Senteret skal:

• gi en overordnet analyse av forekomsten av dødsårsaker og sykdommer
• beregne sykdomsbyrden som helsetap og tapte leveår
• belyse hvilke risikofaktorer som har størst betydning for sykdomsbyrden

Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og helseanalyse er ett av Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag. Senteret for sykdomsbyrde ble opprettet i 2015, fordi vi manglet en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge. Hittil har helseanalyser ofte blitt fokusert på områder hvor vi har hatt best data, nemlig dødelighet, mens forekomsten og betydningen av mange sykdommer vi lever med, ikke alltid har fått samme oppmerksomhet.

Senter for sykdomsbyrde analyserer data for Norge som en del av det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, Global Burden of Disease. Sykdomsbyrdeprosjektet gjør det mulig å følge med på helsetilstanden og sykdommer over tid i 188 land, blant andre Norge.

Sammenligner på tvers

Sykdomsbyrdemetodene har som mål å kunne sammenligne og telle opp forskjellige «helseskjebner» som ikke umiddelbart lar seg sammenligne på samme skala: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å ha diabetes sammenlignet med byrden av å være skadet eller dø i trafikken.

Sykdomsbyrdeprosjektet benytter videre data fra andre land, så nær Norge som mulig, dersom norske data ikke er tilgjengelige eller er mangelfulle. Sykdomsbyrdeanalyser utført for Norge vil også gjennomgås av helseeksperter på deres respektive fagområder. Uavhengige beskrivelser av utviklingen og forekomsten av ulike sykdommer og lidelser blir gitt. Denne tilnærmingen kan svare til behovet for en helhetlig helseoversikt, og har fordelen av å kunne sammenlikne mellom regioner, over tid og mellom befolkningsgrupper.

Flere muligheter

Senteret analyserer sykdomsbyrde på fylkes- eller regionalt nivå. Norge er ett av få land som kan koble data fra ulike helseregistre, og vi ønsker å analysere hvordan sykdomsbyrde fordeler seg i befolkningen etter for eksempel utdanning og inntekt.

Stadig flere land tar i bruk sykdomsbyrdeanalyser. Senteret er med på å utvikle metoder og bruke sykdomsbyrdeanalyser som støtteverktøy når intervensjoner i folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgstjenestene skal vurderes, og utføre framskrivninger om helsetilstanden og helsetilbudet og gjøre helseøkonomiske beregninger.

Senteret deltar i nordisk, europeisk og global forskningssamarbeid på sykdomsbyrde. I dette arbeidet har vi spesiell kompetanse på overvekt og fedme, demens, arbeidsforhold, familiekomposisjon og livsstil.

FN evaluerer tusenårsmålene og legger grunnlaget for å gjennomføre de nye bærekraftmålene – Sustainable Development Goals. I disse prosessene bidrar sykdomsbyrdeanalyser med kunnskap, globalt som i Norge. Sykdomsbyrdeanalyser benyttes også til å evaluere Verdens helseorganisasjons 25x25 mål for ikke-smittsomme sykdommer: innen 2025 redusere tidlig død forårsaket av kreft, hjertekarsykdom, diabetes og lungesykdom med 25 prosent. Dette målet er også implementert i norsk helsepolitikk.

Aktiviteter ved Senter for sykdomsbyrde

• Utviklet det norske sykdomsbyrdeprosjektet gjennom samarbeid med Global Burden of Disease (GBD) prosjektet ved Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington, Seattle
• Identifisert norske datakilder til det globale prosjektet.
• Publisert artikler med norske data som kan benyttes i det globale prosjektet.
• Bidratt til arbeid med stortingsmeldinger og høringssvar.
• Bidratt som land-eksperter i GBD 2013 og GBD 2015.
• Laget eget kapittel om sykdomsbyrde i Folkehelserapporten.
• Publisert flere vitenskapelige artikler innenfor sykdomsbyrde-forskernes tidligere forskningsfelt.
• Midler til forskning om fedme fra Norges forskningsråd (Unge forskertalenter, prosjekt 250335): The burden of obesity in Norway: morbidity, mortality, health service use and productivity loss (Jonas Kinge).
• I et samarbeid med totalt 28 FHI-forskere publisert FHI-rapport 2016:1 «Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013» basert på resultatene for Norge fra GBD 2013.

Se liste over faste medarbeidere  

Samarbeid med det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet

Forskerne i Senter for sykdomsbyrde bidrar som land-eksperter i det internasjonale Global Burden of Disease-prosjektet som ledes fra Institute for Health Metrics and Evaluation ved University of Washington i Seattle. GBD 2013 ble publisert i en serie artikler i Lancet i 2015. Forskerne ved Sykdomsbyrdesenteret er medforfattere i disse publikasjonene. Sentermedarbeidere deltar tilsvarende i GBD 2015 som skal publiseres i en ny serie artikler i Lancet i 2016. 

Global Burden of Disease prosjektet startet som et samarbeidsprosjekt mellom Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon tidlig på 1990-tallet. De første globale oversikter over dødelighet, helsetap og risikofaktorer i verdens befolkning ble publisert i 1993. Prosjektet ble videreført i regi av WHO mot slutten av 1990-tallet, med publisering av The World Health Report i 2002.

Rapporten ble oppdatert i 2004. Siden 2007 har GBD vært koordinert fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington, Seattle, USA. Samme år ble omfanget av GBD-prosjektet kraftig utvidet, ved å inkludere flere sykdommer, land og befolkningsgrupper. Prosjektet gjennomføres nå i samarbeid med mer enn 1 100 forskere fra over 110 land.