Hopp til innhold

Artikkel

Helseundersøkelsene i Oppland og Hedmark – OPPHED (2000-2001)

Publisert Oppdatert

I 2000 og 2001 gjennomførte Statens helseundersøkelser, i dag Nasjonalt folkehelseinstitutt, en helseundersøkelse i Hedmark og Oppland (OPPHED). Over 25 000 menn og kvinner fikk invitasjon til å delta. Vi samarbeidet med alle kommunene i de to fylkene om denne store befolkningsundersøkelsen.

I 2000 og 2001 gjennomførte Statens helseundersøkelser, i dag Nasjonalt folkehelseinstitutt, en helseundersøkelse i Hedmark og Oppland (OPPHED). Over 25 000 menn og kvinner fikk invitasjon til å delta. Vi samarbeidet med alle kommunene i de to fylkene om denne store befolkningsundersøkelsen.


Opplysningene fra helseundersøkelsen blir brukt til å lage en oversikt over hedmarkingene og opplendingenes helse. Dataene blir også brukt til medisinsk forskning for å få ny kunnskap om helse og sykdom. Dataene fra OPPHED inngår også i CONOR som er et nettverk av norske helseundersøkelser. Nasjonalt folkehelseinstitutt har databehandlingsansvaret for undersøkelsen.

Deltakere og fremmøte

Undersøkelsen omfattet seks aldersgrupper, det vil si personer født i 1985, 1970, 1960, 1955, 1940 og 1925. 15-åringene var også med men de svarte kun på spørreskjema på skolen.

Fremmøtet i Hedmark ble noenlunde likt, 57 prosent i Hedmark og 55 i Oppland. I Hedmark hadde Folldal kommune det høyeste fremmøtet med 73 prosent mens Hamar lå lavest med sine 51 prosent. Beste kommunen i Oppland ble Lom med hele 72 prosent, lengst ned på lista havnet Søndre Land og Gjøvik med sine 47 og 49 prosent. Disse fremmøtetallene omfatter alle årsklassene unntatt den yngste (15-åringene).

Spørreskjemaer

Deltakerne har fylt ut flere spørreskjema. Alle unntatt den eldste aldersgruppa har fylt ut det vi kaller hovedskjema. De eldste, det vil si personer født i 1925 har fylt ut eldreskjema. I undersøkelsen brukte vi også et såkalt tilleggsskjema.

Tilleggsundersøkelser

Det inngår også flere tilleggsundersøkelser i Helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark, OPPHED – tilleggsundersøkelser. Noen av undersøkelsene omfatter alle deltakerne i helseundersøkelsen, mens andre tilleggsundersøkelser gjelder bare for spesielle utvalg.

Noen av prosjektene i tilleggsundersøkelsene (oversikten gjelder ikke for tilleggsundersøkelser på ungdom)

Bruk av internett og mobiltelefon

  • Hvem omfattes? Alle aldersgrupper samt alle 20 og 25-åringer i Oppland og Hedmark.
  • Hva går undersøkelsen ut på? Spørsmål på eget tilleggsskjema. 20- og 25-åringer blir ikke innkalt til helsesjekk, men skal i tillegg til det egne tilleggsskjemaet også svare på et utvalg av spørsmålene fra hovedskjemaet og hovedtilleggsskjemaet.
  • Prosjektleder: Bjarte Rekdal, Høgskolen i Oslo

Stikkord:

  • Er vi i ferd med å få en generasjon nordmenn som bare må ha sin daglige dose med internett?
  • Hva bruker de internett til og hvor mye tid per dag brukes til de ulike tingene?
  • Chatter de og får de seg nye venner via nettet?
  • Hvordan ser internettbrukerne på livet sitt? (for eksempel selvtilliten, hvordan ser de på sin egen fremtid, hvilket sosialt liv har de osv)
  • Hvor mye bruker de mobiltelefonen?
  • Synes de at mobiltelefonen gjør dem altfor tilgjengelig?
  • Foretrekker de å sende tekstmeldinger istedenfor å ta en samtale?

Nedsatt nyrefunksjon

  • Hvem omfattes? Alle voksne deltakere i Oppland.
  • Hva går undersøkelsen ut på? Innhente kreatininverdier ved å analysere blodprøvene samt bruke opplysninger fra hovedskjema og egne spørsmål på tilleggsskjema.
  • Prosjektleder:Jens Kronborg, Oppland Sentralsykehus Lillehammer.

