RUSS-2019 En studie blant deltakere på tre store russesamlinger vår 2019
Prosjekt
|Oppdatert
Vi ønsker å undersøke hvilke rusmiddelerfaringer skoleelevene har gjort seg før russetiden begynner, hvilke forventninger de har og hva de erfarer under disse ukene.
Sammendrag
Bakgrunn og målsetting
Rekreasjonsbruk av rusmidler blant unge voksne gir som kjent økt risiko for negative konsekvenser. Disse kan være av helsemessig, sosiale og/eller økonomisk karakter. Akutte skader inkluderer faktorer som vold, ruspåvirket kjøring, uønsket seksuell risikoatferd, mens mer langsiktige skader kan manifestere seg gjennom fysiske og psykiske plager, skole drop-out, redusert deltakelse og ytelse i utdannelse og arbeidsliv, rusmiddelavhengighet osv.
Unge voksne er en spesiell interessant gruppe fordi mange erfaringer og vaner som etableres her vil følge dem videre i livet. Russetiden er en kort periode i denne sammenheng. Den er likevel interessant og viktig fordi festing og rusmiddelbruk er en sentral del av disse ukene. Vi ønsker å undersøke hvilke rusmiddelerfaringer skoleelevene har gjort seg før russetiden begynner, hvilke forventninger de har og hva de erfarer under disse ukene.
Det er generelt lite kunnskap, både nasjonalt og internasjonalt, om bruk av illegale rusmidler og alkohol målt med biologiske markører blant unge mennesker. Norge har vært relativt tidlig ute med denne type datainnsamling, og gjennomførte i 2014 den første undersøkelsen blant ca. 1100 deltakere rekruttert utenfor 12 ulike utesteder i Oslo. Resultatet viste at en svært høy andel av deltakerne hadde erfaring med bruk av illegale rusmidler (2 av 3 hadde prøvd ett eller flere slike stoffer noen gang) og nesten halvparten oppga at de hadde brukt illegale rusmidler siste 12 måneder. Salivaprøvene viste at 25% testet positivt på ett eller flere illegale stoffer, med andre ord hadde 1 av 4 hadde inntatt stoffene relativt nylig (de fleste trolig få timer før de avga spyttprøven). Mer enn 90 prosent hadde også en målbar promille. Biologiske markører har vist seg å være et nyttig supplement til register- og selvrapportert informasjon, og det er en styrke ved studien av vi har mulighet til å benytte ulike typer av datakilder.
Rekruttering til studien foregikk på russens egen arena, nærmere bestemt på større russetreff som arrangeres under russetiden. Det å rekruttere der ungdom oppholder seg og også inkludere mer objektive mål for bruken (biologiske markører), har flere fordeler sammenlignet med tidligere spørreundersøkelser i den generelle befolkningen (surveystudier). Surveystudier som er gjennomført i ungdomspopulasjonene har utfordringer knyttet til fallende responsrater, seleksjonsproblematikk og de er generelt sårbare for sosialt ønskverdige responser. Den foreliggende studien vil kunne gi et bedre bilde av hvilke rusmidler som blir konsumert blant unge voksne før og under russetiden og vil også kunne gi informasjon om hvilke demografiske grupper som bruker de ulike rusmidlene. Dette er informasjon som vil være et nyttig i indikativ forebyggingsvirksomhet.
Prosjektet vil dessuten kunne gi viktige vitenskapelige bidrag ettersom det fremdeles er relativt få publiserte studier som systematisk har målt forekomst av rusbruk ved hjelp av salivaprøver.
Prosjektleder
Anne Line Bretteville-Jensen, Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Linn Gjersing, Oslo universitetssykehus HF
Hallvard Gjerde, Oslo universitetssykehus HF
Jasmina Burdzovic, Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet
Start
01.08.2019
Slutt
01.11.2019
Status
Pågående
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet