espen Røysamb, Nikolai Czajkowski og Olav Vassend. I tillegg kommer 4 PhD-studenter og 5 hovedoppgavestudenter, samt flere assosierte forskere som er eller har vært involvert i prosjektet.

De ulike del-prosjektene omhandler (1) politisk psykologi og moral psykologi, (2) helsepsykologi, (3) smerte og tannbehandlingsfrykt, (4) well-being og resiliens, samt (5) personlighetspsykologi. Hvert del-prosjekt beskrives kort nedenfor, og en fullstendig liste over publiserte arbeider og manuskripter som er sendt inn/til vurdering er vedlagt.

(1) Politisk/moral psykologi

Hvorfor utvikler mennesker forskjellige politiske holdninger? PhD-arbeidet til Thomas Haarklau Kleppestø har utforsket dette spørsmålet. I de klassiske samfunnsvitenskapene antar man ofte at politiske og sosiale holdninger oppstår gjennom en eller annen form for miljøeksponering. Studiene våre støtter imidlertid psykologiske teorier som hevder at politiske holdninger springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen. Vi finner at to generelle trekk som kalles autoritær personlighet (tendens til å samarbeide med inn-gruppen og følge tradisjonelle normer) og sosial dominansorientering (tendens til å ønske å dominere ut-grupper) er to hovedkilder til variasjon i politiske holdninger. Sammen kalles de sosio-relasjonelle trekk. De sosio-relasjonelle trekkene er viktige selv når vi vi kontrollerer for de klassiske fem store personlighetstrekkene (nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet for erfaring, omgjengelighet og planmessighet).

Vi formoder at disse resultatene peker mot at mennesker er utstyrt med et genetisk fundert ”atferdssyndrom” (sett av trekk som korrelerer på tvers over situasjoner) som er designet for å navigere i hierarkier og hvorvidt man skal, eller ikke skal, fordele territorium og ressurser. Dette syndromet produserer enten egalitære eller dominerende sosiale strategier og holdninger i et individ. Hvilken av disse strategiene som gir seg til kjenne i ulike individer, og blir selektert for av evolusjon, vil være avhengig av tid og sted (og vi foreslår derfor at den genetiske variasjonen vi her har identifisert opprettholdes av balanserende seleksjon).

I psykologien har flere fremmet den viktige ideen om at tilknytningen man utvikler til omsorgsgivere kan 1) vedvare inn i voksen alder, og 2) påvirke politiske holdninger. Vi finner ikke støtte for dette i vårt utvalg. Tilknytning hos voksne er i liten grad forklart av familiemiljøet man vokser opp i, og tilknytning har heller ikke noe å si for politiske holdninger. Derimot finner vi at både tilknytning og de sosio-relasjonelle trekkene er uavhengige (negative) kilder til om man stoler på andre, og om man er altruistisk og hjelpsom ovenfor andre. Vi foreslår derfor at tilknytning ikke er en del av det forannevnte atferdssyndromet som genererer politiske holdninger.

Nikolai Haahjem Eftedals PhD-avhandling utforsker opportunistisk tenkning om moral. Dette er tenkning som ikke er rettet mot å avdekke sannheten om moral, men i stedet å konstruere argumenter for hvorfor moralske prinsipper dikterer det man ønsker at de skal diktere i den aktuelle konteksten. En slik tenkning/orientering er naturligvis relevant for å forstå politiske holdninger. Et hovedfunn i dette arbeidet er påvisning av to moralske disposisjoner (trekk), begge med høy arvbarhet, som vedrører oppfatning av eller sensitivitet overfor urettferdighet. Det første trekket omfatter en mer prinsipiell sensitivitet for alle former for urettferdighet, mens det andre trekket har en mer instrumentell karakter som er relatert til urettferdighet som rammer en selv kombinert med mindre tilbøyelighet til å føle skyld og skam for urettferdighet som rammer andre, men som en selv har nytte av.