Stikkord

  • I likhet med resten av den vestlige verden har det også i Norge vært en økning i antall nye tilfeller av nedsatt nyrefunksjon.
  • Det er store regionale forskjeller i antall pasienter som er til behandling for denne lidelsen.
  • Undersøkelsen vil finne ut hvor mange det er som har nedsatt nyrefunksjon i de utvalgte aldersgruppene i Oppland.
  • Se på sammenhengen mellom nyrefunksjon og andre faktorer, blant annet kolesterol, blodtrykk kroppsmasseindeks, kjønn og alder
  • Ved tidlig diagnostisering og god oppfølging kan man i del tilfeller unngå den svært ressurskrevende dialysebehandlingen.

Multippel sklerose (MS)

  • Hvem omfattes? Alle voksne deltakere i Oppland.
  • Hva går undersøkelsen ut på? Analysere opplysninger fra hovedskjema samt egne spørsmål på tilleggsskjema.
  • Prosjektleder: Geir Risberg, Oppland Sentralsykehus, avdeling Gjøvik.

Stikkord:

  • Oppland ligger på Norgestoppen når det gjelder andelen uføre og døde som følge av MS. Undersøkelsen vil derfor innhente informasjon om en del forhold rundt multippel sklerose i Oppland.
  • Det har vist seg at MS-pasienter har lavere livskvalitet sammenlignet med funksjonshemmede for øvrig i befolkningen.
  • Data fra undersøkelsen vil gjøre det mulig å sammenholde en del generelle faktorer blant MS-rammede med de samme forhold i normal-befolkningen, og i forhold til personer som er rammet av andre lidelser. Eksempler på slike forhold er: bruk av helsetjenester, oppvekst og tilhørighet, ernæring, utdanning, arbeid, trygd, familie og venner, bruk av medisiner, helse og husdyr.
  • Data fra OPPHED skal sammenholdes med data som samles inn i forbindelse med et større oppfølgingsprogram av MS-pasienter i Oppland.

Kostdagbok

  • Hvem omfattes? Voksne deltakere som ble rekruttert på venterommet da undersøkelsesbussen stod på Gjøvik.
  • Hva går undersøkelsen ut på? Analyse av blodprøver og opplysninger fra hovedskjema samt data fra syv dager kostholdsdagboken som deltakerne skriver hjemme.
  • Prosjektleder: Kari Solvoll, Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo.

Stikkord:

  • Teste ut omkostdagbok brukt over syv dager vil egne seg for innsamling av kostholdsdata i grupper av voksne og kvinner og menn.
  • Deltakerne får utdelt prekodete kostdagbøker der de kan fylle inn tall for mengder av konsumert av ulike matvarer/retter.

Epilepsi

  • Hvem omfattes? Alle voksne deltakere i Oppland.
  • Hva går undersøkelsen ut på? Analyse av opplysninger fra hovedskjema samt egne spørsmål på tilleggsskjema.
  • Prosjektleder: Torleiv Svendsen, Oppland Sentralsykehus Lillehammer.

Stikkord:

  • Det er ikke gjort noen større undersøkelser på epilepsi i Norge siden 1950-tallet.
  • Man regner med at det finnes om lag 2000 personer med denne lidelsen i Oppland.
  • Undersøkelsen skal kartlegge en del forhold rundt epilepsi i Oppland. For eksempel hvor stor andel av epileptikere har kjent årsak til sin epilepsi? Hvor mange er det som ikke oppnår anfallsfrihet med dagens behandling? Hvordan er medikamentbruken hos epileptikere i Oppland?

Tarmplager

  • Hvem omfattes? Alle voksne deltakere i Oppland.
  • Hva går undersøkelsen ut på? Analyse av blodprøver og opplysninger fra hovedskjema samt egne spørsmål på tilleggsskjema.
  • Prosjektledere: Per Farup og Per Vandvik, Oppland Sentralsykehus avdeling Gjøvik.

Stikkord:

  • Undersøkelsen vil fange opp pasienter med irritabel tarm syndrom, men som ikke har oppsøkt lege for sine plager.
  • Ut fra opplysningene på hovedskjema vil det bli sett nærmere på om det er spesielle faktorer som går igjen hos personer med irritabel tarm. Dataene fra OPPHED skal også samkjøres med et annet forskningsprosjekt foretatt på tarmplager.

Resultater

Hedmark

Her finner du resultater fra selve hovedundersøkelsen i Hedmark, se informasjon lenger nede på siden når det gjelder resultater fra tilleggsundersøkelsene.

Oppland

Her finner du resultatene fra selve hovedundersøkelsen i Oppland. Se informasjon lenger nede på siden når det gjelder resultater fra tilleggsundersøkelsene.

Ungdomsundersøkelsen i Hedmark og Oppland

Ungdomsundersøkelser i Hedmark og Oppland er kun spørreundersøkelser.

Forskning og data