Hopp til innhold

Artikkel

Koronaundersøkelse i Agder og Nordland juni 2020

Publisert

20 000 voksne innbyggere i Agder og Nordland er invitert til en spørreundersøkelse om livskvalitet og smittevern-atferd under koronapandemien.

20 000 voksne innbyggere i Agder og Nordland er invitert til en spørreundersøkelse om livskvalitet og smittevern-atferd under koronapandemien.


Undersøkelsen tar for seg reaksjoner på koronapandemien og herunder spørsmål som:

  • Hvilke følger har pandemien hatt for bruken av helsetjenester?
  • Hvordan har pandemien påvirket livskvaliteten?
  • I hvilken grad følger vi myndighetenes råd, og hvordan oppfatter vi myndighetenes informasjon? 

Folkehelseinstituttet gjennomfører undersøkelsen i samarbeid med SINTEF. Undersøkelsen gjennomføres i fylkene Agder og Nordland. Disse to er valgt fordi det i løpet av 2019 og 2020 ble gjennomført folkehelseundersøkelser her. Et utvalg av dem som svarte på folkehelseundersøkelsene, er invitert til "korona-undersøkelsen".  

Praktisk informasjon for deltakerne

Undersøkelsen starter onsdag 3. juni og varer frem til onsdag 17. juni. Invitasjoner er sendt på epost og sms. Det er bare dem som har fått invitasjon, som kan delta i undersøkelsen. 

Kontaktinformasjon

Dersom du har fått invitasjon og har spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt med Folkehelseinstituttet på e-post: fylkeshelseundersokelser@fhi.no eller på telefon 2107 6234 (Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal, prosjektkoordinator) eller 2107 8834 (Øystein Vedaa, prosjektleder), på hverdager mellom kl. 9-15.   

Publisering av resultatene

Resultatene vil bli publisert på Folkehelseinstituttets nettsider og i vitenskapelige tidsskrifter. 

Bakgrunn for undersøkelsen

Fra midten av februar 2020 har helsemyndighetene og regjeringen informert om koronapandemien.

Massemedier er en viktig arena for helsemyndighetenes kommunikasjon til publikum om utviklingen av pandemien, for informasjon om råd for å redusere risikoen for å bli smittet eller infisere andre, og for informasjon om tiltak.

Helsemyndighetenes kommunikasjon til publikum kan sees på som en omfattende helseundervisningskampanje som tar sikte på å redusere spredningen av viruset. Selv om informasjonen som er kommunisert fra helsemyndighetene ikke er ment å skape frykt, men har som hensikt å redusere spredningen av viruset gjennom atferdsendring, er sannsynligvis frykten for å bli smittet og frykten for å smitte andre de viktigste motivene bak atferdsendringene. 

Et viktig spørsmål er om økt frykt for koronaviruset også medfører økt atferdsendring. Det vil si at jo mer vi frykter sykdommen, desto mer vil vi følge smittevernsrådene. Eller ikke? Forskningen har ikke klare svar på dette. Andre studier har vist at et moderat fryktnivå kanskje er mer effektivt når det gjelder å endre atferd i ønsket retning.  

Atferdsendring er også et resultat av i hvilken grad rådene og tiltakene blir oppfattet som effektive, og om tiltakene oppfattes som gjennomførbare.  

Å forsøke å endre folks atferd for å bedre folkehelsen er ikke noe nytt. I årtier har man for eksempel hatt kampanjer mot røyking og narkotikabruk. Vi vet fremdeles ikke nok om hva som er de mest effektive strategiene.   

Koronaviruspandemien er kanskje den største utfordringen for det norske samfunnet siden den annen verdenskrig og behovet for god og hensiktsmessig kommunikasjon er stort. 

Mål for prosjektet

Dette forskningsprosjektet vil gi oss ny kunnskap om effektiv kommunikasjon av råd og tiltak til befolkningen.  

Et annet mål er å se på endringer i livskvalitet. Endringer kan måles ved å sammenlikne med resultatene fra folkehelseundersøkelsene i Agder og Nordland i 2019 og 2020. 

Livskvalitet er sammensatt av flere faktorer, fra personlig økonomisk situasjon til om man opplever glede og mestring i hverdagen. Vi forventer at omfattende og inngripende tiltak i samfunnet påvirker livskvaliteten.

Det er for eksempel rimelig å anta at ensomheten har økt på grunn av isolasjon og manglende sosialt samvær. Men det kan også være sider ved livskvaliteten som endrer seg i positiv retning. For eksempel kan det tenkes at skolestenging og hjemmekontor har ført til mindre stress, mer tid med familien og at man i større grad opplever mening og gode relasjoner.  

Hvordan folks livskvalitet endrer seg er viktig for å forstå effekten av koronatiltak utover de rent økonomiske og helsemessige aspektene. 

Innhold på denne siden