(2) Helsepsykologi

Flere arbeider har sett på sammenhenger mellom muskel-skjelettsmerter, angst- og depresjonssymptomer, tretthet/utmattelse (fatigue) og personlighetstrekk. Et generelt funn er at personlighetstrekket nevrotisisme (disposisjon for negative følelser og sårbarhet) er assosiert med selv-rapporterte kroppslige og psykiske helseplager. Arvbarheten for muskel-skjelettsmerter, angst-, depresjons- og fatigue-symptomer er gjennomgående ganske høy, og de tre symptomgruppene ser ut til å være relatert til hverandre primært via underliggende felles genetikk. Ett viktig unntak er sammenhengen mellom fatigue og muskel-skjelettsmerter, som er sterk og som synes å ha både genetiske og miljømessige årsaker.

(3) Smerte og tannbehandlingsfrykt

Tidligere studier i prosjektet har dokumentert store individuell forskjeller i og moderat arvbarhet for smertesensitivitet (eksperimentelt påført varme- og kuldesmerte). Senere studier har vist at tannbehandlingsfrykt er sterkt assosiert med behandlingsrelatert smerte (hvordan man vanligvis opplever tannbehandling), men ikke med basal smertesensitivitet. Sammenhengen mellom angst og smerte i tannbehandlingskontekst synes ikke å skyldes påvirkning fra nevrotisisme.

(4) Well-being og resiliens

Flere studier i prosjektet har undersøkt sammenhenger mellom subjektiv livskvalitet (well-being) og personlighetstrekk, og har kunnet bekrefte den kjente sammenhengen mellom well-being og personlighetstrekkene nevrotisisme og ekstroversjon (sosial, utadvendt orientering). Nye funn er at personlighetsfasettene angst og depresjon (under nevrotisisme) og positive emosjoner og aktivitet (under ekstroversjon) er sterkest assosiert med well-being. Disse 4 personlighets-fasettene er relatert til well-being primært via genetiske assosiasjoner, og i mindre grad miljømessige. Ulike former former for resiliens (’psykologisk motstandskraft’) synes også å være relatert til well-being og relaterte faktorer som positiv affekt, optimisme og livsmening. Slike tema studeres av Live Skow Hofgaard i et nytt PhD-prosjekt. Et annet interessant funn er at hverken sosial dominansorientering eller autoritær personlighetsdisposisjon har sammenheng med well-being i nevneverdig grad.

(5) Personlighetspsykologi

Nær sagt alle del-prosjektene nevnt ovenfor har inkludert personlighetstrekk som studievariabler. I en ny studie undersøker vi personlighetsstruktur basert på både fenotypiske, genetiske og miljømessige data. Analyser så langt tyder på at den kjente femfaktormodellen for personlighet ikke er så enkel og lett å tolke som mange forskere tidligere ville ha det til. Interessant nok ser det ut til at strukturen som fremkommer basert på genetiske data (genetiske korrelasjoner ) er den strukturen som samsvarer best med den opprinnelige femfaktormodellen. Når sosio-relasjonelle trekk (sosial dominans, tilknytning) tas inn i analysene, må en eller to nye faktorer legges til modellen (femfaktormodellen må utvides).

Publikasjoner

Artikler:

Eftedal, N. H., Kleppestø, T. H., Czajkowski, N. C., Sheehy-Skeffington, J., Røysamb, E., Vassend, O., Ystrom, E., & Thomsen, L. (submitted). Disentanging principled and opportunistic motives for reacting to injustice: A genetically informed exploration of justice sensitivity.

Eftedal, N. H., Kleppestø, T. H., Czajkowski, N. C., Eilertsen, E. M., Sheehy-Skeffington, J., Røysamb, E., Vassend, O., & Thomsen, L. (submitted). Causality and confounding between Right Wing Authoritarianism, education, and Socio-Economic Status; a twin study.

Hofgaard, L.S., Nes, R.B., & Røysamb, E. (submitted). Promotive and Preventive Resilience to Lifetime Cumulative Adversity: A Twin Study.

Kleppestø, T.H., Czajkowski, N.O., Vassend, O., Røysamb, E., Eftedal, N.H., Sheehy-Skeffington, J., Kunst, J.R., & Thomsen, L. (2019). Correlations between social dominance orientation and political attitudes reflect common genetic underpinnings. Proceedings of the National Academy of Sciences, 116(36), 17741-17746.

Kleppestø, T.H., Czajkowski, N.O.,Vassend, O., Røysamb,E., Eftedal, N.H., Sheehy-Skeffington, J., Ystrøm, E., Kunst, J.R., Gjerde, L.C., & Lotte Thomsen, L. (submitted). Attachment and politics are two functionally distinct systems, but both share genetics with interpersonal trust and altruism

Kleppestø, T.H., Czajkowski, N.O., Vassend, O., Røysamb, R., Eftedal, N.H., Sheehy-Skeffington, J., Ystrøm, E., Kunst, J.R., & Thomsen, L. (submitted). The socio-relational personality: The genetic underpinnings of right-wing authoritarianism and social dominance orientation explains prejudice beyond big five personality.

Løke, D., Løvstad, Andelic, N., Andersson, S., Eivind Ystrøm, E., & Vassend, O. (Submitted). Associations of fatigue symptoms to distress, pain and personality: A twin study of confounding and causal relations.

Røysamb, E., Nes, B.M., Czajkowski, N.O., & Vassend, O. (2018). Genetics, personality and wellbeing. A twin study of traits, facets and life satisfaction. Scientific Reports, 8, 12298.

Vassend, O., Orvik, B.H., Czajkowski, N.O., & Røysamb, E. (2016). Facets of neuroticism and musculoskeletal symptoms. A study of middle-aged twins. Norsk Epidemiologi, 26 (1-2), 47-56.

Vassend, O., Roysamb, E., Nielsen, C.S. (2011). Dental anxiety in relation to neuroticism and pain sensitivity. A twin study. Journal of Anxiety Disorders, 25(2), 302-308.

Vassend, O., Roysamb, E., Nielsen, C.S. (2012). Neuroticism and self-reported somatic health: A twin study. Psychology & Health, 27(1), 1-12.

Vassend, O., Roysamb. E., Nielsen C.S. (2013). Five-factor personality traits and pain sensitivity: A twin study. Pain, 154(5):722-728.

Vassend, O., Roysamb, E., Nielsen, C.S,, Czajkowski, N.O. (2017). Musculoskeletal complaints, anxiety-depression symptoms, and neuroticism: A study of middle-aged twins. Health Psychology, 36(8), 729-739.

Vassend O, Roysamb E, Nielsen CS, Czajkowski NO. 2018. Fatigue symptoms in relation to neuroticism, anxiety-depression, and musculoskeletal pain. A longitudinal twin study. PLoS One. 13(6):e0198594.

Vassend, O., Czajkowski, N.O., Roysamb, E., & Nielsen, C.S., (submitted). The role of neuroticism and treatment-related pain in dental anxiety. A twin study.

PhD-avhandlinger:

Haarklau Kleppestø, T. (submitted). The political animal: The roles of genetics, environments, evolution, attachment, and personality in the formation of political attitudes. PhD-avhandling, Universitetet i Oslo.

Eftedal, N.H. (submitted). Moral opportunism and the need to feel consistent; explorations using survey data and twin modeling. PhD-avhandling, Universitetet i Oslo.

Hoveoppgaver:

Hofgaard, L.S. (2019). Preventive and Promotive Resilience: A Twin Study of Interrelations and Predictors. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, UiO.

Orvik, B.H. (2015). Personlegdomstrekket nevrotisisme og subjektive muskel- og skjelettplager: Ein tvillingstudie. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, UiO.

Øyhus, C. & Madiha Ashraf, M. (2020). Tilfredshet og den autoritære personlighet: En tvillingstudie av sosiopolitiske og velværerelaterte konstrukter. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, UiO.